Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
TS Eliots dikt Det Golde Landet. Den opprinnelige gralslegenden og kristne, keltiske og nyere varianter av den.
”April er den grusomste måned, lar
syriner blomstre av døde marker, blander
minner og attrå, vekker
med vårregn røtter i dvale.”

Thomas Stearns Eliot ble født i St. Louis, Missouri, USA 26. september 1888. Siden kom han til Europa og studerte i Frankrike, Tyskland og England. Han var lærer, bankfunksjonær og litterat. I 1927 tok han britisk statsborgerskap. Da hadde han bodd i London i 13 år.

Hans bereisthet gjenspeiler seg i diktningen. Han skildrer den vestlige kulturen, sjonglerer med utgangspunktene i tid og rom. I 1917 utgav han sin første diktsamling, ”Prufrock and Other Observations,” med en tørr, moderne stil, men symbolmettet og med rytmisk eleganse – om storbyens nevrotiske mennesker.

”Så la oss gå, du og jeg,
mens kvelden ligger utstrakt over himlen
som en bedøvet pasient på legens bord. ”

Prufrock har hørt havfruene synge, men tror ikke de vil synge til ham. Og han befinner seg i et selskap hvor ”kvinnene i værelset kommer og går og snakker om Michelangelo.” Europas kulturarv er redusert til et samtaleemne.

Eliot begynte som redaktør av det nye tidsskriftet – The Criterion, og i første nummer offentliggjorde han ”The Waste Land” – Det golde landet – med symbolspråk fra mytologien. Det handler om et fortvilet sinn eller en åndelig tørke i samtidens Europa, eller begge deler. Diktet har ingen episk sammenheng fra begynnelse til slutt, men består av enkeltstående episoder satt sammen uten overganger eller forklaringer. Ørkenlandskapet, vintersportsstedet og replikkene fra et overklasseliv i lede flyter over hverandre som i en drøm. Gjendiktningen er ved Paal Brekke.

”Bin gar keine Russin, stamm' aus Litauen, echt
deutsch. Og da vi var barn, vi bodde hos erkehertugen,
min fetter, tok han meg med på en aketur,
og jeg ble redd. Marie, sa han,
hold deg fast, Marie. Og nedover bar det.
På fjellet, der kan man føle seg fri.
Jeg leser, til langt på natt, og reiser til Syden om vinteren.”

Spåkona spår død men kan ikke se noe håp i vannet fordi hun er blind. Det snører seg til, nesten rent fysisk kan leseren kjenne den livstruende tørken:

”Det er ikke en gang stillhet i fjellene
Men tørr, steril torden uten regn
Det er ikke en gang ensomhet i fjellene
Men røde, tverre ansikter som snerrer og gneldrer
fra dører i jordsprukne hus”

Bildene er hentet fra mytologi, litteratur, opera, geografi og samtid, men kretser, som Eliot selv påpeker, rundt sagnet om den hellige gral.

En gral er et gammelt navn på et beger, og den hellige gral er ifølge sagnet begeret som Josef fra Arimatea samlet Jesu blod i da han gravla ham. Josef skal så ha sittet isolert i fengsel i 40 år og livnært seg av begeret, som hadde fått magiske egenskaper. Han tok så med seg gralen til England, dit han dro for å misjonere, men etter hans død forsvant gralen. Riddere ved kong Arthurs hoff lette etter den. Den befant seg i slottet til den syke kongen Amfortas, som hadde fått i oppdrag å bevokte den. Han ble befridd for oppdraget da den unge Parsival kom til ham, leget hans sår og tok ansvaret for gralen. Wagners opera Parzifal handler om dette.

Middelalderdikteren Chrétien de Troyes’ fortelling dreier seg også om Parsival, men her er han en ung gutt som vokser opp i skogen sammen med sin mor og ikke aner hvordan han skal oppføre seg i denne verden. Tilfeldigvis dreper han en av kong Arthurs fiender. Slik blir Parsival opplært i Arthurs slott, og kommer så til Gralsborgen. Men for at han skal kunne bli verdig til selv å vokte gralen, må han først bo i enkle kår hos en eremitt som oppdrar ham til å bli en sann kristen.

Det fins en tidligere, keltisk versjon av gralslegenden, om det mytiske kongedømmet Logres, jordens indre natur og sjel. Her levde det jomfruer ved hellige kilder, de serverte drikke for vandringsmenn på gullskåler. Men en dag kom en ond konge, voldtok en av jomfruene og stjal hennes hellige skål. Andre fulgte hans eksempel, kildene tørket ut og Logres ble goldt og øde.

En gang fantes en dypere forståelse av sammenhengene. Den moderne verden er full av fikse ting, men åndene, gudene, demonene, magien er blitt borte, vi har mistet sammenhengen, meningen er ikke der lenger. Eliot gav dette mektige bildet på åndelig fortvilelse litterært kjøtt og blod. Det Golde Landet ble det tyvende århundrets poetiske skrik, men også et bønnerop med retning:

”Velsignede søster, hellige mor, brønnens ånd og havens ånd,
tillat oss ikke å narre oss selv med falskhet
lær oss å bry oss om og ikke bry oss om
lær oss det å sitte stille
selv blant disse klippene”

I 1935 fikk han gjennombrudd som dramatiker med ”Mordet i katedralen”, om drapet på erkebiskop Thomas Becket av Canterbury på 1100-tallet. I 1948 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Hans samling av forunderlige kattedikt om alle katters hemmelige navn og vesen dannet grunnlaget for musikalen ”Cats” med musikk av Lloyd Webber.

Men med Det Golde Landet risset han seg inn i det kollektive minnet. Og med formuleringer som: ”Verden kommer til å gå under, ikke med et brak, men med et klynk.” Og: ”Jeg skal vise deg frykt i en håndfull støv”. Det var nettopp det han klarte; mane frem fortvilelsen vi hadde ant var der, men ikke sanset før han fikk den opp til overflaten, i en håndfull støv i form av litt trykksverte på papir. Og ved hjelp av en myte.

Politisk var han til mange andre litterære avantgardisters fortvilelse konservativ. Og ikke fritenker, ikke en gang protestant, men katolsk. Og foretrakk de klassiske og strenge dikterne fremfor de romantiske med et positivt menneskesyn. Sånn er store profeter. De passer ikke inn i tiden de lever i. Vi liker dem rett og slett ikke .
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no