Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
Joels visjoner og beskrivelse av *Herrens Dag*. Apokalypser i den jødiske tradisjonen og i vår egen tid.
”Vintreet tørket, fikentreet visnet.
Granatepletre, palme og apal,
hvert tre på marken er tørket bort
all glede er blitt borte blant menneskene.”

Det er profeten Joel som skriver dette, i en tre kapitler lang bok i Det gamle testamentet. I dag feirer man ham i den ortodokse kirken. Om Joel vet vi enda mindre enn om de fleste andre profeter, han har levd og virket en eller annen gang mellom 900 og 400 år før Kristus, og det er omtrent det hele. Men teksten er der:

”Kall sammen de eldste,
ja, alle som bor i landet,
til Herren deres Guds hus
og rop så til Herren:
Ve oss, for en dag!
Ja, nær er Herrens dag.
Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.”

”Herrens dag” er den avgjørende dagen, sannhetens dag da ødeleggelsen åpenbarer seg. Joel klager og oppfordrer til bot i forbindelse med et gresshoppeangrep, et uttrykk for at Herrens Dag er nær. Ingen berger seg unna, de sprenger frem over åsryggene lik ild som knitrer i halmen, de farer inn i byen som en hær, stormer opp på muren, trenger inn i husene, gjennom vinduet går de som tyver, sol og måne formørkes, og stjernene mister sin glans.

”Herre, jeg roper til deg.
For heten har gjort ende
på beitene i ødemarken.
Solbrann har svidd av hvert tre på marken.”

Han beskriver også en katastrofe forårsaket av et mektig, fremmed folk.

” Rust dere til hellig krig, vekk krigerne!
La alle stridsmenn møte frem og dra ut!
Smi plogskjærene om til sverd
og vingårdsknivene til spyd!”

Eller er alt metaforer for åndskamp? Han bruker redselsbildene av katastrofen til å vekke folkets religiøse troskap:

”Riv ikke klærne i stykker,
Men la angeren rive i hjertet!
Vend om til Herren deres Gud!”

De som påkaller Gud og ber til ham om hjelp, skal bli frelst. Og det kommer forsikringer om at Herren vil slå tilbake og frelse Israel.

”Selv over treller og trellkvinner
vil jeg utøse min Ånd i de dager.”

”Apokalyptein” betyr å avsløre eller å åpenbare. Apokalyptisk litteratur kom til å betegne beretninger om undergangen, en jødisk tradisjon. Mange av profetbøkene i Det gamle testamentet – og Johannes’ åpenbaring som avslutter det nye – er apokalypser. De fleste av disse forfatterne har syner som de selv fortolker. Språket er visjonær prosa. Innholdet er verdens undergang etterfulgt av Gudsriket med oppreising for de rettferdige, eller vi omvender oss og unngår undergangen i siste liten. Hva som åpenbares, er det som skal skje de siste tider. Bildene er sterke. I Johannes’ åpenbaring svermer skarlagensrøde skjøger, basuner, menn med mørkeblå og svovelgule brynjer, røk, ild, krig, blod og overnaturlige katastrofer. Johannes suger av Joels og de andre gammelprofetenes bryst som skjelver av visjonær skrekk. Apokalypsen har en avskrekkende og moraliserende funksjon.

Den mest aktuelle undergangsvisjon i dag knyttes til global oppvarming. Havvannet vil stige og menneskeliv gå tapt og ødeleggelser forekomme i et hittil ukjent omfang. Miljøforkjemperne er dagens profeter, og de har alle Joels budskap: Vend om, ellers forestår verdens undergang.

Og det er mulig å anlegge et enda større perspektiv med enda sikrere prognoser og uten muligheter til å forandre noe som helst. Om rundt 7,5 milliarder år vil Solen gå tom for brennstoff og tyngdekraften få den til å kollapse. Kjernen trekker seg sammen og varmes opp. De ytre lagene utvider seg, og Solen forvandles til det som kalles en rød kjempe. Akkurat da kommer den til å sluke først Merkur og Venus og så Jorden. Det vil ikke finnes et fnugg av bevis for verden har eksistert. Men det er mindre viktig, for lenge før det, flere milliarder år før det, ja om allerede en halv milliard år, vil ikke bare vi, men også alle de andre dyrene, og plantene, være forsvunnet.

Astrofysiker Donald Browlee ved universitetet i Washington har sammen med paleontologen Peter Ward skrevet Planeten Jordens liv og død. De holder på med astrobiologi, vitenskapen om hvordan planeter og organismer lever og dør. På vår planet var det først lenge mikrobene, altså organismer som er så små at de ikke kan sees uten mikroskop (som bakterier og algearter) som dominerte. Så kom perioden vi er inne i nå, med mangeartet, mangfoldig og komplisert liv. Denne kompleksiteten vil forsvinne igjen, på samme måten som den ble til, samfunn for samfunn. Etter dette blir det så varmt at alle skapninger vil bli drevet ut i havet der de vil tilpasse seg og overleve en tid. Men også havene vil bli for varme for kompliserte livsformer. Og det som til slutt står igjen som levende vil være likt det aller første livet: Mikroorganismene. Og en eller annen liten bakterie kommer til å bli den siste. ”Verden kommer ikke til å gå under med et brak, men med et klynk,” sa poeten T S Eliot. Vitenskapsmennene har funnet et mer utspekulert apokalyptisk bilde enn Joels Herrens Dag med tordenvær, basuner, bomber, oversvømmelse, blod og folkemengdens redsel, nemlig en enslig liten siste usynlig organisme som slukner og dør i et definitivt mørke.

Men hva slags konstruktiv konklusjon kan vi trekke av en slik spådom, noe med positiv stemning, som ligner Joels forsikring om at Herren vil utøse sin ånd om vi oppfører oss ordentlig? Kanskje bare dette helt enkle at NÅ er tiden inne forσ leve ut den kjærligheten til livet som vi har, vi får ingen flere muligheter.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no