Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LEIF ERIKSON DAY
Om Cleng Peerson, Leiv Eriksons reise til Vinland - og Helge Ingstads norrøne funn i Nord-Amerika på 1960-tallet.
”Han drev lenge omkring på havet, og han fant slike land som han aldri hadde visst om. Det var selvsådde hveteåkrer og vintrær der...” Det høres ut som en stemning fra Asbjørnsens eventyr om skarvene på Utrøst, men er hentet fra en saga som beskriver oppdageren Leiv Eiriksson og refererer trolig til en virkelig hendelse. Det er en noen annen tone i ”New York Daily Advertiser” 12. oktober 1825:

”Et fartøy er kommet inn på havnen med utvandrere fra Norge. Fartøyet er meget lite og måler, så vidt vi forstår, bare ca. 45 amerikanske tonn, og fører med seg 46 passasjerer, menn og kvinner, som alle skal til Ontario, der en agent som kom over for noen år siden, har kjøpt land. Synet av et slikt selskap av utlendinger, som kommer fra et fjernt land i et skip hvis størrelse øyensynlig ikke er beregnet på Atlanterhavsfart, kan ikke unngå å vekke uvanlig stor interesse.”Det oppsiktsvekkende immigrantfølget kom tre dager før. Dette er bakgrunnen for at president Lyndon B. Johnson i 1964 erklære 9. oktober som Leif Erikson Day. Hver president siden har bekreftet.

Det var 50 nordmenn på fartøyet, som het Restauration fordi det hadde blitt satt i stand rett før avreise fra Stavanger i begynnelsen av juli. Reisen var tilskyndet av den legendariske Cleng Peerson, det er han avisen omtaler som agent. Han hadde reist året i forveien og kjøpt jord. Den kostet fem kroner målet og skulle betales tilbake i avdrag over ti år. Cleng kalte seg selv ”Den norske utvandrings far”, var fra Tysvær i Rogaland, og hadde inspirert rogalendingene til å reise. De kan knapt kalles religiøse flyktninger, men det er et faktum at noen var kvekere, andre haugianere, begge grupper misfornøyde med statskirkens kurs. De søkte nye muligheter i Amerika, drømte om et nytt Kanaans land, solgte alt de eide, kjøpte båten og lastet den med jern, for Cleng hadde sagt at i Amerika kunne de selge både jern og skip for gode priser.

Cleng Peerson er fortsatt kjent fordi Alfred Hauge på 1960-tallet skrev en trilogi om ham i fiksjonsform. Her følger vi hans oppvekst, hans bisarre og usedvanlig lite lykkelige ekteskap med en 40 år eldre kvinne, hans kjærlighet til den stumme Sara Larsdatter, hans egen avreise til Amerika, nybyggernes første år ved Ontariosjøen, deres kamp for overlevelse og for sin tro – og videre ferd vestover – til han dør i Texas i 1865.

Cleng betydde mye for norsk utvandring, men ikke så mye at det heter Cleng Peerson day. Leifr Eiríksson eller Leiv den hepne (heldige), ble født på Island på 970-tallet med Eirik Raude fra Jæren til far. Den rødhårede Eirik hadde blitt forvist til Island fordi han hadde begått drap. På Island begikk han nye drap, og flyktet da enda lenger vest, for han hadde hørt gamle frasagn om land, og slik oppdaget han en ny stor øy. Da fredlysningstiden var forbi, reiste han tilbake for å få med seg folk til den nyoppdagede øya, og for å få prosjektet til å virke forlokkende kalte han øya Grønland.

Leiv ble ifølge sagaene satt til oppfostring hos en klok mann på Island som het Tyrke og var sydfra, og som lærte ham runeskrift, fremmede språk, kunnskap om planter, historiefortelling og våpenbruk. 20 år gammel fikk Leiv skip og mannskap for å seile til Norge, men drev av til Hebridene der han måtte vente på vind. Da han endelig kom seg til Norge, hadde Olav Tryggvason blitt konge og innført en ny religion. Leiv lot seg kristne og døpe, enten av oppriktig overbevisning, for å få avsetning på handelsvarene sine eller begge deler. Våren 1000 fikk han følgende oppdrag av kong Olav: Å kristne Grønland. Det gjorde Leiv. Alle, det var riktignok ikke så mange, lot seg døpe – alle unntatt far Eirik, som døde straks etterpå.

På denne tiden eller noe senere seilte Leiv på en ekspedisjon videre vestover. Kanskje kom han ut av kurs, uansett fant han et flatt, skogkledt land med hvite sandstrender men uten beitemarker og kalte det for Markland. Eksperter er enige om at dette er dagens Labrador på Canadas østkyst. Herfra bar det sørover i to dager, da fant de et nytt land, så innbydende at duggen på gresset virket søt som honning. Leiv fikk bygget noen hus for vinteren, for her var ørret i elvene, torsk i sjøen og mildt klima med grønt gress hele året, gode marker for krøtter og rike skoger. ”Grønlendingenes saga” hevder at Leivs fosterfar Tyrke var med, og at han en dag kom til de andre og sa at han hadde funnet vinstokker og druer, for dette visste han jo, han som var sørfra. Leiv kalte så landet for Vinland.

I 1960 fant Helge Ingstad restene av en norrøn bosetning på nordsiden av Newfoundland i Canada. Var det Leiv Eirikssons overvintringshus? Ingstad trodde det. Åtte år senere fant man en grønn bronsenål av norrøn type, åtte eller ni hus, naust, smie og beinrester av gris her. Radiologiske dateringer viser til alt overmål ca. år 1000. Det eneste som mangler i funnet, er vindruene. Det er to mulig gode forklaringer på det: 1. Innslaget med Tyrke er ren litterær konstruksjon. 2. ”Vin” kan bety naturlige, åpne gressmarker (som i Bjørgvin).

Leivs søster Frøydis bodde i Vinland, men dro hjem da hun fikk problemer med lokalbefolkningen. Dermed fant ingen flere den lange reisen bryet verd, og Europa ble ikke kjent med verdensdelen før Columbus.

I 1988 ble det funnet rester av en bosetting ved Cactus Hill i Virginia, den tydet på at de som oppdaget Amerika kom rundt 16 000 år før Leiv Eiriksson. Senere hypoteser går ut på at heller ikke disse var de første, men at vi må gå tre ganger så langt tilbake i historien, og slik forsvinner sporene av de første amerikanere. Det er ikke så tydelige spor etter Leiv heller, men den grønne bronsenålen duger for de 14 millioner amerikanere av skandinavisk opprinnelse.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no