Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
Shakespeares skuespill om den vanskapte kongen som intrigerte og drepte for selv å bli konge og straks etterpå selv ble drept i et slag.
”Nå er vår misnøyes vinter blitt forvandlet
av solen York til herlig sommertid.
Hver uværssky som truet dette hus
er senket ned i havets dype fang.
Nå hviler seierskransen om vår tinning.”

Slik åpner William Shakespeares Richard 3.s liv og død. ”Vår misnøyes vinter” ble brukt av John Steinbeck som tittel på en roman om den godhjertede Ethans konflikt med storfinansen. Mange forfattere bruker Shakespeare-sitater som titler.

Rosekrigene er det høyromantiske navnet på den engelske borgerkrigen fra 1455 til 1485 mellom kongeslektene Lancaster. med rød rose i våpenskjoldet, og York, med hvit. Store deler av adelen ble utryddet. I 1461 ble Lancasterslektens konge og hans sønn drept, og Edvard 4. av York kronet. Richard, født 2. oktober 1452, var bror av Edvard 4. Han intrigerte, drepte, manipulerte og ordnet det slik at han selv ble kronet til konge. Etter kort tid på tronen ble han angrepet av Lancasterslekten og drept i slaget ved Bosworth Field. Dette var stoff for William Shakespeare 100 år senere. Åpningsmonologen gir oss Richards strategi:

”Men jeg ble ikke skapt til lek og fjas
eller til selvforelsket smil mot speilet.
Grovt hugget til og vanskapt som jeg er,
er jeg blitt nektet kjærlighetens gave:
å være sprellemann for pene jåler.
Jeg som en falsk natur har narret for
velskapte lemmer og et vakkert ansikt,
uformelig, uferdig, født før tiden
til livet, bare halvveis ferdigskapt,
så skakk og så motbydelig å se på
at hunder stormgjør der jeg hfrem,
jeg har i denne ynkelige fredstid
den ene ting til tidsfordriv: å se
min egen skygge ese ut i solen
og kretse om min egen vanskapthet.
Og når jeg altså ikke kan bli elsker
og gjøre kur til denne glatte tid,
har jeg bestemt meg for å være skurk.”

Richard møter Lady Anne, og selv om han har drept både mannen og svigerfaren hennes, får han henne til å gifte seg med ham ved hjelp av bevisst smigrende forførelsestaktikk. Kong Edvard 4. er nettopp død. Richard er med i følget som skal reise og hente den avdøde kongens eldste sønn til London for at han skal overta tronen. I London sender Richard ham og broren til Tower for å sove ut, og får sin hjelper Buckingham til å spre rykter om at de to prinsene er uekte barn av Edvard 4. – og at Edvard 4. selv var bastard. Han lykkes, og borgermesteren kommer for å be Richard om å bli konge. Han gjør seg kostbar. Richmond av York planlegger å angripe. Konkurrentene til tronen må bort, og Richard ber Buckingham om å få prinsene i Tower drept. Men Buckingham svikter og rømmer. Richard bruker en leiemorder til å ta livet av prinsebarna. Han dreper også sin bror Clarences sønn. For å bli alene om kongsmakten planlegger han også å gifte seg med sin niese Elisabeth og dreper derfor sin hustru, dronning Anne. Fienden nærmer seg.

Natten før slaget får Richard besøk av gjenferdene til alle han har drept.

”Jo, ved apostelen Paulus! Nattens skygger
har slått kong Richard med større skrekk
enn selv titusen våpenkledde menn
av kjøtt og blod.”

De samme gjenferdene besøker fienden Richmond og ønsker ham lykke til. Richmond dreper Richard og blir kronet til Kong Henrik 7. Han, en Lancaster, gifter seg med Elisabeth, en York. Slektene er sammenføyd, rosekrigene slutt.

At Richard ikke bare var slem, men også vanskapt, kan være bygget på et historisk rykte for å gjøre ham til monster. Shakespeare lar ham være bitter for dette, det er selve utgangspunktet for hans planlagte ondskap. Han er det vi kaller en psykopat, intelligent manipulerende, flink til å snakke og smigre, snur seg etter vinden, gjør det som lønner seg for å vinne, og klarer virkelig å få den ene etter den andre på sin side parallelt med at han utrydder dem som står i veien for ham, alt med iskald beregning og uten samvittighet.

Narissistisk personlighetsforstyrrelse?

Bare når han snakker med publikum, får vi se hans sanne ansikt. Da Anne har gått, skryter han:

Har noen mann fridd til en kvinne slik?
Er noen kvinne blitt erobret slik?
Hun skal bli min, men ikke lenge. Hå!
Jeg drepte hennes husbond og hans far,
og har nå fanget henne midt i hatet.

Richard sto frem som den onde i menneskeskikkelse for Shakespeares samtid før han skrev sitt stykke. Noen har rollen som arketypisk skurk, Caligula, Nero, Hitler. De har stor episk grøsserverdi, og dør og taper ynkelige og avkledd. Den mest berømte replikken fra Shakespeares stykke er Richards desperate klynk da han har mistet hesten sin og må gå til fots, det siste han sier før han dør:

Min hest, mitt kongerike for en hest!

Mannen som har bygget opp sitt diktatur på snedig list, vold og misbruk av mennesker, er, når det kommer til stykket, så fortapt at han lover hele målet for sin virksomhet, sitt rike, bare for å få ridedyret tilbake. Slik vil vi at skurken skal dø, så uverdig og ydmyket at til og med hesten under ham er tapt. Straks etter kan Richmond triumfere ”Seieren er vår og blodhunden er død”.

”Naturen har fart ille med meg, derfor har jeg lov til å hevne meg på verden,” er Richards grunntese. Denne selvopptatthet er i en tilsynelatende mindre sykelig form en bekvem livsløgnersk praksis å ty til for flere enn rivaliserende kongsemner på 1400-tallet. Å smigre falsk og spille rolle som venn for å oppnå det man vil, sjarmere ved sin handlekraft og dekke over vanskelige øyeblikk med humor, aldri slippe til oppriktigheten og medlidenheten, beregne hvem man skal ha omgang med, og hvem man skal slutte å hilse på – dette sorterer ikke i vår tid under ondskap eller kynisme, men overlevelsesstrategier for å gjøre en middelmådig karriere og klare å eksistere på overflaten et helt liv. Og som sjelepleie for grådige og hjelp mot onde drømmer har vi kurs i selvutvikling og bedriftsseminarer der vi læres opp til at familien også er viktig. Det kommer meget sjelden til drap. Alt går bra, helt til hesten under en plutselig forsvinner.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no