Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
Hunerne og deres plass i norrøn og kristen sagndiktning.
Rundt 200 før Kristus sto nomadefolket xiongnu på høyden av sin makt i Mongolia. Det innevarslet hunernes inntreden i historien, i århundrer beryktet som så ville og grusomme krigere at vi ikke engang våget å dikte opp menn som var sterke nok til å slåss mot dem. Det måtte kvinner til.

Det var på grunn av hunerne de kinesiske keiserne bestemte seg for å bygge Den kinesiske mur, verdens største byggverk, av jord og stein, klodens fremste turistattraksjon, etter nye målinger 881 mil lang, hvis den tenkes uten kroker og kriker, en avstand litt større enn den mellom Oslo og Nepal, skjønt så lang ble den først senere. Det er forresten ikke sant at den er synlig fra månen. Verre er det at den slett ikke klarte å holde hunerne ute. Men etter hvert gikk kineserne til motangrep, trengte inn i okkupantenes egne områder og tvang dem vestover. Flere hundreår senere, rundt 370 etter Kristus, invaderte hunerne de sørøstre og sentrale delene av Europa. Den romerske historikeren Marcellinus skriver(slutten av 300-tallet):

”Når det gjelder barbari og villskap overgår hunerne alt man kan forestille seg. De undersetsige kroppene deres med de kraftige lemmene og de uforholdsmessig store hodene får dem til å ligne vanskapninger. Maten som de spiser ukokt og ukrydret, består av ville urter og kjøtt som de får mørt ved å legge det mellom sadelen og ryggen til hesten. (…)Hunerne er ustadige og troløse, uberegnelige som vinden. Hva som er ærefullt eller skjendig, har de ikke mer forstand på enn umælende dyr.”

Under kong Attila herjet de det bysantinske rike på 440-tallet etter Kristus. Hans siste slott sto i Ungarn, et trepalass omgitt av bygninger der hustruene hans holdt til. Han giftet seg med en burgundisk prinsesse i 453 og døde av slag i sengen på bryllupsnatten. Hunerne sørget ved å rive seg i håret og såre seg med egne våpen så blodet rant. Treller gravde graven hans, og sammen med hunerkongen ble eventyrlige skatter senket ned i jorden, og, etter tradisjonen, også trellene som hadde gravd. Etter Attilas død gikk riket i oppløsning.

Det sier seg selv at Attila skulle komme til å leve videre i sagnenes verden, og ja, han har en sentral plass i germansk og norrøn diktning. I et kvad gjengitt i den eldre Edda heter han Atle.


Helten Sigurd Fåvnesbane var død ved sverd, og hans elskede Gudrun slått til marken av sorg. Moren ga henne en glemselsdrikk, og overtalte henne omsider til å gå med på giftermål med den mektige kong Atle.

Bryllupet ble holdt, og Gudrun fulgte Atle hjem til hans land, men var ikke lykkelig. Atle var mest opptatt av den store gullskatten Sigurd hadde eid, og som Gudruns brødre hadde overtatt. Atle inviterte brødrene. Gudrun ante uråd. Da brødrene kom til Atles kongeborg, ble de møtt av bevæpnede menn, men sloss heltemodig. Gudrun tok på seg brynje og sloss på brødrenes side. Mange av Atles menn falt, men hans styrker var overmektige. Gudruns brødre, Gunnar og Hogne, ble lagt i lenker. Atle krevde at de skulle si hvor skatten var. Gunnar sa at heller ville han se sin brors hjerte. Atle skar da hjertet ut av en trell og viste det. Men Gunnar skjønte at det ikke var brorens hjerte, for det skalv. Da skar de hjertet ut på broren, som lo da han kjente kniven. Gunnar hånte Atle som hadde drept den eneste utenom ham selv som visste hvor skatten var. Da ble han kastet på bunnen av en ormegård der en orm bet ham så han døde.

Atle prøvde nå å mildne Gudrun ved å betale henne bot for brødrene. Hun lot som hun godtok. Men samme kveld skar hun halsen over på de to barna hun hadde med Atle, gjorde drikkekar av skallene deres, blandet blodet deres i vinen hans og ga ham hjertene å spise. Etterpå fortalte hun ham hva slags måltid han hadde fått. Hun fikk ham myrdet mens han sov ut rusen. Så tente hun ild på kongshallen og brente hirden hans inne.

Fra Köln fortelles denne legenden:

Den hellige Ursula var den kristne kongsdatteren på en britisk øy, og hadde lovet å leve i evig jomfruelighet. Da en hedensk prins ville gifte seg med henne, svarte hun ja på fire vilkår: At han skulle gi henne tre års frist, tre skip så hun kunne reise på pilegrimstur til Roma, et følge på 10 000 jomfruer, og at han i mellomtiden skulle lære den kristne tro og la seg døpe. Prinsen sa ja. Ursula og jomfruene seilte over havet, opp Rhinen til Basel og gikk til fots derfra. Tilbakereisen gikk bra til de kom til Köln, for der var byen erobret av hunerne, som grådig kastet seg over jomfruene. Men i stedet for den jordiske kjærlighet valgte de døden og bryllup med sin himmelske brudgom. Bare Ursula overlevde. Hun fikk ekteskapstilbud av hunerkongen, men da hun svarte nei, skjøt han henne personlig i brystet med en pil så hun døde. Da kom 11 000 engler og jaget de hedenske hunere på flukt.

Minnedagen for Ursula og hennes ledsagere er 21. oktober. Hun beskytter flere utdannelsesinstitusjoner, har gitt navn til den berømte Scuola di Santa Orsola i Venezia, og Ursulakirken er en av de tolv romanske kirkene i gamlebyen i Köln.

Hvorfor spilte kvinner hovedrollen i disse sagnene? Hunerne var så skremmende at vi ikke en gang våget å forestille oss muligheten av å hanskes med dem. Når en liten gutt har møtt en altfor stor og altfor farlig fiende og ikke tør å ta igjen, har han bare en mulighet, løpe hjem til mor og fortelle alt. Hun er ren, sterk og full av uendelig kjærlighet. Det kan ikke gå galt. Han lukker øynene og drømmer at hun ordner opp.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no