Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EVANGELISTEN LUKAS
Den *historiske* evangelieskriveren som legger vekt på Den Hellige Ånd og Jesu barmhjertighetsbudskap. Den barmhjertige samaritan.
”Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.”

Slik lyder det eneste forordet til noen av Bibelens evangelier. Forfatteren antyder en viss kritisk holdning til materialet som foreligger, men også at vi kan stole på det. Evangelisten Lukas, skytshelgen for Bologna, Padova, kirurger, malere, gullsmeder og dommere, var ifølge tidlige kirkehistorikere greker, trolig fra Antiokia. Paulus skriver om ham som ”vår elskede Lukas, legen”.

Og hvem er Teofilus? Mange gjetter at han var en velhavende kristen, som sto for den økonomiske siden av evangeliets tilblivelse.

Bare Lukas skriver om Johannes Døperens fødsel og Jesu unnfangelse. Han kalles evangelistenes historiker, for han setter begivenhetene i sammenheng med romerrikets historie:

”Det var i det femtende år av keiser Tiberius' regjering Pontius Pilatus var på den tiden landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, Lysanias over Abilene, og Annas og Kaifas var yppersteprester. Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken.”

Og den mest kjente av alle bibelens fortellinger er full av historiske referanser vi er så vant til at vi knapt nok merker. For når skjedde det viktigste av alt? Jo:

”Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.”

Lukas understreker at Jesus er av sagnkongen Davids ætt, men utvider ættelisten helt tilbake til Adam, det første mennesket. Han legger vekt på Den hellige ånds betydning. Da Johannes døper Jesus, viser den seg i skikkelse av en due. Det er ånden som driver Jesus ut i ødemarken til prøvelsene. Og i tolvte kapittel sier Jesus at den som taler mot Den hellige ånd, ikke kan få tilgivelse.

Evangelistens utvalg av lignelser fremhever Jesu sterke kjærlighet til menneskene, ikke minst til fattige, krøplinger, kvinner og barn. Den foraktede toller er nærmere Gud enn den selvgode fariseer. Det aller sterkeste imperativ fins i en passus der Jesus spør en tilhører hva som står skrevet i loven:

”En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ”Sørg godt for ham og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.” Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?”

Samaritanerne holdt seg med en religion noe forskjellig fra den jødiske, selv om de hadde skrifter felles. Etter fangenskapet i Babylon var det et fiendtlig forhold mellom de to gruppene. I fortellingen er den som hjelper en som ikke har annen forbindelse med den sårede enn at de begge er mennesker. Dette er en av Jesu revolusjonerende appeller og har ført til at ”samaritan” også betyr barmhjertig hjelper. Sykepleiere, sykehus og helsepersonell bruker betegnelsen i etisk øyemed.

Tradisjonen vil ha det til at evangelisten skal ha besøkt Jomfru Maria i Jerusalem før han skrev evangeliet. Det har nok å gjøre med at det er han som skriver fortellingen om Jomfrufødselen.

Teologen Irenaeus leste en dag rundt år 150 profeten Esekiels visjon om fire kraftfulle skikkelser med vinger.

”Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak.”

Dette inspirerte Irenaeus til å sammenligne hver av evangelistene med disse fire. Vesenet med menneskeansiktet med Matteus, for hans evangelium begynner med Jesu stamtre. Løveansiktet knyttet han til Markus, for hans evangelium begynner med Johannes Døperen, som levde i ørkenen og hadde løvens røst. Skikkelsen med ørneansikt forbandt han med Johannes, for hans evangelium begynner i de høyere sfærer, med lyset og logos og Gud. Og han tilla Lukas oksesymbolet, som har å gjøre med at han beskriver døperen Johannes’ jordiske far Sakarias’ offer i templet, der oksen er offerdyr. Lukas’ symbol er derfor blitt en okse med vinger. Ettersom evangelistenes utseende har vært ukjent, har ikonmalere tatt dyresymbolene til seg. Dette har ført til at Lukas har blitt skytshelgen for slaktere. Han avbildes også kledd i legefrakk eller mens han maler et ikon av Jomfru Maria. Hans minnedag er 18. oktober.

Han fortalte verden om Johannes døperen, om Jesu kjærlighetsbudskap og om den hellige ånd. Hvis denne Teofilus faktisk var en velstående kristen som betalte for utgivelsen av evangeliet, fikk han solid igjen for pengene.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no