Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EN HANDELSREISENDES DØD
Om den amerikanske drømmen og den amerikanske Narsissus Willy Loman, beskrevet av Miller i *En handelsreisendes død*.
Med hardt arbeid og tro på deg selv kan du få til hva som helst – i alle fall når det gjelder velstand og personlig status, som – om ikke det er selve lykken – er en forutsetning for lykken.

Dette credo har røtter i det gamle Hellas, tilsvarende finnes forøvrig også i Kina og Japan. Det ble revitalisert da reformatorene Luther og Calvin betonte arbeidets velsignelser og virketrangen i seg selv som salighetstegn. Senere kom det til uttrykk i den amerikanske drømmen, der arbeidsiveren og selvtilliten skulle uttrykke et sammensatt folks lengsel etter å brøyte seg rydning og skape – til både fellesskapets og eget beste – formue og selvbestemt livsstil. Her er det å arbeide for seg selv et høyt ansett utgangspunkt, under hypotesen om at enhver, uansett bakgrunn, har mulighet til hva som helst. I praksis er det ikke så enkelt. Trosformularet blir da også nå brukt mest sarkastisk. Med to tomme hender kommer man ikke særlig langt noe sted, spesielt ikke i Amerikas forente stater, med aggressiv kapitalisme der bare de mektigste overlever i lengden.

Arthur Millers far utvandret fra Østerrike til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet, arbeidet seg opp til velstående i klesbransjen og ble ruinert da aksjemarkedet brøt sammen. Da var Arthur, født 17. oktober 1915 i New York City, 14 år gammel. Han måtte derfor finansiere skolegangen sin selv, og tok forskjellige jobber før han begynte å tjene gode penger på å skrive skuespill. Hans mest kjente er En handelsreisendes død, om nettopp Den amerikanske drømmen:

Willy Loman, seksti år, har avbrutt handelsreisen, kommer sliten og forvirret hjem og forsikrer kona Linda om at det ikke er noe galt, han fikk bare vansker med å manøvrere bilen og snudde. Linda sier han må hvile og insisterer på at han burde jobbe i byen. Sønnene Biff og Happy, i 30-årene, er bekymret. Vi får et gløtt inn i fortiden da guttene var tenåringer. Faren skryter av de viktige menneskene han treffer på turene sine, som borgermesteren i Providence som sa morn til ham. Guttene er stolte og glade for at de skal få være med på en tur neste sommer. Til Linda sier Willy fortrolig at det bekymrer ham at folk ikke respekterer ham nok, mens hun forsikrer ham om at sønnene idealiserer ham. Hun holder orden på regnskapene, vet hvor mye de skylder på vaskemaskinen, støvsugeren og takreparasjonen. Willy håper omsetningen tar seg opp (Oversettelse: Peter Magnus):

“Klart jeg føler meg ensom av og til – særlig når det er lite å gjøre, og jeg ikke har noen å snakke med. Jeg får liksom følelsen av at jeg aldri kommer til å selge noe mer, at jeg ikke vil klare å forsørge deg, og at jeg aldri får min egen forretning som guttene kan arve.”

Hun sier han er den snilleste og peneste. Biff er uordentlig med andres eiendom og skulker lekselesningen. Willy forsvarer ham, men undrer: Har han ikke oppdratt ham skikkelig?Linda forteller guttene at faren har forsøkt å begå selvmord ved å kjøre av veien, og har pønsket på å kvele seg med gass i kjelleren.

Neste dag kjenner faren seg uthvilt og oppsøker sjefen, som viser ham sin moderne lydbåndopptaker med den lille sønnen som plystrer og kan navnet på hovedstaden I Arizona. Willy ber om å få slutte som reisende. Men sjefen har ikke bruk for ham på kontoret. Men han kan greie seg med femti dollar uken. Men sjefen har ikke bruk for ham. Førti dollar da. Nei. Høyrøstet minner Willy om at han sto sjefens far nær og fortjener respekt. Sjefen går ut, båndopptakeren starter og barnet ramser opp flere delstatshovedstader. Willy blir desperat. Sjefen kommer inn igjen og gir ham sparken. Tragedien utvikler seg til den uunngåelige katastrofen. På slutten sier onkel Charley til sønnene:

“Willy var handelsreisende, og en handelsreisende har ikke fast grunn under føttene her i livet. Han slår ikke spiker i en vegg, han tolker ikke lovene og gir ikke folk medisin. Han svever høyt oppe i det blå med et smil om munnen og nypussede sko på bena. Og når folk så slutter å smile tilbake, da kommer jordskjelvet. Ingen har rett til å kritisere ham. En handelsreisende må drømme, gutt. Det følger med yrket.”

Og hustru Linda, endelig alene med ham, kommer med de meget avsluttende ordene:

“Jeg kan ikke gråte, Willy. Hvorfor gjorde du det? Jeg spør og spør og spør og skjønner det ikke. Jeg betalte det siste av gjelden på huset i dag, Willy. I dag, kjæreste. Også er det ingen til å bo der.”

Arthur Miller skrev andre teaterstykker, filmmanus og essays, og var gift med Marilyn Monroe. Midt under den amerikanske politiske paranoia på begynnelsen av 1950-tallet, kalt McCarty-tiden, skrev han om heksejakten i Salem, Massachusetts i 1692 (se Mytekalender for 6. September). Miller skrev også om skjebnen til ulovlige italienske innvandrere og om krigsprofitører. Han var samtidsorientert og samtidskritisk, hadde sans for historiske paralleller og for hvordan politikk griper inn i hverdagslivet. Hovedpersonene i hans sjeledramaer er ikke aristokrater, men tyvaktige tapere, husmødre med forkle, kontorister og arbeiderklassegutter.

Det som knekker Willy Loman, er ikke den amerikanske drømmen om personlig rikdom og lykke, men at han nekter å erkjenne at noe er galt. Han vil ikke snakke om sønnens dårlige rykte eller gjelden på huset, han vil drømme om en luftig fremtid og få respekt. Han vil de skal snakke pent om ham. Selvbildene blir viktigere enn virkeligheten. Derfor er han dødsdømt. Om dette laget grekerne myten om Narsissus (som jeg også var inne på i går), som forelsket seg i sitt eget speilbilde og døde. Om dette skrev Arthur Miller myten om den amerikanske handelsreisende som skrøt av at borgermesteren i Providence sa morn til ham. Det er samme sak.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no