Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
Dominikaneren Thomas ungdomsopprør, Gudsbevis og forsøk på å forene teologien med fornuften.
Filosofisk sett støttet kristendommen seg til nyplatonismen og Aristoteles’ logikk. Araberne hadde tatt vare på de antikke skriftene som kirken hadde forkastet, blant annet alle Aristoteles’ øvrige skrifter. Men på 1200-tallet fikk kirken, via araberne, hele Aristoteles å ta stilling til. Det ble problematisk.

Problemet besto i at den da mer enn 1500 år gamle tenkeren man hadde forholdt seg til i tykt og tynt, viste seg å ha et verdensbilde som når det kom til stykket var fremmed for den jødisk-kristne tradisjonen. Han opererte for eksempel med en verden som hadde bestått evig, med andre ord, uten skapelse. Å godta det, undergravde den kirkelige autoriteten, her trengtes det en som kunne komme med et teologisk lim, noen som kunne få det til å høres ut som også disse nyoppdagete tankene var forenlige med skriften. Redningsmannen het Thomas, og katolikkene feirer han som helgen i dag, 28. januar.

Thomas ble født i Sør-Italia i nærheten av Aquino i 1225. Da han var fem, ble han sendt til klosteret Monte Cassino, dannet av Benedikt av Nursia, der han ble oppdratt og utdannet. Det var en turbulent tid med strid mellom pave og keiser, og her skilte Thomas’ far og benediktinerne lag. 14 år gammel ble gutten sendt til det keiserlige universitetet i Napoli. Da gjorde tenåringen noe som må betegnes som ungdomsopprør: sluttet seg til dominikanerne, en ny tiggerorden. De la vekt på studier og utdannelse og sto sterkt ved universitetene, men var med sitt fattigdomsideal ikke velø ansett i høyere kretser. Thomas’ familie reagerte med sjokk og vantro over sønnens valg. Moren Theodora reiste personlig til Napoli for å få gutten hjem. Thomas’ klosterbrødre brakte raskt gutten til tiggermunkenes kloster Sankta Sabina i Roma, den rasende moren fulgte etter, men da hun kom dit, var han ikke der heller. Dominikanernes generalmagister hadde tatt vare på ham og var allerede på vei til Bologna med ham. Men Theodora hadde bein i nesa og flere barn og sendte beskjed til Thomas’ eldre brødre som tjenestegjorde i keiserens hær i Toscana, om å pågripe lillebroren. Slik hadde det seg at den unge Thomas Aquinas, som skulle komme til å bli kalt middelalderens klokeste hode og stå sentralt i kirkehistorien og europeisk filosofi, da han satt og hvilte ved veikanten ved Siena ble overfalt av sine egne brødre i uniform. De forsøkte forgjeves å kle av ham munkedrakten, men klarte å dra ham med makt til borgen Monte San Giovanni i nærheten. Der ble han holdt innesperret i femten måneder mens familien gjorde alt for å få ham til å avsverge løftene deriblant å sende en vakker prostituert inn på rommet hans. Men, heter det seg, Thomas jaget henne bort med en brennende fakkel og var fra den dagen fri for alt seksuelt begjær. For øvrig brukte han fangenskapet til å lære Bibelen utenat.

Tiden leget familiefeidens sår, og Thomas endte i Paris der striden om Aristoteles nå var på sitt heteste. Her arbeidet han utrettelig på sin livsgjerning som gikk ut på å gjøre alt som sto i hans makt for å forsone fornuften med troen. 30 år gammel ble han magister i teologi. Han reiste til Italia, ble kalt tilbake til Paris og tilbrakte de to siste år av sitt liv i Napoli der det hele begynte. Han døde 7. mars 1274. I 1970 ble hans festdag, i forbindelse med en reformasjon av helgenkalenderen, flyttet til 28. januar, til minne om at hans legeme denne dagen i 1368 med pomp og prakt ble overført til dominikanerne i Toulouse. Der ble det i 608 år – før det ble brakt til jacobinerkirken Saint-Etienne i samme by. Hans hodeskalle ble imidlertid ikke rørt, og befinner seg fortsatt i klosteret, mens hans høyre arm en eller annen gang havnet i kirken Sankta Maria sopra Minerva i Roma, der den fortsatt befinner seg.

Thomas’ mest berømte verk kalles ”Summa Theologica.” Vi kunne ha oversatt med: ”Teologien, en fullstendig redegjørelse.” Aristoteles hadde systematisk utviklet en fast, vitenskapelig terminologi: Stoff, form, premisser, slutning – er hans betegnelser, adoptert av ettertiden. Teori må kontrolleres av erfaring. Men hva slags erfaring kan trekke frem som beviser på Guds eksistens? Thomas forsøkte alt han kunne. Og han kom frem til følgende resonnement: Alt som finnes i naturen, må ha blitt satt i bevegelse av noe annet. Likeledes må dette ”noe annet”, hvis det også er i bevegelse, også ha blitt satt i bevegelse av enda noe annet. Men denne kjeden kan ikke fortsette bakover i det uendelige. Før eller siden må vi komme til en første beveger. Dette må være Gud, og slik kan vi forstå at Gud må eksistere.

Problemene med kirken i det kristne Europa på 11- og 1200-tallet var at dens trosforestillinger var svekket og ikke lenger ble allment akseptertnativet var trostvang. Vi gikk inn i en tid da kirken direkte eller indirekte godkjente massedrap på avvikere. Thomas prøvde i det lengste å utligne dilemmaene med fornuften. Han erklærte at Paradiset var stengt ute fra verden ved hjelp av elver og fjell slik at det ikke kunne nås av folk. Det var forklaringen på at vi ikke hadde funnet det. Det fantes en forklaring på alt. De kristne dogmer er fattbare, bare ikke av oss her og nå, fordi vi er begrensede. Gud er selv et allvitende, uendelig intellekt, god og kjærlig. Disse to autoritene ble det aldri stilt spørsmål ved: Aristoteles og Bibelen. Begge måtte ha rett. Å finne ut hvordan, var et spørsmål om teologisk tålmodighet. Thomas bidro så godt han kunne og hans klippefaste tro på menneskets fornuft lyser i en verden formørket av teologisk tåke.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no