Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
Om misteltein i mytologi og folklore. Fortellingen om Balders død og Lokes svik som gjorde mistelteinen til et drapsvåpen.
”Misteltein er meget sjelden, og når de finner den, samler de seg til en stor seremoni, særlig den sjette dagen i måneden, som for druidene markerer begynnelsen av månedene – og begynnelsen av året.” Det er Plinius den eldre (23 e. Kr. -79 e. Kr.) som skriver dette. Noen knytter dagen til 6. oktober, noe som gir anledning til å fortelle om en liten snylteplante med merkelig stor betydning i mytehistorien.

Misteltein snylter først og fremst på eik, men også på lind og lønn, sjeldnere på rogn, villapal og bjørk. Blomstene er små og gulgrønne, frukten hvitaktig og frøene spres med fugler. Planten setter seg fast ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden på treet den lever av. Medisinsk har den vært ansett som fruktbarhetsfremmende. Plukket i ne og hengt om barnets hals skulle den verne mot epilepsi. Bladene skal ha vært anvendt mot slag, og planten skal også kunne motvirke mareritt. Og nå har det vist seg at stoffet viscumin fra mistelteinplanten har hatt effekt på kreftceller i dyreforsøk, men det er fortsatt usikkerhet og uenighet om hvorvidt den kan hjelpe mennesker. I oldtiden var den hellig. Den kunne helbrede sykdommer, men det gylne, tørkede støvet ga dessuten adgang til det hinsidige. At den blir hengt opp ved juletider, er rester av denne troen. Og den var druidenes hellige plante nummer én. Ordet druide (keltisk: dru-wid) betyr vis, men også eikekjenner. De utgjorde det keltiske presteskapet i Gallia og på de britiske øyer, var dommere, lærere, og orakeltolkere. Den galliske druiden tegneseriefiguren Miraculix fra tegneserien Asterix bruker korrekt nok misteltein i udødelighetsdrikken til dem som skal slåss mot romerne!

Skikken å kysse under mistelteinen er rester av gamle kjærlighetsritualer. Da sakserne hadde gått over til kristendommen, erklærte de at mistelteinen var det samme som kunnskapens tre, og at den utgjorde treverket i Jesu kors. Slik ser vi hvordan en snylteplante har klart å plante seg godt fast i myteverdenen og holder seg der selv om religionene skifter. Men dens viktigste rolle hos oss spiller den i den mest sammenhengende enkeltfortellingen i den førkristne nordiske mytologien.

Den unge, vakre Balder hadde hatt onde drømmer. Gudene rådslo, for de fryktet at hans liv var i fare. Hvordan skulle han beskyttes? Da reiste hans mor Frigg gjennom alle ni verdener for å få hvert vesen til å sverge på at de ikke ville skade ham. Ilden, vannet, jernet og hvert metall sverget, som steinene, jorden, og trærne, alle dyrene også, til og med hver slange. Frigg beroliget de andre gudene. Ingenting kunne nå skade Balder.

Gudene var fortsatt bekymret, inntil en av dem plukket opp en stein og kastet mot Balders hode. Steinen holdt sin kraft tilbake. Da lo gudene og strømmet ut i solskinnet. Idavolls grønne sletter ble fulle av liv. En annen ville også kaste på Balder, og prøvde med et spyd. Ingenting kunne guden merke og moret seg. Gudene gjorde det nå til en lek å kaste økser og skyte piler på ynglingen, ingenting rammet. Alle frydet seg over dette, unntatt Loke. Han så på med et fortærende ubehag. Da fikk han en idé, tok skikkelse av en gammel kone, besøkte Frigg og spurte henne hvorfor de steinet den unge, vakre gutten. Frigg svarte at den fagre var hennes egen sønn, og fortalte at alt hadde sverget på ikke å ta livet av ham. Da Loke spurte en gang til, svarte hun: ”Alt unntatt en liten busk som vokser vest for Valhall mistelteinen, den er så ung, jeg brydde meg ikke med den.”

Loke laget en pil av misteltein og spurte den blinde Hod hvorfor han ikke var med i leken. Hod sa at det var fordi han ikke kunne se Balder. Da ga Loke ham pilen og ledet armen hans. Mistelteinen suste, gikk tvers igjennom Balder og drepte ham. Loke flyktet ut i mørket.

Gudene ble først stille, så begynte de å sørge høylydt. Frigg sa: − Vil noen vinne all min gunst, reis til Hel og gi henne hva hun vil ha for å få min sønn til å komme hjem. Hermod, Odins sønn, steg frem. Odin ga ham hesten, og Hermod red inn i natten.

Ved daggry løftet fire guder Balder til skuldrene, tok ham til sjøen og la ham i Ringhorne, hans egen båt. Da Balders kone Nanna så hans livløse kropp, skalv hun så hjertet ble knust. Død ble hun brakt ut til sin mann. Snart sto røyken opp.

Etter ni netter kom Hermod frem til Dødsrikets herskerinne Hel med blåsvart ansikt og fortalte henne hvor høyt elsket Balder var. Hel sa at hvis alt, dødt og levende, gråt for Balder, skulle han få fare hjem, men ellers forbli i dødsriket.

Gudene ga beskjed til vesener i alle ni verdener at Balder skulle gråtes ut av Hel. Denne gråten er fuktigheten som kommer når rimet smelter. Men det en gammel trollkjerring i en hule, Tokk, sa: − Jeg har aldri brydd meg om den gamle mannens sønn. La Hel beholde det hun har. Sorgfulle dro gudene hjem. Tokk var Loke i forkledning.

Loke er det usikre kortet, han som kan forvandle seg og han som kan svike. Han bryter harmonien. Hvorfor kvitter ikke gudene seg med ham? Fordi de må ha omgang med kaoskreftene. De ville ikke ha overlevd ellers. Mistelteinen er både dødens gift og livets medisin. At det livgivende er knyttet til døden, er tilværelsens logikk. Idyllisk lek som går ut på at alt er evigvarende glede, vil med nødvendighet brytes. Uansett hvor hardt vi prøver å få hele naturen til å adlyde våre ordrer, vil døden likevel ramme – gjennom en vekst som er så liten og uanselig at til og med gudene overser den.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no