Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
Athenernes feiret Thesevs hjemkomst ved å kle to soldater ut som kvinner. Hvorfor?
Unge prins Thesevs var athenernes første og største helt, for han befridde dem fra slavestatus under tyranniske Kreta og sørget for at deres ungdommer aldri mer ble sendt som føde for et monster. Hans hjemkomst etter denne store seieren ble feiret på dagens dato. Verken tapperhet, patriotisme eller mot sto i fokus i denne feiringen, men det tilsynelatende uvesentlige faktum at han som et ledd i planen hadde sørget for å få to unge soldater utkledd som kvinner! Hvorfor?

Krønikeskriveren Plutark skriver: ”Festen kalt Oskoforia, grenenes fest, som athenerne fortsatt feirer, var den gang først instituert av Thesevs. For han tok ikke med seg det hele antall jomfruer som skulle blitt fraktet av gårde, men valgte ut to ynglinger med pene og kvinnelige ansikter, men med en maskulin, fremadrettet ånd. Ved hyppige bad, og ved å unngå å bli solbrent, ved stadig bruk av alle slags salver og rensinger og klesplagg som tjener til å utsmykke hodet eller gjøre huden mykere eller forbedre ansiktsfargen og ved å lære dem å legge om sin egen stemme og holdning og tillegge seg en jomfrus ganglag så ikke den minste forskjell kunne bli oppfattet, satte han dem blant pikene som på vei til Kreta.
Ved hans hjemkomst førte han disse to an i en høytidelig prosesjon.”

Dette er bakgrunnen: Den unge prins Thesevs kom til fots til Athen som kong Egeus’ ukjente sønn. Egeus var gift med Medea, trollkvinnen, som hadde håpet på sin egen sønn som fremtidig konge, men hun rømte nå byen. Thesevs var ubestridt tronarving. Athen sto i et ubehagelig avhengighetsforhold til Kreta: Byen var blitt angrepet av kong Minos’ menn. Egeus’ folk hadde hjelpeløst fulgt Oraklets råd og lovet Minos det han ville ha: Syv unge gutter og syv unge jomfruer skulle sendes hvert år (noen sier hvert niende år) til Kreta som føde for Minotauros, et monster med oksehode på menneskekropp.

Thesevs fremla en idé overfor sin far: Han skulle frivillig inngå i kontingenten av athenske ungdommer, seile til Kreta og drepe udyret. Bare slik kunne Athen fri seg fra slavekontrakten. Kongen satte seg sterkt imot, for han ville ikke risikere å miste sin sønn, men kunne ikke hindre ham. Fem dager før avreise samlet han de unge i tempelet, ofret til Apollon og snakket med hver enkelt: “Vi skal trenge inn i tyrannens innerste og drepe monsteret som har Athen i sin makt, vårt oppdrag er hellig”. Han så dem inn i øynene og tok dem i hendene. To av jomfruene skalv likevel. Da var det at Thesevs fant to feminint utseende menn og ba dem bytte plass med de to, fikk dem til å kle seg og te seg som kvinner, en av ternene ved hoffet ble satt som instruktør.

På seilturen spilte noen fløyte til bølgenes rytmer. Ungdommene ville danse, men det var ikke plass. ”Så danser vi som tranene!” utbrøt Thesevs – én mann og én kvinne sammen, to av gangen! Til fløytemusikk og bølgenes rytmer etterlignet de tranenes parringsdans. Slik laget de seg en skikk seg imellom som skulle gi dem navnet “Tranene” på folkemunne. Dette var første gang mann og kvinne danset sammen. Ungdommene danset en kjærlighetsdans under svarte seil som bar dem til Minos’ rike, der de etter planen skulle fortæres av et monster.

Thesevs skulle for alltid bli atenernes store helt. Han dro til Kreta og utfordret kong Minos, som hadde fått bygget en stor labyrint for å skjule sitt korrupte diktaturs kjerne, en familieskam, et monster. Labyrinten virket uinntakelig, men kongsdatteren Ariadne hjalp Thesevs med en tråd som viste vei i mørket – han på sin side lovet å gifte seg med henne.
I kalenderbladet for 2. september forteller jeg om Ariadnes skjebnesvangre søvn, og i Mytekalender Vår, 6. april, handler om bakgrunnen for Thesevs’ eventyr. Men hvordan ender det? Jo, med maktovertakelse og maktbruk. Thesevs kommer hjem til sitt Athen, og ikke bare manipulerer han Ariadne bort fra sitt liv, men sørger også indirekte for at faren dør så han kan overta tronen raskt. Folket elsker ham. Minos’ regime er knust, Athen er igjen fritt, og på tronen kommer en som har gjort seg fortjent til det i kraft av mannsmot, kløkt, initiativ, maskulin sjarm og moderne kynisme.

Festen for hjemkomsten ble feiret årlig. To menn forkledd som kvinner skulle gå i spissen for opptoget. De ble så fulgt av mennesker som bar vintregrener. Kvinnene representerte ungdommenes mødre og sang og fortalte historier til dem.

Thesevs’ maktovertakelse innebar en forandring fra å være underlagt kretiske, feminine, dunkle, mystiske månemakter – Minos betyr måne og Minotauros betyr Månetyr – til en ny æra, den lyse antikken der maskuliniteten, solen og klarheten sto i sentrum. Det var en mytisk overgang i tråd med en omfattende tendens der den gamle, store Moder Jord langsomt ble erstattet av den ene manneguden etter den andre. Men respekten, for ikke å si frykten, for de kvinnelige guddommer er stor. Thesevs svikter Ariadne, trolig fordi hun står i veien for hans kongsplaner. Dionysos, selv oppdratt som jente, tar seg av henne. Thesevs innfører pardans: Mann og kvinne skal danse sammen. Han hindrer Minos’ overgrep overfor jomfruene. Og to unge menn er villige til å fremstå som kvinner, ja det siste er selve denne heroiske innsatsens taktiske triumf. Og fortellingen og feiringen lyser av symbolikk: Vi menn vil herved melde at vi har funnet opp den galante ridderligheten, og håper og tror at det skal komme kvinnene til gode. Til gjengjeld tar vi hele makten.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no