Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
Om Hanna Arendts liv og filosofiske produksjon, men mest om hennes *Eichmann i Jerusalem, rapport om ondskapens banalitet*.
De tyske nazistenes massedrap på millioner av jøder under annen verdenskrig ble organisert av en spesialavdeling av Heinrich Himmlers Reichsicherheithauptamt. Sjefen for avdelingen, SS-offiseren som iverksatte massedrapene, het Adolf Eichmann. Etter krigen flyktet han til Argentina, der han arbeidet under falsk navn for Mercedes-Benz. En maikveld i 1960 ble han pågrepet av Mossadagenter i en forstad til Buenos Aires, brakt til Jerusalem, stilt for retten, dømt til døden og henrettet ved hengning. I rettssalen satt en av 1900-tallets skarpeste hjerner. Hun formet sin rapport i en bok så oppsiktsvekkende at den kan betraktes som en intellektuell milepæl i oppgjøret med nazismen. Tittel: "Eichmann i Jerusalem, rapport om ondskapens banalitet."

Hanna Arendt ble født 14. oktober 1906 i Hannover, og vokste opp i Königsberg ved Østersjøen, hovedstaden i den gamle tyske provinsen Østpreussen, nå Kaliningrad og en del av Russland. Arendt studerte teologi, filosofi og gresk i Berlin og Marburg, hvor hun fikk et forhold til Martin Heidegger, en eksistensfilosof som etter Hitlers maktovertakelse forsvarte nazismen. Arendt brøt med ham, dro til Heidelberg og skrev doktorgraden på kjærlighetsbegrepet hos Augustin, om nestekjærligheten, den erotiske kjærligheten, om det fins det en tredje, metafysisk kjærlighet, og hva det egentlig innebærer å elske sin neste som seg selv?

Arendt fikk ikke professorkompetanse fordi hun var jøde. Hun dro til Paris for å hjelpe tyskjødiske flyktninger og mistet sitt tyske statsborgerskap i 1937. Senere giftet hun seg med filosofen Heinrich Blücher. De to flyktet til USA etter krigens utbrudd. I 1951 ble hun amerikansk statsborger, underviste og ble den første kvinne som ble utnevnt til full professor ved universitetet i Princeton (1959). Som hennes hovedverk regnes ”The Origins of Totalitarianism.” Hvordan kunne nazismen og stalinismen oppstå? Disse regimene var en hån mot sunn fornuft, innførte altforklarende tankesett som var fremmed for det rasjonelle mennesket, og ville, lik den romerske keiser Caligula som ville ha månen, oppnå det som ikke kunne oppnås. Månen var for Hitler rasens renhet, for Stalin det klasseløse samfunn. Millioner av mennesker ble myrdet for å omskape virkeligheten til den stemte med kartet, som Cervantes’ ridder Don Quijotes prosjekt, han som forleste seg på ridderromaner så han projiserte sin egen fiksjon på verden. Det måtte ende i bunnløs katastrofe. Men hvem er mannen som sitter i Jerusalem anklaget for å ha iverksatt den totalitære planen, massemyrderiene på seks millioner jøder? Hva består ondskapen i? Hanna Arendt overværer rettssaken som reporter. Dette er utdrag av boken hennes.


Otto Adolf, sønn av Karl Adolf Eichmann og Maria, født Schefferling, grepet i en forstad til Buenos Aires 11. mai 1960 om kvelden, brakt med fly til Israel ni dager senere, stevnet for lagmannsretten i Jerusalem 11. april 1961, ble tiltalt etter 15 punkter: ”Sammen med andre” hadde han begått forbrytelser mot det jødiske folk, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser gjennom hele nazitiden.

Når det gjaldt hans samvittighet, husket han godt at han skulle ha hatt dårlig samvittighet bare dersom han ikke hadde gjort hva han hadde fått ordre om − å sende millioner av menn, kvinner og barn i døden med den største iherdighet og den mest omhyggelige påpasselighet.

Et halvt dusin psykiatere hadde bedømt ham som ”normal” − ”iallfall mer normal enn jeg selv etter å ha undersøkt ham,” skal en av dem ha sukket. En annen fant at hele hans psykologiske konstitusjon, hans holdning til kone og barn, mor og far, brødre og søstre og venner, var ”ikke bare normal, men høyst prisverdig”. Endelig var det en betryggende forsikring fra presten som hadde avlagt regelmessige visitter hos ham i fengslet etter at høyesterett hadde behandlet anken hans: Eichmann var ”en mann med meget positive ideer”.

Verre var det at hans tilfelle ikke rommet noe avsindig hat til jøder eller noen slags fanatisk antisemittisme eller indoktrinering. Han ”personlig” hadde aldri hatt noe som helst imot jøder, tvert imot hadde han en rekke ”private grunner” til ikke å være jødehater.

Dessverre var det ingen som trodde på Eichmanns bekjennelse. Aktor trodde ikke på ham, for det var ikke hans oppgave. Forsvarsadvokaten brydde seg ikke om det, fordi han i motsetning til Eichmann etter alt å dømme ikke var interessert i samvittighetsspørsmål. Og dommerne trodde ham ikke fordi de selv var alt for edle og kanskje alt for opptatt av selve grunnlaget for sin profesjon til å gå med på at en gjennomsnittlig ”normal” person som verken var innskrenket eller indoktrinert eller kynisk, kunne være ute av stand til å skjelne mellom rett og urett. Dermed fikk de heller ikke tak på den største moralske og også juridiske utfordringer ved hele saken. De bygget på en antagelse om at tiltalte som alle ”normale personer”, må ha vært klar over at hans gjerninger var av en kriminell art.

Adolf Eichmann ble født 19. mars 1906 i Solingen, en tysk by i Rhinland. Hans far var regnskapsfører i trikke- og elektrisitetsselskapet, hadde fem barn, fire sønner og en datter. Det ser ut til at bare den eldste, Adolf, ikke klarte å fullføre gymnaset.

Gjennom åtte måneder møtte Eichmann virkeligheten i form av å bli forhørt av en jødisk politimann, uten at tiltalte på noen måte nølte med å forklare i det vide og det brede hvorfor han ikke hadde oppnådd en høyere rang i SS og at dette ikke var hans feil. Han hadde gjort alt han kunne. Han sa også at hans største ambisjon var å bli forfremmet til politimester i en liten tysk by. Heller ikke dette ble noe av. Alt dette ble sagt i en tone som om han var sikker på å finne ”normal og menneskelig” medfølelse for en som hadde vært uheldig.


Ondskapen har ikke deformerte stygge ansikter med onde øyne, fremtrer ikke som eventyrenes monstre, men som en lett oppgitt og helt alminnelig, pedantisk 55-åring opptatt av detaljer, en som ikke hater noen, men alltid har fulgt ordre og små-løyet for å bevare sitt eget skinn, aldri foretatt noen avgjørende moralsk vurdering av konsekvensen av sine handlinger, for det har ingen avkrevd. Det moderne samfunnets byråkrati gir rom for terror foretatt av middelmådigheter. Den som går gjennom livet uten å stille ett eneste stort og kritisk spørsmål, men alltid gjør det han blir bedt om, er i prinsippet, som Eichmann, en massemorder. Så banal er ondskapen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no