Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
I SKORPIONENS TEGN
Astrologiens opprinnelse og utvikling. Skorpionen som mytologisk symbol. Fortellingen om Orion.
I dag går solen inn i skorpionen, det åttende stjernetegn i dyrekretsen. Banen solen følger på himmelen gjennom et år, går gjennom stjernebildene Skytten, Steinbukken, Vannmannen, Fiskene, Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten – og altså Skorpionen. I astrologien er det helt avgjørende hvilket tegn solen står plassert i. Altså tilsynelatende plassert i, sett fra jorden.

Astrologi, stjernelære, er studiet av tenkte forbindelser mellom himmellegemene og menneskelivets skjebne. En astrologs oppgave er å tolke disse forbindelsene ved hjelp av et skjema som viser himmellegemenes posisjon på et bestemt sted til en bestemt tid (horoskop). Gjennom det lager astrologen et bilde av et menneskes personlighet og muligheter.

Astrologi forekom i oldtidens Egypt, Mesopotamia, Persia, Hellas, India, Kina og Mexico. Slik vi kjenner den, går den tilbake til sumerisk-babylonsk kultur rundt 1800 år f.Kr. Gudene meddelte seg gjennom bestemte tegn og varsler. Om man ønsket å finne ut av budskapene, måtte man lære seg å tolke. Det var to hovedformer for varseltolkning, begge krevde ekspertise, den ene var å finne mønstre i dyreinnvoller, den andre astrologi. Prestene kikket opp og fant at det der oppe hadde sammenheng med det her nede. De fikk stor makt. Astrologien spredde seg til Hellas. Astronomen Klaudios Ptolemaios (Alexandria rundt 140 e.Kr.) produserte et samleverk med oversikt over tidens astronomiske kunnskaper, et system med Jorden som universets midtpunkt. Det er her det står om de tolv dyrekretsene astrologien fortsatt bygger på. Stjernebildene er (selvsagt) sett og tolket fra jordens ståsted, og mange av dem ligger millioner av lysår fra hverandre. Man kan altså innvende at hvorfor i all verden skulle stjerner på denne avstanden bry seg om hva som skjer på jorden i det hele tatt, men astrologien stiller ikke den slags spørsmål, dens mening ligger på et annet plan.

Berømte og beryktede romerske keisere var opptatt av astrologi, Keiser Augustus lot prege en mynt med sitt eget stjernetegn, Steinbukken. I renessansen ble det nytt oppsving. Den danske astronomen Tyco Brahe var også dansk hoffastrolog. For å innordne seg tidens korrekte kristendom, sa han: ”Stjernene styrer menneskeskjebnen, men Gud styrer stjernene”. Pionerastronomen Johannes Kepler, som fant lovene for planetenes bevegelse og bidro til forståelse av gravitasjonen, stilte også horoskop. Ja, og Isaac Newton var også astrolog. Astrologi var et universitetsfag, den siste lærestolen hadde professor Pfaff ved universitetet i Erlangen i Tyskland helt frem til 1816.

Det forteller noe om astrologiens seiglivethet at i det herrens år 1975 kom 186 ledende vitenskapsmenn, blant dem 19 nobelprisvinnere, sammen og underskrev et manifest som avviser astrologi. Det var fullstendig virkningsløst. Den lever og blomstrer fortsatt, som underholdning i avisspalter, spåteknikk, rådgivning og ledd inativ terapi.

Solen går inn i Skorpionens tegn. De fleste skorpionarter finnes i tropene, noen få i Sør-Europa og Nord-Afrika. Lengden varierer fra halvannen til 20 cm, og den smale bakdelen ender i en giftbrodd. Foran har den klo-sakser den holder byttet sitt fast med, stort sett insekter. Forrest sitter to tangformede klør som river byttet i stykker før saften suges opp. Noen få arter, langt fra de fleste, som vi skremmes til å tro, har en nervegift som kan lamme åndedrettsorganene og dermed være dødelig for mennesker. Skorpionene er ensomme, usosiale, lyssky dyr som liker seg i mørke kroker og om natten.

I Hellas fortalte de denne historien:

Jegeren Orion var den vakreste mannen som levde. På øya Chios forelsket han seg i Merope, datter av Oenopion. Oenopion hadde lovet Orion sin datter om han ville befri øya fra de farlige villdyrene. Orion drepte det ene dyret etter det andre og sendte Merope en ny pels hver kveld. Men da oppgaven var fullført, sa Oenopion at det ennå var mange farlige dyr i fjellene: løver, bjørner og ulver. Saken var at han ville ikke gi fra seg datteren. Han var selv forelsket i henne. Dette forsto Orion, og en kveld drakk han seg full på Oenopions vin, brøt seg inn i Meropes soverom og tvang henne til samleie. Ved daggry sørget Oenopion for å forsyne Orion med så mye vin til han sovnet, stakk ut øynene hans og forlot ham på stranden. Et orakel sa at den blinde ville få tilbake synet om han reiste østover og vendte øynene mot det punktet i havet der solen står opp. Orion rodde til østen der Eos, morgenrøden, ble forelsket i ham, og Helios, solen, ga ham synet tilbake. Orion dro så tilbake til Chios for å hevne seg på Oenopion, som ikke var å se noe sted. Orion dro til Kreta for å lete der, men der traff han Artemis, jaktens gudinne, som overtalte ham til å jakte sammen med henne istedenfor å lete etter den feige Oenopion. Artemis’ tvillingbror Apollon likte ikke dette, gikk til Moder Jord og fikk en fryktelig skorpion til å forfølge Orion. Orion angrep skorpionen, først med piler, så med sverd, men fant ut at dens panser var ugjennomtrengelig for ethvert våpen. Da la Orion på svøm mot Delos der han håpet Eos ville beskytte ham. Men Apollon fikk Artemis til å tro at Orions hode i havet hvor han svømte, var hodet til en skurk som hun burde drepe. Slik tok hun livet av Orion som hun likte så godt. Straks satte hun hans bilde blant stjernene, evig forfulgt av skorpionen.

Dermed er ringen sluttet, igjen havnet vi blant stjernene. Solen går inn i Skorpionens tegn. ”Stjernetegnet gjemmer og hemmeligholder sine følelser og utsondrer en enorm erotisk tiltrekningskraft,” står det på et tilfeldig internetsted med astrologi. Det dødelige dramaet om Orion er mer interessant som fortelling, men de menneskelige spenninger og lengsler som ligger til grunn, er de samme.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no