Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
IFIGENEIA
Evripides mesterstykke om krigerkongen Agamemnons vaklende sinn og offer av datteren Ifigenia for å komme videre i felttoget mot Troja.
Hill deg, stolte fødeby Mykene!
Hill deg, fedreland, pelasgers hjem!
Du har fostret meg til lys for Hellas.
Villig dør jeg for mitt fedreland.

sier Ifigeneia, krigerkongens datter, før hun går til offersverdet som hugger av hodet hennes og lar blod strømme over alteret. Hvorfor måtte en ung, uskyldig pike ofre seg for Hellas?

Akkaierne (grekerne) var på vei mot Troja for å vinne tilbake Helena av Sparta, dronningen trojanerne hadde røvet, da flåten ble stanset av stiv motvind ved Aulis. Årsaken til væromslaget var at hærfører kong Agamemnon en gang på jakt hadde drept en hjort beskyttet av gudinnen Artemis. En spåmann kunne fortelle at motvinden ville holde seg til Agamemnon hadde blidgjort gudinnen ved å ofre sin egen datter.

Agamemnons første tanke var å oppløse flåten og avstå fra krigen. Men hans allierte krigerkonger var enige om at barnet måtte drepes for landets skyld. Planen skulle gjennomføres i hemmelighet.

Agamemnon går med på å ofre sin datter, men skjønner han at han ikke klarer det. Broren Menelaos, Helenas ektemann, ber ham være sterk. Agamemnon går med på å sende bud på Ifigeneia for å fullbyrde offeret. Men til sin hustru Klytaimestra tør han ikke fortelle sannheten. Han skriver til henne og ber om at datteren sendes til flåten for å bli gift med helten Akillevs. Han sender brevet, men angrer seg igjen og skriver et annet brev til Klytaimestra, der han ber han henne ikke sende datteren likevel. Dette gir han til et bud, og sier at om budet skulle se Ifigeneia, må han be henne snu og vende tilbake. Men Menelaos har oppdaget det andre brevet og fjernet det. Klytaimestra kommer med datteren. Det er duket for en grusom konflikt.

Fortellingen om Ifigeneia i Aulis er utspekulert behandlet av dramatikeren Evripides. Han skal ha blitt født 28. september 480 før Kristus og var den yngste av Athens tre store tragedieforfattere. Han var venn av Sokrates, og visstnok innadvent og mørk til sinns. I antikken var det Evripides av de tre store som ble aktet, spilt og sitert mest. Av hans rundt 90 dramaer er 17 bevart, blant dem Medea og Bakkantinnene, som fortsatt blir satt opp etter 2500 år, det blir også Ifigeneia i Aulis. Evripides har sans for konflikter både mellom og i mennesker, og har hatt uvurderlig betydning for verdensdramatikken.

Agamemnon innrømmer overfor broren at han har tapt og raser over det som vil komme. Menelaos får sympati for broren. Men begge frykter at dette kommer til å bli kjent blant soldatene, som dermed vil forlange Ifigeneias blod. Skal hensynet til en enkelt jentunge få en hel hær av forente stater til å foreta tilbaketog? Agamemnon kommer til at datteren må ofres.

Ifigeneia smiler og ler da hun hilser sin far, og spør hvorfor han er trist. Han svarer at det er fordi de to må skilles fra hverandre for lang tid. Ifigeneia tror han snakker om å erobre Troja uten henne, og tilbyr seg å være med på reisen. Agamemnon sier at snart skal hun reise langt helt alene. Han ber Klytaimestra dra hjem, men hun insisterer på at hun må være til stede i sin datters bryllup. Dette tror hun til hun møter Akillevs selv, og ydmykes over at hennes tilkommende svigersønn ikke vet hvem hun er. En tjener oppklarer narrespillet. Dronningen får nå vite at Ifigeneia skal bli ofret, og at brevet som skulle ha forhindret deres ankomst, er blitt stanset. Klytaimestra bønnfaller Akillevs om å beskytte datteren. Han ber henne selv å gå til sin mann for å avverge barnedrapet. De møter Agamemnon som eksploderer i raseri over at planen er forrådt. Klytaimestra sier at gjør han dette, blir hun en ond kvinne. Ifigeneia ber for sitt liv. Agamemnon svarer at hvis ofringen ikke blir foretatt, vil trojanerne kanskje gjøre ende på dem alle sammen. Hellas krever Ifigeneias offer, det er en hellig sak.

Akillevs risikerer livet for å forsøke å redde barnet. Men soldatene krever offer. Da løses konflikten med at Ifigeneia selv kunngjør at hun er villig til å dø. Hun vil gi sitt legeme til Hellas. Akillevs ser på Ifigeneia og blir misunnelig på Hellas. Han beundrer hennes skjønnhet og edle natur. Hun tar farvel med moren, ber dem ta godt vare på lillebror Orestes – og ber moren ikke hate Agamemnon. Klytameistra trygler, men Ifigeneia tar farvel med å hylle fedrelandet og sin stolte fødeby.

Hill deg lys fra Zevs. Til en annen skjebne,
til et annet liv skal jeg nå vandre.
Hill deg, kjære lys. Farvel. Farvel.

Så går hun til offersverdet som kutter hennes hode av og lar blod strømme over alteret.

Ofringen bringer grekerne vind i seilene og lykke i slagene, men blir ødeleggende for Agamemnon og hans familie. Gjennom flere dramatiske tragedier, som Aiskhylos’ Agamemnon og trilogien ”Orestien” i tillegg til Sofokles’ ”Elektra” kan vi følge den skjebne som på grunn av denne hendelsen skal hjemsøke Agamemnons hus i generasjoner.

Mytene får litterær form hos de greske tragedieforfatterne. De behandles der de hører hjemme, i menneskesinnet . Var det riktig av Agamemnon å ofre sin datter? Det svarer ikke tragedieforfatterne på. De forteller at etter ti år seiret hellenerne under hans ledelse, og at han så seilte hjem til Argos, rik på bytte fra krigen, til sin mektige borg – og til sin hustru, som sto klar til å myrde ham.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no