Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
De forskjellige versjonene av myten om Maria Lionza, hennes medguder og forskjellige hoff.
Hver 12. oktober går de opp fjellstien i lang formasjon, stanser ved en hylle og tenner ild. Noen tar frem trommer og spiller i stadig hissigere rytme. Folk synger og jubler, drikker og røyker store sigarer til mørket kommer og ilden dør ut. På den andre siden av fjellet går det mer voldsomt for seg, folk skjærer seg opp, kommer i ekstase og snakker høyt og uforståelig. Enkelte åndebesatte løper barbeint på ild og knust glass.

”Marialionceros” kaller de seg fordi de tror på María Lionza. De holder til i provinsen Yaracuy i det nordvestre Venezuela, en delstat med en halv million innbyggere og et enormt fruktbart dalområde der det dyrkes sukkerrør, bananer, sitroner, appelsiner, kaffe, bomull og tobakk. Her, i fjellet Sorte, 30 mil vest for Caracas, holder gudinnen María Lionza til. Religionen har også fått tilhengere andre steder i landet og noen få i Colombia, Panama, USA og Canada. Men det er splittelser og uenighet om hvordan hun skal dyrkes og hvem hun egentlig er. Det fins ingen autoritativ versjon.

For alle er hun høyeste gudinne i en treenighet. De to andre i treenigheten er en indianerhøvding som en gang ble myrdet av spanjolene og en mørk slave som en gang ble myrdet av sine hvite herrer. Altså historiske personer, gjerne en slags opprørere eller symboler på undertrykte, som er guddommeliggjort. Bak disse igjen er det en mengde mindre guddommer. Det er snakk om forskjellige hoff: indianerhoffet, ledet av María Lionza selv, består av nasjonale indianerhøvdinger det medisinske hoffet av avdøde leger med rykte på seg for å kunne gjøre mirakler eventyrhoffet med figurer fra nasjonal folklore – og lærerhoffet ledet av Andres Bello, en forfatter på 1800-tallet, som betydde mye for formidlingen av den klassiske europeiske arven i landet. Det fins også et ”svart og afrikansk hoff”.

Det begynte en gang tidlig på 1900-tallet, ingen husker når. I løpet av 1960-tallet fikk Venezuela cubanske og haitiske immigranter, de tok kulten til seg og la til litt magi de hadde med hjemmefra. Dette er en religion i konstant forandring. Noen av de som dyrker den, regner seg som katolikker, og ser den som en av flere mulige måter å nærme seg Kristus og Jomfru Maria på. Venezuela har skiltet med kulten som nasjonalt emblem. På 1950-tallet tilhørte presidenten selv menigheten og fikk en statue av María Lionza satt opp i Caracas sentrum, naken strekker hun armene i været og rir på et villsvin. Hun har også blitt et symbol på etnisk sammhold vill, vakker, og eksotisk er hun indiansk, spansk og afrikansk.

Men hvor i all verden kommer hun fra og hvordan ble hun gudinne?

Det fins fire forskjellige fortellinger om María Lionzas bakgrunn. La oss ta dem etter tur.
1. Caquetio-indianernes høvding hadde en vakker datter med grønne øyne. Fordi øyenfargen var et dårlig varsel, bestemte han seg for å ta henne med til sjøen og gi henne til anakondaen. Han kastet henne til denne kjøttetende slangen i sumpen. Straks kom hun tilbake som en vidunderlig gudinne, omgitt av dyr og planter: María Lionza.

2. Versjon fra 1923 funnet av etnografen Gilberto Antolínez: For lenge siden mottok Jirjanafolket i Yaracuy en advarsel om at det snart ville komme til verden en pike med grønne øyne, og om den grønnøyde noen gang ville se sitt speilbilde i innsjøen, ville en avskyelig slange komme ut av henne og bringe død og ødeleggelse. Rett før den spanske erobringens tid ble det født en pike med grønne øyne. Hun skulle ofres til anakondaslangen på grunn av advarselen, men jentas far sendte henne til et hemmelig sted hvor hun vokste opp. 22 voktere passet på for å hindre henne i å nå innsjøen. Men en dag falt de alle i søvn, og hun snek seg ut og gikk innover i landet og fant til sin glede en deilig innsjø, der hun stanset, bøyde seg utover og stirret nysgjerrig på sitt eget speilbilde i vannet. Fra det øyeblikket tok hun form av en gigantisk slange, og vokste så mye i vannet at en flodbølge oversvømte byen.

3. Blant caquetioindianerne fantes en pike med grønne, hypnotiske øyne. Det var et godt tegn for hennes familie og for hele samfunnet hun ble født inn i, og det trengtes, for dette var under den spanske erobringen. Da hun vokste opp, ble hun lykkebringer. Hennes mor tok henne til fjellene der hun ble vernet av voktere. Men problemene under spanjolene ble verre. Piken hadde slik sjarm at hun ble valgt ut til å føre diplomatiske samtaler med erobrerne, hun ga alle fredshåp. Men forhandlingene endte i fiasko, og hun trakk seg tilbake til fjellene, der hun forsvant.

4. María Concepcións foreldre var spanske. Hun vokste opp blant dyrene i skogen, til hun en dag oppdaget et merkelig lys og ble borte. Hun gikk til himmelen, der hun sluttet seg til indianerne, som tok henne til dronning. Hun red på et villsvin.

En historiker tror at María Lionza var identisk med María del Marqués, som på vei fra Spania til Venezuela kom ut for en orkan som herjet det karibiske hav i år 1800. Hun drev i land og ble reddet av en gruppe indianere, som tok henne til sin unge høvding. Han lærte henne det hun måtte kunne for å leve deres liv. Hun lærte godt og var så dyktig at hun ble stammens og fjellenes dronning.

Venezuelas nasjonalgudinne er avbildet sterk, mørkhåret, ofte naken eller med blottede bryster, gjerne med krone og blomsterkrans, noen ganger omgitt av frukter. Hennes myter er knyttet til slangen og til et ridedyr, hennes riter til ekstase og fysisk hengivenhet. Hun har med andre ord en lang rekke kjennetegn til felles med de førkristne Moder Jord-gudinnene. Men hun er venezuelansk også. Slik Jahve utvalgte jødene til sitt folk og støttet dem mot Faraos undertrykkelse i Egypt, står María Lionza på venezuelanernes side mot kolonisering og slavearbeid. Det kan høres ut som to veldig forskjellige ting, men det er det faktisk ikke.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no