Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
Villon ble dømt til døden for tyveri og drap, men benådet. Han skrev ballader om kjærlighet, forgjengelighet og sitt eget kriminelle liv.
François Montcorbier tok navnet Villon etter sin onkel og adoptivfar. Han ble født i Paris i 1431, samme år som Jeanne d’Arc ble brent på bålet. Villon ble dømt til døden to ganger. Datoen for hans fødsel kjenner vi ikke, og ikke en gang årstallet for hans død. Men det fins en tradisjon for å feire ham 25. september. Han var tyv, drapsmann, bibellærd og dikter.

En julidag i 1455 sitter han med vennen Gilles og en venninne på en benk ved Saint Benoit-kirken. Da dukker det opp to bekjente, en av dem en prest. De provoserer, og presten trekker opp sitt korte sverd fra prestekjolen og hugger Villon i underleppen så han blør kraftig. Gilles og venninnen rømmer, mens Villon trekker opp sin daggert (mellomting mellom dolk og kårde), stikker presten i lysken og løper. Presten forfølger ham, Villon kaster en stein i ansiktet på ham. Presten dør to dager senere.

Villons påstand om selvforsvar ble godtatt. Men ved juletider året etter begikk han sammen med tre andre et tyveri av 500 gulldaler fra le College de Navarre på St. Geneviève-høyden. En av tyvene ble funnet og angav de andre under tortur. Villons medskyldige ble hengt. Selv rømte han byen.

Fra denne tiden fins hans første daterte dikt: ”Det lille testamente”. Her kaller han seg ”student ved sine fulle fem, døden nær av ulykkelig kjærlighet”. Så deler han sjenerøst ut alt han ikke har: Jenta skal arve hans hjerte, en navngitt bekjent hans sverd, som riktig nok er pantsatt og må løses ut, en annen skal overta buksene hans, også pantsatt. Han gir sin adoptivfar det hus han allerede har og skildrer hvordan han mister bevisstheten når han skriver dette, nøyaktig klokken ni.

Sommeren 1461 ble han satt i fengsel av ukjente grunner, utsatt for vanntortur og tvangsbarbert på hodet. Nå skriver han sitt ”Store testamente”, en selvbiografisk klagesang: Hvor er damene fra fordums tid, og hvor er Karl den store, den mektige kristne keiseren, som la grunnlaget for det kulturelle Europa. En gammel, sliten hore lengter etter tiden da hun var ung og vakker som en vårdag, da prester og forretningsmenn begjærte henne og vrengte sin pung for hennes skyld. Hun angrer på at hun lovte seg ut til en ung, svikefull knekt. Nå er han død og hun gammel, tannløs og hvithåret med gustengul hud og magre hofter. Siste vers (Arnt Jensvolls oversettelse):

”Med kjærligheten er det slik,
at kravet på et varig leie,
det blir som oftest møtt med svik.
Kysset kan du aldri veie,
og hjerter kan du aldri eie.
Du står med sut i fulle korger
og flere sår enn du kan pleie.
En lykke koster hundre sorger.”

Ikke bare horens, men også sin egen vitalitet sørger han over. Og han skriver om parisernes sladder og hallikens liv og det behagelige ved å leve i byen. Da han kommer tilbake til Paris i 1462, blir han arrestert for tyveriet. Bedre blir det ikke av at han blir innblandet i nok et slagsmål. På nyåret 1463 blir han dømt til å bli kvalt ved hengning. Han appellerer dommen uten håp. Han venter på galgen. Da skriver han ”De hengtes ballade”. I den retter seks nylig avdøde hengte fanger advarsler til de som ser dem der de henger og råtner. Men Villons dødsdom blir omgjort til ti års forvisning fra Paris. Erklæringen er datert 5. januar 1463. Etter det forsvinner alle spor etter Villon.

Mannen som to ganger unngår galgen skriver om livets vesentlige ting i et billedspråk som henviser til den kristne og den klassiske kulturarv. Han forholder seg fortrolig til skikkelsene i Det gamle testamentet; hyller Noa, ikke fordi han som den eneste rettferdige ble utpekt til å overleve, men fordi han plantet et vintre etter syndfloden.

Villons tematikk er kjærlighet, forgjengelighet og død. Her er svart tragedie, intens livsfølelse, musikalitet og språklig lek (gjendiktning: Harald Gullichsen):

”Så hastig svant da mine dager
som når en vever brenner bort
en trådstump på det stoff han lager.”

Hans forsoning med døden er fullstendig, fysisk og absolutt.

”Item gir jeg til Moder Jord
min kropp som sult var stadig gjest i.
Av fett fins ikke mer et spor
for orm og mult å holde fest i,
så graven vil den trives best i.”

Gullichsen påpeker her det nære slektskap med Ferlins linjer:

”Och snart i min grop
skola maskarna finna
at jag är ganska mager om bena
tillika om armar och hals”

François Villon trekker lyrikken ned til gaten, lovløsheten, forventningen om galgen og den nådeløse bevisstheten om legemets forråtnelse. Slik er han med på å forberede grunnen for et nytt og sannere menneskebilde.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no