Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
Roser som symbol i høymiddelalderen. Bakgrunnen for og utviklingen av rosenkranstradisjonen.
En troende som æret Maria hadde for vane å flette en krans av roser og legge den omkring en Maria-statue. En dag fikk han i et syn vite at Jomfru Maria ville sette større pris på en krans som besto av 50 Ave Maria-bønner. Disse bønnene ville i Guds mors hånd bli til roser som hun kunne flette den vakreste, åndelige rosenkrans av.

Legenden stammer fra 1300-tallet. I dag, 7. oktober feires Vår Frue av Rosenkransen. Høymiddelalderen (1050-1300) var høykonjunktur for romantisk kjærlighet. Trubadurer hyllet kvinnens skjønnhet og dikterne kastet seg over romansen om de to som ikke kunne få hverandre. Samtidig var det tid for blomstersymbolikk. Adelsmenn kronte sine elskede med en krans av roser. Ridderne dyrket kvinnen og forpliktet seg troskap til Jomfru Maria. Med dette som bakteppe er det lettere å forstå skikken med å krone Guds mor ved å plassere en krans av roser på et Maria-ikon. Men det var varianten som besto i å gi henne en symbolsk krans av roser gjennom rosenkransbønnen, som skulle få gjennomslag.

Roser har vært brukt som legemiddel fra gammelt av. I en gresk myte fortelles at kjærlighetsgudinnen Afrodites unge elsker Adonis dør, og at det av hans legeme oppstår en anemone. Folkelige varianter av fortellingen byttet ut anemonen og gjorde det til en opphavshistorie om den røde rosen. Slik ble den til et symbol for kjærligheten bortenfor døden. I den romerske dødskulten feiret man Rosalia, rosefesten, tidlig på sommeren. Ved Pantheon i Roma er det fortsatt en messe pinsedagen der man strør røde roser, en 1400 år gammel tradisjon, helligdagen kalles også ”Domenica Rosata”, rosesøndag. Rosen har også stått for den korsfestedes blod. Man skar inn fembladede roser i skriftestolen for å pynte den med et rosesymbol, derfor står sub rosa, under rosen, for noe som kan betros i den dypeste hemmelighet.

Å telle bønner på en snor av perler er en tradisjon som har fotfeste i India og Arabia. Inn i kristendommen kom den fra Islam. Rosenkrans er navnet på selve bønnekransen, med et kors og helst 150 perler samlet i grupper på ti dekader atskilt av 15 større perler, det tilsvarer antall salmer i Salmenes bok. Kransen brukes altså til å holde regning med antall bedte bønner. I den katolske bønneboken står det at man ved korset gjør korstegnet og ber trosbekjennelsen, ved de store perlene ber man Fadervår og ved de små den korte Mariabønnen: ”Hill deg Maria full av nåde, Herren er med deg, du er velsignet blant kvinner og velsignet er ditt livs frukt, Jesus Kristus.” En fullstendig rosenkransbønn skal strekke seg tre ganger gjennom hele rosenkransen. Man skal helst kunne alt dette så godt utenat at man mediterer mens man ber, og da over sentrale hendelser i Bibelen. Under de fem første dekadene skal man tenke over det som blir kalt gledens mysterier rundt Jesu fødsel og barndom, under de fem neste smertens mysterier fra Jesu lidelse – og under de fem siste herlighetens mysterier, som omfatter Jesu oppstandelse og Marias himmelfart.

Pave Johannes Paul 2. foreslo i 2002 i tillegg å innføre fem nye mysterier som han kalte lysets mysterier, og som omfatter Jesu dåp, bryllupet i Kana der Jesus gjorde vann til vin, Jesu forkynnelse til omvendelse, Jesu forklaring på berget – og nattverden. Dette for, som han sa, å trenge dypere inn i evangeliet.

Det sies at St. Dominikus var opphavsmannen til rosenkransandakten. Jomfru Maria skal ha åpenbart seg for ham i 1208 og lært ham den, og han skal deretter ha anvendt den i misjonsarbeidet overfor katharene, de gjenstridige kjetterne − men kommet til kort fordi kirkens linje var militær utryddelse. Imidlertid skal han som ledet kampen på kirkens side ha brukt Dominikus’ bønn og av den grunn vunnet det avgjørende militære slaget, noe som neppe var Dominikus’ hensikt. Det har vært strid om hvorvidt dominikanerne virkelig var opphavet til bønnen. Dominikus var for lengst død og kunne ikke vitne, men hele 13 paver har tviholdt på det, så da er det vel sant. En annen hypotese går ut på at det var i karteuserklostrene tradisjonen utviklet seg. De har sitt navn etter det franske landområdet Chartreuse, ble grunnlagt i 1084 og er den strengeste av alle katolske ordener.

Dominikanerne tok imidlertid mot den angivelige arven med stolthet, og på 1400-tallet stiftet de sine første brorskap med mål å spre bruken av rosenkransen, det var dominikanerne i Köln som utropte Maria til Rosenkransdronningen. NB: Rosenkransbrorskapene må ikke forveksles med Rosenkreuzbrorskapene, en samling av frimureraktige selskap som praktiserte hemmelige initiasjonsriter, og som oppsto i Böhmen på 1600-tallet og regnet en Christian Rosenkreuz som sin stifter. Rosenkransbevegelsen hadde kun som mål å feire Vår Frue av Rosenkransen første søndag i oktober og velsignet kristne i farlige oppdrag.

Og hvorfor denne datoen? I 1571 sto et stort og avgjørende slag ved den greske byen Navpakto (Lepanto), på nordsiden av innløpet til Korintbukta. En katolsk flåte med skip fra Spania, Venezia og Genova sloss mot en mektig tyrkisk flåte med mer enn 12 000 kristne slaver som roere. Kristenhetens skip sto under rosenkransens beskyttelse. Pave Pius 5. oppfordret hele Europa til å be. 7. oktober 1571, mens verdenshistoriens siste sjøslag utkjempet med skip med årer pågikk, gikk brorskapene i tog i gatene og ba med rosenkransen. De kristne vant slaget. Paven skal ha mottatt budskapet på telepatisk vis, brutt opp fra et møte og straks takket Gud idet han plutselig ble omgitt av en overnaturlig stråleglans.

Noen fortellinger bør tas med skepsis, særlig hvis de handler om en pave rett etter et avgjørende militært slag. Men tradisjonen rundt denne bønnen, med appeller om sinnsro, meditasjon og Guds nærvær, til vanlig et mer østlig anliggende, er et bidrag til å myke litt opp det ellers sylskarpe skillet mellom Gud og mennesker. Og hvem myker opp? Selvsagt Maria. Etter kalenderreformen i 1969 er Vår Frue av Rosenkransen obligatorisk minnedag i den katolske kirken. Hun erobrer stadig flere helgendager. Hva er det som foregår der oppe?
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no