Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FRANS AV ASSISI
Frans opplevelse av å kysse en spedalsk hånd og oppgjør med faren, fattigdomsidealet og fransiskanerordenen.
”Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.”

Denne teksten dukket opp på bønnekort hos fransiskanere rundt 1910 og ble senere tilskrevet Frans – skytshelgen for Italia, fattige, økologer, kjøpmenn, skreddere, skipbrudne, straffanger, lamme, blinde og dyververnorganisasjoner. Det sier mye om mannens innflytelse at den henger i glass og ramme i skoler og hjem over mesteparten av verden og prydes av tittelen ”Frans av Assisis bønn” – selv om den altså er 700 år yngre enn ham.

Frans ble født i Assisi i Umbria i 1182 som sønn av en tøyhandler. Han lærte språk, levde et muntert liv, brukte penger, dyrket sang og musikk og ville bli ridder og trubadur. Som tjueåring deltok han i krigen mot Perugia og satt krigsfange i ett år. Etter dette red han av gårde på korstog, men fikk på veien medlidenhet med en fattig mann, byttet klær med ham og snudde. Han begynte å gå lange, ensomme turer og fant en grotte utenfor byen hvor han ba om et kall. På en pilegrimstur til Roma ga han en spedalsk penger, og så, selv om han syntes det var motbydelig, kysset han den sykes hånd.

”Da jeg var i synden, tålte jeg ikke å se spedalske. Og Herren selv førte meg inn blant dem, og jeg gjorde barmhjertighetsgjerninger mot dem. Og da jeg gikk bort fra dem, ble det som før hadde vært uutholdelig, vendt til glede for meg i legeme og sjel. Og deretter ble jeg ikke lenge værende i verden, men forlot den.”

Samme høst syntes han å høre Kristus si i den falleferdige San Damiano-kirken: ”Frans, sett i stand mitt hus.” Straks dro han til farens tøylager, tok med så mye tøy en hest kunne bære, solgte varene og hesten på markedsplassen og ga pengene til presten i San Damiano, som imidlertid nektet å ta imot dem. Faren ble rasende. Frans gjemte seg og tilbrakte mange dager med bønn og faste. Faren truet med å gjøre ham arveløs om han ikke betalte tilbake. Frans svarte at pengene nå tilhørte Gud og de fattige, og at han ikke hadde noe imot å bli arveløs. Faren stevnet ham for biskopen, som ga faren medhold. Frans sa da fra seg arven, ga alt tilbake og tilføyde: ”Klærne er også min fars.” For biskopen, faren og en stor menneskemengde kledte han seg naken og erklærte: ”Hittil har jeg kalt Pietro Bernardone min far. Fra nå av sier jeg bare: Fader vår, du som er i himmelen.”

Han ble nå ansett som gal, og fikk arbeid på kjøkkenet i et benediktinerkloster. Etter to år vendte han tilbake til San Damiano og tigget for å samle inn penger til reparasjonen av kirken, bar selv stein og hjalp murerne. En vinterdag i kirken hørte han Jesu ord til disiplene: ”Skaff dere ikke penger som dere tar med i beltet, verken gull eller sølv eller kobber. Ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav.” Frans tok da av seg skoene og ga dem bort sammen med staven og beltet, tok på seg en ullkutte og ble tigger. En ung handelsmann solgte alt han eide, delte pengene ut til fattige og fulgte Frans, som ga ham stav, belte og ullkutte, slik ble dette brødredrakten. Da de var elve brødre, skrev han en kort regel: ”Dette er disse brødrenes regel og livsform at de skal leve i lydighet, og kyskhet og uten eiendom, og følge vår Herre Jesu Kristi lære og vandre i hans fotspor.”

Fransiskanerne tigget, flettet kurver, knyttet fiskegarn, lappet sko og hjalp bøndene med druehøsten. I 1212 fikk de bygninger og et stykke jord i Monte Subasio. De sov på golvet og hadde ikke bord eller stoler. Levemåten gjorde inntrykk på søkende sjeler i samtiden. Snart ble de 5000.

Frans deltok i et mislykket korstog i Egypt, ble skuffet over sine medsoldater, men overlevde og gjorde et godt inntrykk på sultanen, som lovet å forbedre forholdene for kristne fanger.
Ved et kloster i Bologna syntes han at munkene hadde det for bekvemt, irettesatte og jaget vekk klosterets leder og laget en revidert utgave av regelen, mer praktisk og detaljert.

Frans tok initiativet til den første julekrybben, et tablå med levende figurer, som fremhever Jesusbarnets fattigdom og uskyld. Han slo seg ned i fjellene i Toscana. Det er derfra det fortelles at fuglene kom til ham og satt stille mens han prekte for dem. Under en ekstase mottok han Kristi sårmerker. Helsetilstanden forverret seg. Han ble brakt til Assisi og voktet av væpnede soldater, for alle visste at han nå snart skulle dø, og siden han i praksis alt var helgen, snoket røvere rundt for å få tak i hans kostbare legeme. Han sa til sine nærmeste: ”Nå har jeg gjort min del. Måtte Kristus lære dere å gjøre deres”, og så døde han, 45 år gammel. Kort tid senere ble han helligkåret, og fikk 4. Oktober som festdag.

Frans har alltid vært en populær helgen, spesielt på 1900-tallet. Hans konsekvente ydmykhet og forhold til naturen har appellert til den samme generasjonen som vendte forbrukersamfunnet ryggen og skapte hippiebevegelsen. Denne romantiske versjonen av Frans har tonet ned hans krav til disiplin og lydighet mot kirken. Men det er uansett klart at hans storhet nettopp besto i at han pustet nytt liv inn i en kristendom som på 1200-tallet var preget av blind autoritetstro og tørr skolastisk teologi. Frans lærer at hele naturen er hellig – sol, jord, luft, skyer, insekter og trær. Istedenfor å søke harmoni og sjelefred lærer han oss å ta evangeliet på alvor. Å kysse hånden til en spedalsk, uansett hvor ubehagelig det er, det er Jesu budskap.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no