Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MIKKELSMESS
Erkeengelen Mikael i Bibelen og tradisjonen og rolle i det norske visjonsdiktet Draumkvedet.
”Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot dragen,” står det i Johannes’ Åpenbaring. I dag er det Mikkelsmess. Før het det ”Erkeengelen Mikael og de hellige englers fest.” Mikael er beskrevet i tung, profetisk poesi. I Daniels bok står det:

På den tid skal Mikael,
den store fyrsten, stå frem,
han som verner dine landsmenn.

Han er skytshelgen for den katolske kirke, Brüssel, ansatte på supermarkeder, radioteknikere, soldater og fallskjermjegere.

I Det gamle testamentet blir engler sett i en sky; de har vinger, de blinker, de er forbundet med ild, noen har løveansikter, de er kraftfulle og voldsomme, maskuline, med ansikter som lyser. Daniel beskriver en med ben av kobber og forteller at lyden av hans ord var som veldige drønn.

Etter at Jesus er født, kommer en Herrens engel til gjeterne som holder nattevakt. De blir redde. Engelen forteller dem om det som har skjedd i Davids by. Engler kommer alltid med et budskap, det er deres natur.

Kirkemøtet i Nikea i 787 bestemte at det var lov å avbilde engler i maleri og skulptur. Det gav også kunstnerne frihet til å male den kristne forestillingsverden etter eget forgodtbefinnende. Grekerne hadde dyrket Eros, et uskikkelig barn med vinger fordi han skulle fly rundt og skyte kjærlighetspiler. Denne forestillingsverdenen ble et inspirasjonsfelt. Engler ble også malt, med og uten vinger og i perioder også med kjønnsorganer. Akkurat det ble for mye i Vatikanet. Da Michelangelo og hans elever utsmykket det sixtinske kapell, gikk det ut ordre om å fjerne det englene hadde mellom bena. Og det skulle gjøres med blått.

Etter dette, altså fra renessansen og utover, gikk det nedover med engletroen. Det kan skyldes at den som hadde støtt på en engel, faktisk påsto at han eller hun sto i kontakt med Gud. Jeanne d’Arc ble brent fordi engler snakket til henne, hvem turde da å lytte til dem? Vi kan vel ikke si at engler ble forbudt, men det er faktisk ikke langt fra. Hvordan disse fryktinngytende skapningene forvandlet seg til søte, runde babyer som flyr pent i renessansesalongenes hjørner, forteller jeg om 24. mars, da handler det om Mikaels likemann, Gabriel.

Mikael betyr ”Hvem er som Gud?” Han leder den trofaste engleskaren i kampen mot Satan. Åpenbaringen skildrer hvordan de kastet ham ut fra himmelen. Det førte til at Mikael ble æret som anfører for himmelens hærskare. Tradisjonen gir ham fire ansvarsområder: Å slåss mot Satan, redde de troendes sjeler fra fienden, være forkjemper for Guds folk – og hente sjelene bort fra jorden og bringe dem til doms. Sangen ”Michael, row the boat ashore”, inneholder et spor av dette siste. I en gammel romersk liturgi for de døde het det: Måtte Mikael fanebæreren føre dem til det hellige lys, som du i fordums tid lovte Abraham og hans ætt.

I øst ble han sett på som beskytter av de syke. I vest var han ikke i samme grad påaktet før noen gjetere skal ha fått øye på ham i Monte Gargano i Sørøst-Italia i mai år 495. Fortsatt strømmer pilegrimer til Mikaelsgrotten på dette stedet. Senere er engelen blitt sett både i Frankrike, Tyskland og England, men det største inntrykket gjorde han under en pest i Roma da han skrevde over Hadrians mausoleum, tørket sitt blodige sverd og stakk det tilbake i skjeden. Fra den dag ble mausoleet isteden kalt Castel Sant’Angelo, Engleborgen, til ære for Mikael.

Han har vært populær lenge også i Norden. Også vi trengte en stor, sterk, beskyttende, guddommelig hærfører i utrygge tider. Det fins innskrifter med hans navn fra 1000-tallet, og dagen i dag var helligdag flere steder i landet helt inn i nyere tid. 20 kirker er viet til engelen i Norge. Og en av de hyppigste motiver i mange gamle kirker er Mikael som står med en skålvekt for å veie sjelene og skille de fortapte fra de salige.
Men der han har gjort seg mest gjeldende hos oss, er i visjonsdiktet Draumkvedet. Det er funnet mer enn 100 oppskrifter av dette, men de de fleste er bruddstykker. Tidfestingen varierer uvanlig mye, det er gjettet på alt mellom 1100 og 1700:

Olav Åsteson faller i ekstatisk søvn julaften og våkner ikke før trettendedagen. Han rir da til kirke og forteller at han har vært oppe i himmelen. Han har gått over en mo med torner, over tunge myrer og frosne vann med blå is, over Gjallarbru til den andre heimen. Her har han sett hvordan forbrytere blir straffet. En mann i blodkappe går til knes i jorda med et barn under armen. Et barn på en glohaug har forbannet foreldrene sine. Månen skine og vegjine falle so vide. Men salig er den som gir fattige sko, han slipper å gå barfødt på tornemo. Den som gir fattige klær, slipper å være redd isen. Den som gir fattige hus, skal ikke bli tatt av ulv. Nordfra kommer djevelen på svart hest, sørfra Jesus og Sankt Mikael. Det brygger opp til det endelige slaget.

Draumkvedet kan ses på som et anslag mot sløvhet i forhold til religiøse forpliktelser, en brannfakkel i et samfunn der idealene er sviktet. Litt avhengig av når det er diktet kan det også være et katolsk varsel overfor en kirke der presten står med sin lange, alminnelige, praktisk orienterte tale mens sjelene forsømmes. Visjonsfortellinger og profeter er som oftest sterkt samfunnskritiske. Engler også.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no