Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
Kilder i mytologien. En keltisk gralslegende. Myten om fiskerkongen.
I dag var det FONTINALIA i Roma – med bekransning av brønner og feiring av kilder, en festival tilegnet guden FONTUS, sønn av Janus (som jeg forteller om 4. januar). Fra gudens navn stammer ordet fontene, det engelske ordet fountain (kilde), det norske font i betydningen døpefont, men også slik det nå brukes i betydningen skrifttype, det siste har å gjøre med kilder eller brønner eller lagere av hett, flytende metall, materiale til bokstavavstøpning.

Kilder av rent vann er sentrale for menneskelig overlevelse og med en tilsvarende symbolbetydning i mytologien. Det fruktbare vannet kommer fra himmelen i form av regn, men også fra jordens dyp som en gave fra underjordiske makter. I første moseboks annet kapittel virker det som om Herren får hjelp fra dem:

”På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd frem. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. Men en kilde sprang frem av jorden og vannet hele marken.”

På steder med varme kilder med mineralholdig, legende vann, oppsto forestillingen om kildenymfer. Fra helbredende virkning er det også kort vei til forestillinger om foryngelse. I Bibelen blir kilder først og fremst brukt som metafor for gjenfødelse og evig liv. I Johannes’ åpenbaring er det himmelske Jerusalem ”livets kilde” i det gjenopprettede paradiset. Og hos evangelisten med samme navn sier Jesus:

”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller frem og gir evig liv.”

Han vil gi oss en ny type guddommelig visdom, noe forvandlende som vi kan øse av, som aldri tar slutt, åndelig næring. Åndelige tørke har påkalt myten om den hellige gral, som dukket opp i Vest-Europa på 1100-tallet. Gralen er i de fleste versjoner skålen som Josef fra Arimatea samlet Kristi blodsdråper i. Den kommer på avveie og det forårsaker en åndelig katastrofe. Det er riddernes oppgave å finne den igjen og vokte den. Gralslegenden har mange varianter, (du kan lese mer om dette i mytekalenderen som handlet om T.S. Eliot, 26. September), også en keltisk rot. Den fortellingen handler om jomfruene som voktet kildene i kongedømmet Logres. Men en dag ble en av kildejomfruene voldtatt og fanget og hennes skål ble stjålet. Denne skurkens tjenere fulgte sin herres eksempel, helt til det ikke var flere jomfruer igjen som våget å slå seg ned ved brønnene. Da tørket kildene ut, og Logres ble forvandlet til et goldt og øde sted. Dyrene kunne ikke lenger formere seg, trærne bar ikke lenger frukt eller fikk blader, blomstene visnet og befolkningen reiste. Og man kunne ikke lenger finne Fiskerkongen, som hadde fått landet til å skinne av sølv og gull, av pelsverk og kostbarheter, med rikelig med føde av enhver art, med hauker og falker. Nå er alt goldt. Her snakkes det altså om en fordums fiskerkonge, en som står for de gode tidene, og som nå er forsvunnet på grunn av den skjebnesvangre forbrytelsen begått av de griske menn. Han har sin egen myte:

En ung prins kommer over en leir i skogen. Det er fortsatt luer på bålet, der det stekes en fisk, ingen er å se, prinsen er sulten. Fisken er het og brenner fingrene hans. Han slipper den og stikker fingrene i munnen for å lindre såret. En bit av fisken følger med og skader ham for livet. En dag rir han ut på for å lete etter kjærlighet. Da får han øye på en hedensk ridder, og siden han er oppdratt til å drepe hedninger, stormrir han mot ham. I sammenstøtet blir den fremmede drept og prinsen kastrert. Han blir konge, men er nå impotent og makter ikke å utføre sine plikter. Bare når han fisker fra båten i vollgraven som omgir slottet, lindres smertene. Landet ødelegges på grunn av kongens sår. Det går et sagn om en troskyldig narr som en dag skal komme og befri fiskerkongen for plagene. Han skal fjerne forbannelsen som hviler over landet ved å stille ett eneste riktig spørsmål.

Den faderløse Parsival havner på Arthurs slott hvor han blir slått til ridder. En kveld rir han gjennom skogen. Det er sent, og han innser at han må tilbringe natten uten ly for vær og vind. Da kommer han til en sjø med en enslig fisker i en båt. Han hilser på fiskerkongen som er ute og lindrer sine smerter og inviterer Parsival hjem. Parsival ønskes velkommen til Gralsborgen. Snart kan Fiskerkongen drikke av gralen og bli helet for bestandig. Men en ting slår feil: Parsival stiller ikke det spørsmålet det er forventet at han skal stille: Hvem er det gralen tjener? Fiskerkongen kan ikke drikke av gralen og lider fortsatt på sin båre.

Da Parsival våkner på slottet neste morgen, er det ikke en levende sjel der. Det er som om alt var drøm, og at han nå er tilbake i virkeligheten. De neste 20 årene tilbringer han ved å redde vakre jomfruer, slåss mot drager og hjelpe fattige. En dag blir han spurt av en flokk pilegrimer hvorfor han er i rustning, vet han ikke at det er langfredag? Nå oppsøker Parsival en eremitt, som lærer ham opp i sann kristendom. Igjen kommer han seg til gralsborgen, og nå stiller han det riktige spørsmål Hvem er det gralen tjener? Svaret er kongen av gralen, altså Gud. Han bor på slottet, har altså vært i nærheten hele tiden. Fiskerkongen reiser seg av båren, er helbredet og lever i tre dager til.

Tanken er å finne det som er større enn en selv, og så underordne seg det, finne kilden med det legende vann, den som Jesus sa ga evig liv, den som romerne feiret, den som Gud ikke trengte å skape, for den var der allerede, i naturen, inne i jorden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no