Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
Den politisk engasjerte Annie Besant, president i Det teosofiske samfunn fra 1907.
”Teosofi er avledet av de to greske ordene Theos – Gud – og Sofia – Visdom – og betyr derfor Gud-visdom, hellig visdom. Å oppnå en direkte kunnskap om Gud er teosofiens endelige mål, som det er religionens hjerte og innerste kjerne dette er ”den høyeste kunnskap”.”

Det er Annie Besant som skriver dette. Hun ble president i det teosofiske samfunn i 1907 og var den selvfølgelige arvtaker etter bevegelsens grunnlegger Helena Blavatsky (Mytekalender 30. juli). Teosofien har betydd mye for den moderne tilnærmingen til mystikken, formidlingen av buddhismen og hinduismen i Vesten, den religiøse toleransen og – riktignok ved avskalling – opprettelsen av Antroposofisk Selskap med Steinerskoler, eurytmi og biodynamisk landbruk.

Annie Wood, av irsk avstamning. ble født 1. oktober 1847 i London. 20 år gammel ble hun gift med den anglikanske pastor Frank Besant. Hennes søkende sjel hadde vanskeligheter med å underordne seg de kristne dogmene. Diskusjonene med ektemannen må ha gått hett for seg. Pastoren brukte de samme metodene som kirken ofte har tydd til på makronivå: Han kastet henne ut. Andre forteller at hun forlangte skilsmisse fordi han tok alle pengene hun tjente på å skrive barnebøker. De var også politisk uenige: Han en strengt konservativt brite, hun støttet bøndenes kamp for organisasjonrrett. Hun flyttet ut, tok datteren Mabel med seg og begynte å studere realfag ved universitetet.

I Fritenkerorganisasjonen kom hun i nær kontakt med radikaleren Charles Bradlaugh. En brosjyre om familieplanlegging ble beslaglagt av politiet, det var i 1877, samme år som dronning Victoria ble utnevnt til keiserinne av India og Henrik Ibsen skrev Samfunnets Støtter. Bradlaugh og Besant sørget for at brosjyren ble trykt opp likevel, i ytringsfrihetens navn, og i rettsaken som fulgte, vant de, slik at brosjyren ble tillatt i fritt salg. Men pastor Besant benyttet da anledningen til å ta fra Annie foreldreretten til Mabel. Som Jan Bojer Vindheim skriver: ”En kvinne som offentlig propaganderte for familieplanlegging kunne jo umulig være skikket til å oppdra en jentunge.” Hun ble enda mer radikal etter dette: Brennende sosialist og ateist, folketaler og frontfigur, organiserte streikende jenter på fyrstikkfabrikkene og skrev om kvinnenes rettigheter.

42 år gammel fikk hun i oppgave å anmelde Blavatskys bok ”Den hemmelige lære.” Der sto det: ”Gud er en upersonlig kraft, tilstedværende i alt. Hele eksistensen er en utstrømning fra det guddommelige, og alle levende vesener inneholder derfor en kjerne av det guddommelige.” Noen hadde gitt hennes egne tanker uttrykk. Hun leste uten opphør, fullstendig fortapt. Hun oppsøkte Blavatsky, fant ”den stolte og fryktløse ærligheten” i hennes blikk og ba om å få bli hennes elev. Teosofisk samfunn hadde god bruk for hennes energi og talent. Da Blavatsky, som så Besant som sin naturlige etterfølger, døde, dro Annie til det teosofiske sentret Adyar i India, studerte indiske språk og litteratur og oversatte hellige indiske tekster til engelsk. I 1914 engasjerte hun seg i arbeid for indisk selvstyre så til de grader at hun tre år senere ble internert av den britiske regjeringen. Da hun ble løslatt, 70 år gammel, ble hun valgt som president for den indiske nasjonalkongressen. Gandhi kjente, og ble inspirert, av både Blavatsky og Besant.

Annie Besant skrev mer enn 100 bøker. Dette er hentet fra hennes ”Teosofi” (gjengitt av Cardiff Theosophical Society):

”Religionens indre, esoteriske side finnes i alle verdens store trossystemer, mer eller mindre eksplisitt erklært, men alltid i religionens hjerte, bortenfor dogmene, som danner den utvendige siden. Der det eksoteriske, utvendige, foreslår et dogme for fornuften, foreslår det esoteriske en sannhet for ånden det ene forstås og forsvares med fornuften, det andre blir grepet av intuisjonen – evnen ”bortenfor fornuften” som Vestens filosofi nå griper etter. I de utdødde religionene ble ”mysteriene” formidlet ved å lære bort og følge metodene som utfolder seg i Åndens liv raskere enn livet folder seg ut i naturlig og upåvirket utvikling vi lærer fra klassiske skribenter at i Mysteriene ble dødsangsten borte, og at målet det ble siktet mot ikke var å frembringe et godt menneske – bare et menneske som allerede var godt, hadde adgang – men å forvandle det gode menneske til en Gud. Slike mysterier fantes i antikken, og forsvant gradvis fra Europa fra det 4. til det 8. århundret, da de opphørte for godt – i mangel av disipler. Vi kan finne mange spor av kristne mysterier hos tidlige kristne forfattere, særlig Clemens av Alexandria og Origenes – under navnet Jesu mysterier.”

Clemens (150-215), som hun henviser til, forsøkte å integrere filosofien i kristen tenkning. Origenes levde omtrent samtidig og var oldtidens betydeligste teolog. Han åpnet for den mystiske eller allegoriske måten å tolke bibelen på, slik kan man lese at hele Skriften, også Det gamle testamentet, handler om Kristus og Kristusmysteriet.

Grekeren Ammonius Sacca brukte allerede på 200-tallet betegnelsen teosofi, om et system som tar sannheten der den finnes og bryr seg lite om dens ytre form.

Den indiske tenkeren Jiddu Krishnamurti ble oppdaget og adoptert av Besant i 1909. Hun så i ham den nye Messias, og han ble den sentrale skikkelse i den teosofiske orden ”Stjernen i Øst”, startet og organisert av Besant. Hun sørget også for å gi ut flere av Krishnamurtis diktsamlinger. Men den indiske Messias gikk sin egen vei, og 1929 lot han ordenen oppløse med ordene ”Sannheten er et veiløst land.” Men da var teosofene allerede grundig splittet.
Å være sterkt politisk engasjert radikal sosialist og sterkt religiøst engasjert hengiven mystiker er tydeligvis mulig. Å organisere mange mennesker med personlig sannhetssøking som utgangspunkt er nok atskillig verre.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no