Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ALEKSANDER DEN STORE
Erobreren og erindringene om ham, med vekt på Alexanderlegendene i høymiddelalderen.
I et Zevstempel i Frygia fantes en magisk knute. Ordet gikk at den som greide å løsne knuten, skulle bli herre over Asia. I hundrevis av år forsøkte den ene etter den andre. I 334 f.Kr. kom den unge sønnen til Filip 2. av Makedonia med sin hær, løftet sverdet sitt og hogg knuten tvers over.

Den klassiske greske sivilisasjonen ble videreført av et lite kongedømme i nord som ikke var gresk – Makedonia. Prins Aleksander skal ha blitt født der 20. september år 356 før Kristus. Han hadde selveste Aristoteles som lærer og veileder og tilegnet seg den greske kulturtradisjonen. Han leste Homers Iliaden til sin død, trodde at moren stammet fra den mytiske krigshelten Akillevs og forsøkte å etterligne ham så godt han kunne, begynte kamptrening alt som sjuåring. Som ung mann dro han til Lilleasia, løste den gordiske knute, beseiret perserne ved Issos, reiste sydover til Egypt, grunnla byen som fremdeles bærer hans navn (Alexandria), reiste tilbake og påførte perserne et nederlag til og ble utropt til landets hersker. Så bar det inn i Afghanistan og India før han snudde ved Punjab. Han døde i Babylon ti år etter at han hadde hugget over knuten, 33 år gammel. Da hadde han skapt det største riket verden hadde sett. Kulturen som forente det, bygde på gresk kultur og språk og ble kalt hellenistisk.

Aleksander den store var ikke en gang død før legendene tok til å florere. Den skriveføre Kallisthenes fulgte sin leder til Asia som hoffskribent, men pådro seg kongens uvilje, ble fengslet og torturert til døde. Av hans skrifter er kun bruddstykker tilbake. Heltens eventyrlige og romantiske liv oppsto i Egypt noe senere. Forfatteren bak er kjent som Pseudo-Kallisthenes. Han forteller at den store erobreren ble avlet av magikeren Nektanebos, en farao som hadde flyktet til Makedonia der han fridde til Aleksanders kommende mor Olympia i skikkelse av en drage.

I høymiddelalderen ble legendene utviklet videre. En gang flyr Aleksander over himmelen i en stridsvogn trukket av griffer, en annen gang til havets bunn. Der støter han og hans menn på en gigantkrabbe som de dreper og finner seks store perler i. Dette tenner Aleksanders grådighet, han får nå laget en beholder beskyttet av et jernbur som fires ned på bunnen med kjetting – for å finne flere perler. Da griper en kjempefisk beholderen og skyller den opp på bredden. Så begynner en dramatisk kamp for livet der Aleksander får hjelp av både magi og teknikk. Dette er Donald-fortellinger 1000 år før Disney.

Ivrige forkynnere utviklet stoffet i kristenpedagogisk retning. En variant er at Aleksander på sin ferd langs floden Ganges i India kommer til en murbeskyttet by han forgjeves forsøker å komme seg inn i. Da gir en gammel mann ham en sten med en hemmelighet som Aleksander ikke er i stand til å finne ut av. En gammel jøde oppdager imidlertid at stenen veier mer enn gull, men om den blir tildekket om så bare av et støvlag, blir den lettere enn en fjær. Dette er en påminnelse fra Gud: I sin ærgjerrighet på å erobre verden må ikke Aleksander glemme at døden vil tilintetgjøre ham. Dette var en av middelalderens hyppigste moralske budskap: Den rike kan ingenting ta med seg i graven.

En anekdote som fortsatt lever, er denne: Filosofen Diogenes fra Sinope, som var en del eldre enn Aleksander, mente at dyd og livskunst gikk ut på å gjøre seg så uavhengig som mulig av den materielle verden. Han må for øvrig ha vært verdens første performanceartist, det ble fortalt at han gikk rundt på torvet med lykt midt på lyse dagen, og hvis man spurte ham om hvorfor, svarte han: ”For å finne mennesker.”
For øvrig bodde han i en tønne og eide bare en kappe, en stokk og en brødpose. Lykken er å leve enkelt. Aleksander den store traff ham i Korint, ble begeistret for ham og ba ham ønske seg noe. Diogenes svarte: ”Flytt deg litt, du står i veien for solen”, og Aleksander beundret ham for dette.

Erobreren skal gitt en hel by til en gammel, tapper soldat – og benådet en sjørøver og sørget for at han fikk et godt liv, fordi han syntes skjebnen hadde fart så ille med ham. Slik blir Aleksander klok og vennligsinnet. Samtidig er han en klassisk eventyrhelt som sloss med hodeløse kjemper og morderiske havnymfer.

Da renessansen og opplysningstiden kom, ble det stille om Alexander en stund, men nå er han her igjen. Valerio Massimo Manfredis trilogi om ham fra 1998 har solgt i mer enn tre millioner eksemplarer. Basert på denne laget Oliver Stone en film om ham. I disse versjonene følger vi tilsynelatende nøkternt den historiske Aleksander. Det er den tilsynelatende faktabaserte fortelling som er mest på mote nå, men selvsagt har vi også her med en fiksjon å gjøre.

Vi minnes ham mest ved å bruke uttrykket gordisk knute – om tilsynelatende umulige problemer som kan løses bare med drastiske midler. For han som ifølge sagnet hogg over den med sverdet sitt, BLE herre over Asia. Og det er noe vi vet nå, etter å ha skuet tilbake på noen store imperiedannelser, at hemmeligheten med fremgang, seier og lykke i denne verden er rå makt.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no