Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BILDET AV DORIAN GRAY
Om Oscar Wilde, selskapsløve og skribent - og romanen Dorian Gray, levemannen som ønsket at portrettet av ham skulle eldes istedenfor ham selv og fikk ønsket oppfylt.
”Hvis jeg ikke blir berømt, vil jeg bli beryktet,” sa Oscar Wilde da han var student. Han klarte begge deler. Han skapte dessuten en mytisk skikkelse for ettertiden.

Oscar Fingal O'Flahertie Wills Wilde ble født i Dublin 16. oktober 1854, hadde en sjeldent lykkelig barndom og en ekstatisk lykkelig ungdom. Faren var en berømt lege som ble adlet da gutten var ti, moren hadde italienske røtter og skrev glødende dikt om hungersnøden i Irland. Oscar utmerket seg som en glimrende student av gresk litteratur og blomstret i Oxford sammen med pene, vittige unge lorder. Wilde var kraftig bygd med tunge øyenlokk og sensuell munn, kledde seg utfordrende og sa: ”Man bør enten være et kunstverk eller bære et kunstverk.”

Han er i det hele tatt ofte sitert. Han elsket treffende replikker og ble ettertraktet i Londons salonger, kunne trollbinde med sine historier men var samtidig oppmerksom på å slippe andre til. Han ble byens mest ettertraktede selskapsløve. Problemet var at dette kostet penger som han ikke hadde. Han sa: ”Gi meg luksus, og det kan være det samme med resten”, men ingen ga ham luksus heller. Han forsøkte å la være å betale regninger, ingen ukjent metode, men uegnet over tid. Han trodde han var reddet da han ble invitert til det rike, moderne USA. For en gruppe gruvearbeidere i det ville Vesten foredro han belevent om Benvenuto Cellini, gullsmeden og billedhuggeren fra den italienske renessansen som laget et gull-saltkar formet som et skip med havguden Neptun for Frans 1., og som Berlioz skrev opera om i 1838. Gruvearbeidercowboyene applauderte ikke, de trakk våpen. Wilde reddet livet ved å drikke dem under bordet.

Han fortsatte å holde foredrag i London, om moter og blomsterdesign. Keats’ formulering ”en ting av skjønnhet er en evig glede” ble Wildes livsfilosofi. Det vakre er frigjørende. Kunsten er til for kunstens skyld. ”For dem som har fordypet seg i formens skjønnhet, forekommer ingenting annet av særlig betydning.”

Han skrev dikt, essays og skuespill. Særlig gjorde komedien ”The Importance of Being Earnest”, et vittig angrep på viktoriansk hykleri, stor lykke og s fremdeles. I 1892 kommer han med det bibelske drama Salomé, Herodes stedatter, som danser slik at hun kan ønske seg hva hun vil. Oppfordret av sin mor ber hun om døperen Johannes’ hode på et fat. Men i Wildes versjon er det den sekstenårige skjønnheten selv som vil ha døperen halshugget. Enakteren foregår en måneskinnsnatt i kong Herodes’ palass der vi av og til hører Johannes’ stemme fra fangehullet spå død og fordervelse som straffedom for de gudløse. Salomé får en uimotståelig lidenskap for den beryktede fangen, villmannen fra ørkenen, men han avviser henne. Endelig, etter dansen, kan hun bli tilfredsstilt, kaster seg over det avhugde hodet og kysser det. Herodes ser på med avsky og befaler at hun skal drepes.

Salomé var Wildes kunstneriske gjennombrudd, men nå begynte det å gå nedover. Stykket ble forbudt av sensuren. For sine nærmeste var han åpent homofil og reiste til Nord-Afrika sammen med den unge lord Alfred Douglas. Douglas’ far gikk rasende til angrep på Wilde, som ble siktet for sodomi. Under rettssaken henviste Wilde til at den edle kjærlighet mellom menn lovprises av Platon, Michelangelo og Shakespeare, men fikk like fullt to års fengsel, kom ut nedbrutt og ruinert, dro ut av landet, vendte aldri tilbake og døde i Paris 46 år gammel.

”Atelieret var fylt med den rike vellukt av roser, og da den lette sommervinden rusket i trærne i hagen, kom det gjennom den åpne døren en tung duft av syrin og en svak parfyme fra den rødblomstrede rosenbusk.”

Slik åpner Wilde sin eneste roman (oversettelse: Ragnar Kvam). Basil Hallward maler et portrett av den usedvanlig vakre vennen Dorian, som når han får se bildet reagerer med sjalusi: ”Hvorfor skal det beholde det jeg måtte miste? (…) Å, om det bare hadde vært omvendt. Om bare bildet kunne forandre seg og jeg forbli det jeg er nå. ”

Han inntas i Sibyl, som spiller i Romeo og Julie, og til nå bare har følt kjærlighet til teatret. Når hun nå blir forelsket i Dorian, utøver hun plutselig skuespillerkunsten sin dårlig. ”For første gang i kveld ble jeg oppmerksom på at Romeo var avskyelig og gammel og sminket, at måneskinnet i frukthagen var falskt, at scenen var vulgær og at ordene som jeg måtte si var uvirkelige.”

Dorian gremmes, vrir seg og svarer ”Du har drept min kjærlighet. (…) Du er følelsesløs og dum.”

Morgenen etter er portrettet forandret. Han er blitt styggere − i takt med sin avvisning. Ønsket oppfylles. Han bestemmer seg for å gjøre det godt igjen, da vennen Lord Henry kommer og forteller at Sibyl har tatt livet av seg med blåsyre.

De påfølgende 18 årene eksperimenterer Dorian med juveler, musikk, opium og selskaper – det forbudte gir ham tilfredsstillelse. Han beholder sitt unge utseende, mens portrettet eldes, blir rynket og stygt. Han må holde det skjult for å gjemme sine sjelsmerker. I et eksaltert øyeblikk anklager han Basil for sin skjebne og dreper ham. Senere da han dreper seg selv med samme kniv, viser bildet ham igjen som ung og vakker.

Bak Dorian Gray ligger myten om Faust som solgte sin sjel til djevelen og billedhuggeren Pygmalion som fikk liv i sin egen statue, men i enda større grad myten om Narsissus som ble forelsket i sitt eget speilbilde og derfor ikke kom av flekken før han døde. Oscar Wilde, fengslet og effektivt knekt for sin homofile kjærlighet, ble av tidens myndigheter ansett som alvorlig umoralsk, han som mer enn de aller fleste fremholdt at kunsten var til for kunstens skyld og for all del ikke skulle ha nytteverdi, skrev en mytisk og meget moralsk fortelling om selvopptatthetens dødelige innhold.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no