Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DERVISJEN RUMIS DANS
Rumis liv, dikting og lære. Dervisjene, sufibevegelsens tiggermunker.
”De sørgende var av alle overbevisninger. Og fra ulike nasjoner: jøder og kristne, tyrkere, romere og arabere var blant dem. Hver sa fram hellige ord, etter sin egen skikk, fra Lovens Bok, fra Salmene eller fra Evangeliene. Muslimene forsøkte å jage disse fremmede bort, med knyttneveslag, med stokker og med sverd, men de ville ikke fjerne seg. Resultatet ble et stort slagsmål. Sultanen, arvingen og perwanaen forsøkte alle å roe gemyttene, sammen med rabbineren, abbedene, biskopene og andre. Disse ble spurt hvorfor de blandet seg inn i gravferden til en framstående muslimsk helgen og vismann. De svarte at de hadde lært mere fra ham om de mysteriene som skjulte seg i deres egen religions skrifter, enn de noen gang tidligere hadde kjent til. Og de erklærte: Om dere muslimer anser ham for å ha vært sin tids Muhammed, ærer vi ham som vår tids Moses, David eller Jesus. Vi er hans disipler, hans tilhengere.”

Dette, slik gjengitt av Jan Bojer Vindheim, handler om gravferden til Jalal al-Din al-Rumi. Han kom fra området Khorasan i det nordøstlige Iran, så hans språk var persisk, selv om byen Balkh der han ble født 30. september 1207, befinner seg i det nåværende Afghanistan. Da Rumi var tolv, flyttet familien vestover, trolig på grunn av mongolsk invasjon, til Konya på den anatoliske høysletten i det nåværende Tyrkia, der faren var teolog. Anatolia befant seg i utkanten av det bysantinske (østromerske) riket, og tyrkerne kalte området Rum, Rumi betyr ”av Roma”. Moren døde. Rumi giftet seg 17 år gammel og fikk to sønner. Selv studerte han sufisme, den asketiske og mystiske filosofien innen islam som oppstod i Irak på 600-tallet. ”Dere som tror, kom Gud i hu med stadig ihukommelse, og pris ham morgen og aften,” står det i Koranen. Denne ihukommelsen, lovprisning av Gud og meditasjoner, fysiske øvelser og tanken om den rene gudskjærlighet er sufismens kjerne. Rumi ble praktiserende, rettslærd sufi og fikk elever.

29. november 1244 kom den over 60 år gamle dervisjen Shams fra Tabriz til Konya.
Rumis møtte ham og fikk en skjellsettende mystisk erfaring. Dervisjene var sufienes tiggermunker og asketer (ordet dervisj kan bety tigger, men også en som åpner dører). De asketiske dervisjene avla fattigdomsløfte, mediterte og danset for å komme nærmere Gud. Rumi dannet Mevleviordenen, en gruppe dansende dervisjer. Rumis elever ble sjalu på Shams. Han ble snikmyrdet. Rumi var utrøstelig, og skrev Divan-i Shams-i Tabriz, en diktsamling om kjærlighetslengselen, som leder til den guddommelige kjærligheten.

Ifølge Rumis egen sønn, som ble leder for ordenen etter farens død, faller mesterens livshistorie i tre deler. I hver del beundret han grenseløst en religiøs person som han så som speilbilde av Gud eller den guddommelige delen av sitt eget jeg. Hans største verk er Mathnavi, et epos på 45 000 vers, med utgangspunkt i tekster fra Koranen og sufitradisjonene, fabler, legender og eventyr fra Orienten og Middelhavsområdet. Mennesket skal stige fra det menneskelige til det guddommelige som dråpen som oppløses i havet. Med dikt, sang og dans suggererer han frem den ekstatiske opplevelsen der han blir ett med sitt opphav. Mevleviordenen finnes fortsatt, og består av hengivne som studerer Rumis tekster.

Gud er nær, men akkurat det er ikke alltid like lett å forstå. Vi har lett for å fortape oss i troen på at å nå ham fordrer en uendelig vandring på smale pilegrimsstier, men det eneste vi trenger å fortape oss i, er bønnen:

Jesus satt ydmykt på en eselrygg, mitt barn!
Hvordan kunne en gud ri på et esel?
Ånd, finn din egen vei, ved å søke lavhet som en bekk.
Fornuft, trå den uselviske vei inn mot evighet.

Husk Gud så mye at du glemmer deg selv
La den som ber og den det blir bedt til, forsvinne.
Fortap deg i bønneropet.

I den persiske og arabiske verden har Rumi vært en ruvende klassiker i 800 år. Men selv om litterater av format har sammenlignet ham med Shakespeare og Dante, var han frem til begynnelsen av 1990-tallet praktisk talt ukjent og ulest i vesten. Men så skjedde det noe. Han har nå blitt oversatt til alle store verdensspråk, hans dikt og visdomsord blir stadig sitert, han er en av de mest leste dikterne i USA, og sanger med Rumis tekster har ligget på Billboards Top Twenty.

Det handler om svært enkle ting. Veien til guddommen går gjennom kjærlighet og hengivenhet, og den finner du så nær deg at du har ikke sett den før nå. Alle uten unntak kan nå Gud, det er ikke avhengig av hvor du kommer fra, eller hva du tror på eller hva du har gjort tidligere. Dette ligner på andre sufiers eller andre mystikeres budskap. Også de har fått tilhengere i sin samtid, det har gjerne vært stor strid om dem fordi de har stått for et opprør mot etablert religion, også de har gjerne fått en renessanse i vår egen tid. Men ingen har som Rumi trengt gjennom sin egen menighet og ut til hele verden i kraft av god poesi.

Slik lokker dervisjen Rumi seg inn i sin dans:

Kom, kom, uansett hvor du er.
Vandrer, gudsdyrker eller rastløs elsker av avskjeder.
Det spiller ingen rolle.
Vår karavane er ikke en fortvilelsens.
Kom, selv om du har brutt løftet ditt
tusen ganger.
Kom likevel. Kom. Kom.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no