Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
Science fiction-litteraturen og forutsetningen for den. Tidsmaskinen og fremtidssamfunnet med eloier og morlokker.
”Jeg har vært levende interessert i en rekke debattemner, jeg har vært en lunefull og bortskjemt profet, jeg har funnet det underholdende og lønnsomt å skrive fortellinger og – med ett og annet unntak – aldri gjort meg synderlig umake med mine skriverier. Jeg faller helt og holdent utenfor de bevisste skjønnlitterære forfatteres hierarki.”

Dette skrev Herbert George Wells om seg selv i forordet til en biografi. Han erklærte videre at han regnet seg som journalist, ikke forfatter. Det kan se ut som om fraværet av litterær selvhøytidelighet gjorde ham leken nok til å foreta så dristige tankesprang at han var i stand til å finne opp noe helt spesielt – en tidsmaskin. Riktig nok eksisterer den bare i litteraturen. Men leserne grep oppfinnelsen begjærlig. Den ble nyttig, ikke for tidsreiser, men for vår felles fantasi.

H.G. Wells ble født 21. september 1866 og døde knapt 80 år gammel. Han var biolog. Det var med utgangspunkt i naturvitenskapen han begynte å dikte. Som lærer hadde han zoologen og forkjemperen for Darwins utviklingslære Thomas Henry Huxley.

Med ”Tidsmaskinen” fra 1895 ryddet Wells vei for en gren av fantasilitteraturen som på slutten av 1920-tallet skulle få navnet ”Science Fiction”. Men tro ikke at han grunnla sjangeren. Lucian fra Syria skrev på 100-tallet et verk der helten reiser til Månen. Jonathan Swifts Gullivers Reiser fra 1726 skildrer landet Lilliput med bittesmå mennesker og Brobdingnag med kjemper og gjennom disse latterliggjør han aktuelle stridsspørsmål i samtiden. Jules Vernes skildringer av undervannsferder og reiser til både jordens indre og verdensrommet fra 1800-tallet inspirerte både forfattere, forskere og det store publikum. SÅ kom Wells med sin tidsmaskin. Fra å være ukjent ble han fra da og til sin død i 1946 en personlighet med påvirkningskraft. Han skrev rundt 120 bøker og var dessuten en politisk engasjert sosialist som arbeidet for Folkeforbundet, forløperen for FN, og førte fortrolige samtaler med Roosevelt og Stalin.

George Orwell (Mytekalender Sommer, 25. Juni) skrev at han som gutt opplevde en verden bestående av pedanter som systematisk spredte vrangforestillinger. ”Og så kommer denne eventyrlige mannen og erklærer at fremtiden ikke vil bli slik alle disse respektable menneskene tror. Tenkende mennesker født på begynnelsen av det 20. århundret er faktisk formet av H. G. Wells.”

Selve tidsreisen hadde noen fantasert seg til tidligere, men Wells knyttet den til avansert teknikk. Etter ham har en rekke forfattere benyttet seg av den teknologisk hyperavanserte tidsmaskin. Zemeckis film ”Tilbake til fremtiden” fra 1985 handler om 17 åringen Marty, som blir invitert av sin venn Dr. Emmett Brown for å se på en ny oppfinnelse: en bil som kan reise i tid. Marty kommer seg tilbake til 1955, noe som kan bli skjebnesvangert, i og med at han der treffer sine egne foreldre som unge. Ved å gjøre noe som truer deres samliv risikerer han å ødelegge sin egen eksistens. Denne slags dilemmaer er kjent for sciencefictionforfattere. Men Wells’ tidfarers maskin tar ham av gårde til år 802 701, og der støter han på helt andre og fullstendig ukjente problemer:

”Det lød som et tordensmell i ørene mine. Jeg kan ha vært svimeslått et øyeblikk. En nådeløs haglskur hveste ned rundt meg, og jeg satt på en myk gressbakke foran den veltede maskinen. Jeg befant meg på noe som lignet på en liten plen i en hage omgitt av rhododendronbusker, og la merke til at de purpurrøde blomstene drysset ned som skyer under anslaget fra haglkornene. Det dansende haglet hang i en sky over maskinen og drev bortover bakken som røk. På et blunk var jeg våt til skinnet. Jeg stod opp og så meg rundt.”

Uværet går over, solen bryter frem og han ser en flokk små vesener i prektige, myke klær. Snart står han ansikt til ansikt med en spinkel og skrøpelig skikkelse. Dette er en slags mennesker, kalt eloier. De bedriver lykkelig lediggang og har intelligens som fem år gamle barn. Men de er ikke alene. I mørke underjordiske huler lever morlokkene, intelligente, stygge arbeidere som forsørger eloiene og produserer varene de har behov for. En eloikvinne, Weena, viser ham hengivenhet. Fortellingen tar en uhyggelig vending. Tidsmaskinen forsvinner. Og hvorfor er eloiene så fryktelig redde for mørket?

”Først nektet Weena å forstå spørsmålene mine, så nektet hun å svare på dem. Hun grøsset, som om emnet var uutholdelig. Og da jeg gikk henne på klingen, kanskje litt for brutalt, brast hun i gråt. Det var de eneste tårer, unntatt mine egne, som jeg noen gang fikk se i denne gylne tidsalder.”

Weena har grunn til å være redd mørket. I netter med nymåne fanger morlokkene eloiene og spiser dem. Fortelleren som reiser i tid går ut fra at dette er en videreutvikling av motsetningen mellom arbeider og kapitalist: De to samfunnsklassene har blitt hver sin dyreart. Den ene rusler formålsløst rundt – med vennlighet, men uten retning. De trengte ikke intelligensen sin lenger, så den har evolusjonen praktisk talt avskaffet. Den andre arten har bokstavelig talt gått under jorden. Eloiene gruer seg til hver natt uten måne.

Science fiction-litteratur har gode forutsetninger for å ta tendenser i tiden og forstørre dem slik at vi kan finne dem igjen i forkledning i et fjerntliggende landskap i fremtiden. ”Han overdrev, det gikk ikke slik,” kan vi si etter noen generasjoner eller noen år. Fint. Det var det han prøvde å forhindre. Det var jo derfor han skrev det.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no