Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
Om verdens aller første kjente sivilisasjon. Myten om Ishtars reise i dødsriket, hennes avkledning og kamp med dødens dronning Eresjkigal.
Det gamle testamentet refererer til Babylon, Ninive, Ur og andre byer i området som tradisjonelt ble kalt Mesopotamia (=landet mellom to elver), og i dag heter Irak (av arabisk: ”al-Iraq,”= klippen eller bredden). I bibelen refereres flere av disse byene til som syndige og moralsk fordervede: Livet der var mer urbant og komplekst og rikt enn hva hebreerne kunne drømme om. Derfor kunne deres kultur bli sett på med misunnelse og deres guder være farlige konkurrenter.

I 1616 gravde italieneren Pietro della Valle frem noen murstein i en jordhaug lokalbefolkningen kalte noe som kan oversettes med Svartedynga. I mursteinen var det risset inn en ukjent type skrift. Etter generasjoner med forskning klarte man å tyde skriften. Svartedynga skjulte menneskehetens aller første sivilisasjon.

Oldtidsrikene het Sumer, Assyria og Babylonia. Her ble skrivekunsten oppfunnet, en gang mellom 3500 og 3000 før Kristus. Den ble først brukt i templene til fortegnelser over avlingslagre. Men det ble også skrevet om astronomi og matematikk og ikke minst juss, berømt er Hammurabis lov. Herfra fins også verdens eldste overlevde skrevne fortelling, Gilgamesj, om kongen av Uruk, den første personen som kommer til syne i en bok, og den aller første beretningen om den store flommen som gudene sendte for å ramme den fordervede menneskeheten.

Gudene bodde oppe i det høye. Det ble reist store templer bygget av sedertrær fra Libanon og kobber fra Anatolia. Byene hadde hver sin hovedgud. Utvikling, allianser og samling gjorde at gudene ble samlet og fikk innbyrdes rangordning og arbeidsfordeling. Enlil var skaperguden, Enki visdommens og ferskvannets gud. Babylonske Ishtar var gudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. 27. januar, er den ene av hennes to årlige minnedager.

I en periode på for oss ufattelig lang tid dyrket menneskene over et stort område variasjoner av den store modergudinnen og ikke noe særlig annet av betydning. Hun var altets skaper og beskytter, den som gir og tar liv. De mannlige krigergudene tok over, men gudinnen døde aldri ut, for hun manifesterte seg i andre skikkelser. En av dem var Ishtar, den babylonske gudinnen som feires i dag. Hun er i nær slekt med Innanna fra en annen kultur men fra samme område, så nært at det et stykke på vei kan snakkes om samme gudinne. Deres myter sklir over i hverandre, men vi skiller mellom to språkområder, og variasjonene kan være viktige nok. Hovedmyten om Ishtar handler om hennes besøk i dødsriket.

Ishtar, kjærlighetsgudinnen, var rastløs, og dro til de dødes land der hennes søster Eresjkigal hersket. Da Eresjkigal fikk vite at hun var på vei, ble hun blek og sa: ”Hvem drev hennes hjerte til meg? Hva fikk hennes ånd hit? Skulle jeg spise leire for brød? Skulle jeg drikke sølevann i stedet for øl?”

Ishtar kunne få slippe inn, men med streng beskjed om å følge underverdenens regler. De som kom dit ned til de døde, måtte legge tegnene på sin personlighet bak seg, alt av jordisk verdi og alle privilegier, juveler og klær, for i døden er vi alle like. Ved den første porten måtte Ishtar fjerne sin krone. Ved den andre måtte hun ta av øreringene, ved den tredje halsbåndet, ved den fjerde brystornamentene, ved den femte beltet, ved den sjette arm- og fotlenkene, og ved den syvende hoftekledet, slik at hun til slutt ble naken. Så snart Ishtar hadde gått gjennom den siste porten, brølte Eresjkigal til henne: ”Hva vil du her? Vil du vite hvordan de døde har det?” Men hun hadde ingen tanke på å dele sin makt med søsteren og ventet ikke på svar. Hun beordret tjenerne til å slippe seksti ulykker løs på Ishtar. Ulykkene skulle angripe hver sin del av gudinnens kropp med en smerte som blir brukt til å straffe døde syndere.

De øvrige gudene ble bekymret. Så lenge Ishtar var i dødens rike, var det ingen kjærlighet på jorden. Plantene bar ikke frukt, hungernød truet. Da skapte Ishtars bror, vannguden Ea, en evnukk, fagrere enn noen mann på jorden, og sendte ham til underverdenen fot at han skulle holde Eresjkigal med selskap. Vokteren rapporterte til sin dronning at verdens vakreste mann var på vei. Eresjkigal glemte da Ishtar. Ishtar gikk portene baklengs og klærne og smykkene ble gitt tilbake til henne i omvendt rekkefølge. Ved den siste fikk hun kronen sin og var fri. Eresjkigal oppdaget at den mannen var en evnukk, og ble rasende. Ishtar kom tilbake til denne verden og alt liv begynte å blomstre på ny.

I en annen versjon er hun i underverdenen for å lete etter sin elskede Tammutz, i en tredje blir Tammutz overgitt til Eresjkigal som gissel for å få Ishtar tilbake til livet igjen. Som Isis’ og Osiris i Egypt (Mytekalender 11. januar) og Afrodites til Adonis i Hellas (Mytekalender 19. juli) dreier det seg om kjærlighetsgudinnens nære forhold til døden. Vi føres inn i kjærlighetens innerste kammer, som også er dødens kammer, det stedet i livet eller sinnet der vi må ta av oss den ene jordiske pyntegjenstanden etter den andre, plagg etter plagg, dette livets små mål vi har nådd etter mye streben. I dette åndelige dødsriket må den gamle personligheten gå under og avkles før det nye livet kan begynne. Det er en dyster og risikofylt vei å gå, men det fins ingennativer.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no