Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
Lauritz Nilssøn, eller Laurentius Nicolai Norvegus, eller Kloster-Lasse, forsøkte iherdig og uten hell å gjeninnføre katolisismen i Norden.
I september 1621 ventet en liten gruppe jesuitter i Riga og på å bli ført inn til den store svenske krigerkonge Gustav 2. Adolf, som selv skulle mønstre dem. Han fikk vite at en av dem, en 83-åring, var den norske jesuittpater Laurentius Nicolai Norvegicus, kjent som Klosterlasse. Da mistet svenskekongen all kongelig takt og tone og satte i et brøl.

Jesuittordenen ble stiftet av Ignatius Loyola (Mytekalender 31. juli). I dag er det ordenens egen dag. 27. september 1540 ble den bekreftet av pave Paul 3. under navet ”Jesu Selskap”. Etter mer enn ti års praksis avlegges de endelige klosterløftene. Noen av medlemmene lover da å la seg sende av paven til hvilket som helst misjonsområde eller arbeidsfelt i kirken.

Jesuittene har utmerket seg som misjonærer, teologer og konsekvente forsvarere av pavens ufeilbarlighet. De skaffet Vesten de første pålitelige beretninger om Kina. Fra 1609 tok de makten i Paraguay og utviklet en slags prestestyrt sosialistisk indianerstat som forsvarte urbefolkningen mot slavearbeid og utryddelse, utviklet næringslivet og lærte folk å lese og skrive. De har vært utsatt for spredning av falske rykter: De har for eksempel aldri sagt at hensikten helliger midlet. De har heller ikke stiftet inkvisisjonen, men tvert imot selv blitt utsatt for den. De slapp inn i Norge først i 1956.

Da reformasjonen ble innført, ble det forbudt å påkalle helgener, foreta pilegrimsreiser og faste på bestemte dager. Det skulle ikke lenger holdes våkenetter over de døde. Presten skulle snakke enkelt så alle kunne forstå. Helgenaltre og helgenbilder ble fjernet, å dyrke helgenene ble forbudt. Dette siste var nok det verste for den kristne, norske folkesjel. Det kom til voldsutøvelse, og 18 prester ble drept.

I 1538 ble Laurits Nilssøn født i Tønsberg. Han studerte i Belgia. Her ble han katolikk og jesuitt. I april 1576 kom han til Stockholm, der han arbeidet ved en høyskole i Fransiskanerklostret på Gråmunkeholmen. Det var nå han fikk tilnavnet ”Klosterlasse”. Det var farlig å være jesuitt i Sverige på denne tiden, men svenske kong Johan 3. holdt lenge sin beskyttende hånd over Laurits for å forsøke å oppnå kompromisser med Roma. Nilssøn forårsaket ingen uroligheter, og i november 1578 besteg han på kongens befaling den nyrestaurerte prekestolen i Uppsala Domkirke og talte, ifølge biografen Garstein, inderlig og lenge om helgenenes betydning. Det vakte forargelse, men han fikk holde på. Våren etter skriver han til sine overordnede i Roma at han har en anselig tilhørerskare, men at mange holder seg borte fra ham av frykt for å bli trakassert.

Han skrev pamfletter og brosjyrer. I det såkalte ”Satansbrevet” benytter han ironien og satiren. Brevet er stilet fra Djevelen med takknemlighet til dennes ”trofaste tjenere, prester og biskoper som sprer Vår lære rundt omkring i Norden”. Her er en Kristi soldat preget av krigen. Luthers reformasjon er djevelsk! Brevet vakte forferdelse. I 1580 ble han forvist fra Stockholm og la virksomheten sin til Braunsberg, i dag i Polen. Her ledet han et presteseminar med tanke på misjon i Norden. 19 norske studenter ble innrullert. Av rundt 1600 valgte hele ti prosent av danske studenter å studere hos jesuittene. Noe måtte gjøres. Kong Christian 4. av Danmark-Norge forbød dem arbeid. Klosterlasse oppholdt seg etter dette i Roma og i Praha, der han ble doktor i teologi og så igjen Braunsberg, der han skrev ”Den kristelige bekjennelse om Herrens vei”. Her påpeker han at det er avgjørende å fastholde de syv sakramentene, altså dåpen, skriftemålet, nattverden, konfirmasjonen, ordinasjonen av biskoper, prester og diakoner, ekteskapet og salvingen av syke. Skriftet har en mild tone, nå påpeker han også likhetene mellom lutheranismen og katolisismen. Det var tilegnet Christian 4. Han tok seg i hemmelighet til København, fikk oversendt et eksemplar til kongen og ble straks utvist av landet.

Han blir overført til Riga. DA er det den nye svenskekongen – Gustav Adolf – skal mønstre en gruppe jesuitter og plutselig forstått at en av dem er den norske pateren Lauris Nilssøn.

”Din helvetes gubbe,” skal svenskekongen ha brølt da han kom seg av overraskelsen. ”Lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp? Eller vet du virkelig ikke om den evige ild som venter deg såfremt du ikke slutter deg til den sanne religion?” Uforferdet skal den norske jesuitt ha stirret kongen rett inn i øynene og svart:”Det er mitt håp, høyst ærede konge, at min tro skal bringe meg opp fra det sted som Deres Majestet er på vei mot på grunn av Deres religion!” Himmelfallen over den gamle prestens uforferdede opptreden skal Gustav Adolf ha stått målløs noen sekunder.

Åtte måneder etterpå døde Nilssøn. Georg Johannesen skriver i et essay om ham:

”Klosterlasse kjempet i eksil i 60 år eller to generasjoner ikke bare for en tapt sak som ble frarøvet alle håp, og der hans virksomhet til slutt ikke høstet annet enn 350 års forbud, og da i 200 år under lovens strengeste straff. I all norsk historie har Klosterlasse en uslåelig rekord som taper.”

I en større synsvinkel er dette likevel en parentes. Ignatius Loyola, stifter av ordenen som feires i dag, skal en gang ha blitt spurt hva han ville gjøre dersom jesuittordenen ble forbudt, og svart at han ville tatt et kvarters bønn og ellers ikke ofret saken en tanke.

Det er over én milliard katolikker i verden nå.
LastUpdated:20140929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no