Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
Den franske dikteren Arthur Rimbauds jakt på det ukjente i det menneskelige erfaringsområde og forhold til Verlaine.
”Ubeskrivelige pinsel, hvor han trenger all sin tro, all sin overmenneskelige kraft, hvor han mellom alle mennesker blir den store syke, den store forbryter, den store fordømte, – og den ypperste Vitenskapsmann! For han når frem til det ukjente! ”

Slik skriver den franske poeten Rimbaud dikterens oppgave. Med det er tonen i hans livsverk slått an. Her er ingen folkeopplyser, men en som bruker sitt liv på å dyrke sin sjel for å komme frem til det ukjente. Og bare dette ene er diktningens mål, her intet håp, bare søken mot erfaring.

Arthur Rimbaud ble født i industribyen Charleville 20. oktober 1854 som sønn av en offiser som stakk av fra kone og barn da gutten var seks. En skolelærer lånte Arthur bøker. Arthur leste og skrev og sendte 15 år gammel inn et dikt til et tidsskrift. Året etter vant han en akademisk konkurranse om det beste diktet på latin. I et brev skriver han:

”Poeten gjør seg synsk gjennom en langvarig, grenseløs og kalkulert forvirring av alle sanser. Alle former for kjærlighet, lidelse, galskap han leter etter seg selv, han uttømmer alle gifter i seg for å bevare bare kvintessensene. ”

Han sniker på toget og satt i fengsel, men kommer seg etter hvert til Paris, som i de dager var erklært republikk av en revolusjonær motregjering som kalte seg Pariserkommunen og skulle styre byen med sosialisme, likestilling mellom kjønnene og skille mellom kirke og stat. Rimbaud var begeistret, men før han kom til byen, var massedrapet på de 21 000 kommunardene i gang. I Paris traff han Paul Verlaine, og de to innledet et kjærlighetforhold. Verlaine ledet ham inn i bohemmiljøet. Rimbaud sjokkerte dem med å være grovere og mer arrogant enn alle. De to reiste til Belgia og til London sammen, og under en opphetet krangel i Brüssel skjøt og skadet Verlaine Rimbaud. Det tok på vennskapet.

22 år gammel melder Rimbaud seg frivillig til den nederlandske fremmedlegionen på Java, men deserterer og reiser hjem. Han bli handelsreisende i Afrika der han pådrar seg koldbrann, får amputert det ene beinet i Marseille, men dør av skadene og ettervirkningene av operasjonen.

”Det gjelder å frigjøre seg fra den gamle, falske oppfatningen av jeget, som har frembrakt alle de skjelettene som kaller seg forfattere. Det er feil å si: Jeg tenker. Man burde si: Noen tenker meg. Hvis messingen våkner opp og er basun, kan den ikke noe for det.”

Rimbaud ville være visjonær profet. Det fins en universell livskraft, som er grunnlaget for alt, ”det ukjente.” Dette hellige ukjente er poesiens vesen, bare det har verdi. Rimbaud ville gjøre seg til et instrument for det ukjente. Alt han skriver, er rapporter fra dette sinnets ytterkant. Han fastet, skadet seg og brukte rusmidler for å utsette seg for det hellige ukjente.

I det lange diktet ”Den berusede båt” er båten uten styring og driver nedover elvene mot havet. Rimbaud hyller opplevelsene underveis, morgener med velsignede orkaner, redselsbefengte soloppganger, han gjerne skulle vist små barn den sjeldne stimen av fisk med gyllen sang i knallblått hav, han har drømt isgrønne drømmer, hver månenatt er en gru, han orker ikke mer og gir seg havet i vold.

I ”Ordets alkymi” tar han et sarkastisk oppgjør med sine egne ungdommelige, himmelstormende ambisjoner med språket (gjendiktning: Arne Kjell Haugen og Jan Jakob Tønseth):

”I lang tid skrøt jeg av å eie alle mulige landskaper, og malerkunsten og den moderne poesiens berømtheter fant jeg latterlige.

Jeg likte idiotiske malerier, dørfriser, dekorer, klovnekulisser, skilter, folkelige skilderier, gammeldags litteratur, kirkelatin, erotiske bøker fulle av feil, våre bestemødres romaner, eventyr, små barnebøker, gamle operaer, dumme refrenger, naive rytmer.

Jeg drømte om korstog, oppdagelsesreiser ingen har berettet om, republikker uten historie, kvalte religionskriger, sedenes omveltning, rasers og kontinenters forflytninger jeg trodde på alle slags fortryllelser.

Jeg vente meg til den enkle hallusinasjon jeg så granngivelig en moské i en fabrikks sted, en trommeslagerskole skapt av engler, kalesjevogner på himmelens veier.”

Rimbaud skrev annerledes enn alle andre. Han ga tidlig uttrykk for at dikteren skulle være en seer, nesten samtidig gjorde han opprør mot alle litterære konvensjoner. Noen av hans virkemidler utgjør så vidt original billedbruk at noen har brukt år av sitt liv på å finne sammenhengen i dem og ikke greid det. Men nå er det en gang ikke sammenheng i alt, kanskje særlig ikke i et diktersinn. Det utstråler en energi og en frihet ut av Rimbauds sammensetning av bilder, som noen ganger unndrar seg analyse, men som er dragende tiltalende for den som tas av dem. Rimbaud levde og døde ukjent. Men han ble inspirasjonskilde for symbolister, surrealister, beatniker og hippier, katolikker og opprørsdiktere, den ene generasjonen etter den andre. Bob Dylan sa til sine venner i 1964: ”Rimbaud har det. Det stoffet betyr noe. Det er den slags skriving jeg kommer til å holde på med.”

Og en sjelden gang har VÅR tids store poet en direkte henvisning til den unge franske dikteren som levde 150 år tidligere, det sier vel så mye om Rimbauds innflytelse som tykke bind med analyse av det uforståelige:

Situations have ended sad
Relationship have all been bad
Mine’ve been like Verlaine’s and Rimbaud
But there's no way I can compare
All those scenes to this affair
Yer gonna make me lonesome when you go.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no