Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
Om den irske biskopen som beregnet datoen for skapelsen og om muligheten for at Profeten Jonas bok er ironisk ment.
Religionshistoriker Edwin M. Good skrev i 1965 boken ”Ironien i Det gamle testamentet.” I den gjennomgår han det ene eksemplet etter det andre på tekster han mener bare kan forstås ironisk. Og argumenterer temmelig overbevisende.

Men først til et skrift som kom 315 år tidligere. Den irske biskop James Ussher utga i 1650 ”Verdens Historie” på noe over 1600 sider. Den tar for seg tidsepoken fra Adam og Evas fall i Edens hage til Jerusalems fall i år 70 e.Kr. Det ligger et mangeårig, grundig forskningsarbeid bak denne boken, ikke minst av oldtidens kulturer, ulike kalendre og måter å måle tid på. Ussher kom frem at Farao lot jødefolket dra ut av Egypt under Moses’ ledelse i 1491 f. Kr., at syndfloden skjedde i 2348 før Kristus, og at skapelsen av universet, ja den foregikk år 4004 før Kristi fødsel 22. oktober klokken åtte. Ussher var ekspert på semittiske språk og Irlands fremste kirkeleder. Dateringen av universets alder var allment godtatt i vesten helt frem til 1800-tallet.

Anslaget, gjort av en fremstående geistlig akademiker med respektert bakgrunn, gjennomarbeidet og godt begrunnet, blir i dag sett på som en kuriositet , inkludert teologer og de aller fleste troende. De hellige tekstenes verdi ligger ikke på det vitenskapelige området: Vitenskapens sannheter er produkter av sin tid og er gjenstand for stadige endringer. Noen går imidlertid over fra å være antagelser til å bli fakta. Jorden er rund. Universet er atskillig eldre enn 6000 år. De religiøse sannhetene ligger på et annet plan, et plan der vitenskapen slik vi har kjent den til nå, kommer til kort. Når den populære biolog Richard Dawkins kaller Gud en vrangforestilling, gjør han samme type tabbe som Ussher, med motsatt fortegn. Dawkins krever, liksom Ussher, indirekte, sannhetsmonopol på alt. Ussher kan imidlertid unnskyldes med sin tids forutsetninger. Dawkins, som på sin side har hele verdensbiblioteket tilgjengelig, gjør ikke et eneste forsøk på å behandle de mytiske størrelsene som tilhørende en realitet i den menneskelige psyke, men går i 1800-tallets felle og ser dem som interessante misforståelser. Heller ikke diskuterer han grunnleggende erkjennelsesfilosofiske problemstillinger, for dette tilhører deler av vitenskapen som ikke passer med hans argumentasjon.

Til bibelen! Det kommer altså an på hvordan man leser teksten. Kirkefader Origenes opererte med tre tolkningstyper av Bibelen: Den historiske, altså bokstavelige (Ussher) den moralske, der vi trekker ut og tolker det vi har bruk for til å bli bedre mennesker og ikke er så nøye med resten – og den mystiske eller allegoriske, som går ut fra at hele Skriften, også Det gamle testamentet, i bunn og grunn handler om Kristus og Kristusmysteriet. Dette åpner for den symbolske tolkning. Syndefallet har ikke nødvendigvis foregått historisk, fortellingen er et bilde på menneskets eksistensielle situasjon.

De fleste lærde innfallsvinklene til Det gamle testamentet er nokså forutsigbare, men det fins så absolutt unntak. Edwin M. Good har altså forsøkt å vise verden all den ironien som fins i Det gamle testamentet. Men først: Hva er egentlig ironi?

I det gamle Hellas ble det i komedieteatret spilt ut en fabel om Alazon, en pompøs tosk og latterlig skrytepave som later som om han er noe mer enn det han er, og hans antagonist Iron, den slue som gjør seg mindre og dummere enn han er. De har en konflikt seg imellom, som ender med at Alazons skryteboble sprekker og Iron triumferer. Publikum vet hvem som er bedrageren. Det komiske ligger i å se Alazon avslørt av den Iron-iske mannen.

Ironi spiller på avstanden mellom falske forestillinger og virkelighet. Chaplin var en inkarnasjon av Iron, en liten, upretensiøs mann som til syvende og sist alltid kom ut som seierherre. Donald Duck er en Alazon, blåser ofte seg selv opp og blir ydmyket hver gang, men spretter stadig opp igjen. Good har flere eksempler på det han oppfatter som ironi i Det gamle testamentet, vi skal konsentrere oss om den lille profetboken Jona.

Herren kalte Jona: ”Dra til Ninive og rop ut over hele byen at jeg har sett ondskapen der!” Alle visste om Ninives luksus og utskeielser. Men Jona ville ikke. Jona flyktet fra Herren til et skip som skulle til Tarsis i det fjerne Spania. Det blåste opp til storm. Sjømennene ble redde. De hadde skikken at de kastet lodd for å få vite hvem som var skyld i ulykker. Loddet falt på Jona, som fortalte dem at han var hebreer og dyrket Himmelens Gud, og om kallet og flukten. Sjømennene ble enda reddere. Jona sa: ”Kast meg i havet, så stilner det! For det er for min skyld det stormer.” De forsøkte å ro til land, men det ble verre. Da ropte de til Herren og kastet Jona på sjøen. Havet ble stille. Herren sendte en stor fisk som slukte Jona. Han var i fiskens buk tre dager og tre netter og ba og takket og angret seg inne i fisken. Fisken spydde ham på land, og Herren ba ham igjen dra til Ninive. Nå dro Jona til byen og ropte: ”Om førti dager skal Ninive legges i grus!” Da begynte folket der å faste og kle seg i botsdrakt. Også kongen reiste seg fra tronstolen, tok av seg kongekappen og satte seg i støvet. Og hans bud lød:” Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe skal spise noe de skal ikke gå på beite og ikke drikke vann. Men de skal kle seg i botsdrakt, både mennesker og dyr, og rope til Gud av all makt og vende om fra sin onde ferd og den urett de gjør. ”
Slik vendte de om. Gud så det og endret sin plan.

Boken skiller seg ut fra alle de andre profetbøkene ved at den er en fortelling, ikke en samling spådommer. Noen tolker den allegorisk, syndens Babylon er fisken som vil sluke Israel. Andre ser den som en moralsk lignelse. Men fortellingen, skriver Edwin M. Good, er satire! Jona velger å ikke følge Herrens befaling. Ninive er et sted profetene frykter, Han skynder seg å reise i motsatt retning, så langt bort fra Jahve som mulig. Men det er Gud som styrer havet. Jona angrer seg og ber, ikke i et tempel, men i en fisk. Så drar han til Ninive og omvender befolkningen med en eneste setning. Aldri har noen predikant hatt slik suksess! Til og med geiter og kyr kler seg i botsdrakt og angrer. Dette, skriver Good, er et portrett av profeten for å latterliggjøre ham.

Tradisjonelt har det vært akseptert å bokstavfortolke inntil det absurde, som at skapelsen skal ha foregått på dagens dato år 4002 f.Kr. Men at en profetbok skulle være ironisk ment, har vært så utenkelig at ingen har våget å forestille seg muligheten. Det betyr ikke at den bør utelukkes.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20171025

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no