Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HIPPOKRATES
Om Hippokrates, legekunstens far, den hippokratiske ed og legeguden Asklepios fødsel.
”Livet er kort, kunsten lang, det rette øyeblikk flyktig, eksperimentet usikkert, bedømmingen vanskelig. Men ikke bare må legen selv gjøre det som er nødvendig, også den syke, de tilstedeværende og omstendighetene må gjøre sitt. ”

Slik begynner Hippokrates fra Kos sin berømte ”Aforismer”. Han skal ha blitt født 19. september rundt 460 år før Kristus, er blitt kjent som den første rasjonelt tenkende biolog, for nettopp utsagnet ”Livet er kort, kunsten lang” – men mest som legekunstens far. Legekunsten var et familieyrke. Hippokrates ble lært opp av sin far. Senere studerte han med filosofen Demokrit, som tenkte ut at alt er sammensatt av små, udelelige enheter, atomer.

Hippokrates presiserte betydningen av nøkterne iakttakelser ved sykesengen. Kjerringråd ble erstattet med sunn fornuft. Sannheten, slik han forsto den, var ikke absolutt; kunnskaper skulle etterprøves, kritiseres og lærdom var noe foranderlig. Interessen hans var rettet mot naturen, kroppen og det fysiske. Han skriver om diett, kalde og varme vinder, luft, vann og en sunn livsstil. Han formet den mønstergyldige hippokratiske legeeden, som har vært holdt i hevd til vår egen tid:

”Jeg sverger ved Apollon, legen, ved Asklepios, Hygieia og Panakeia og ved alle guder og gudinner, og tar dem til vitne på at jeg skal overholde denne eden og kontrakten etter egen evne og vurdering.

Jeg skal ære ham som lærte meg denne kunsten som mine egne foreldre, gi ham del i mine midler og hjelpe ham når han trenger det. Jeg skal regne hans avkom som mine egne brødre og lære dem denne kunsten hvis de ønsker å lære den, uten betaling og kontrakt.
(…)
Jeg skal leve og utøve min kunst rent og fromt. Jeg skal ikke operere, ikke en gang dem som lider av stein, men overlate det til dem som utfører slike handlinger. I de hus jeg kommer, skal jeg komme til de sykes beste, og enhver bevisst urett eller skade skal ligge meg fjernt, og særlig seksuelt samvær med mann og kvinne, fri eller slave.

Det jeg måtte se eller høre under behandlingen eller også utenfor behandlingen ute blant folk, som ikke bør bringers videre, skal jeg tie om og regne som hellige hemmeligheter.

Hvis jeg overholder denne eden og ikke bryter den, la meg bli æret for min livsførsel og min kunst av alle mennesker for alltid. Men hvis jeg bryter eden og sverger falskt, la det motsatte skje.”

Eden er oppsiktsvekkende fordi den har en undertone av respekt for livet som sådann. Grekernes dyrking av det skjønne og fullkomne og beundring for naturens orden innebar slett ikke stor toleranse overfor skavanker og lyter, eller noen tro på guddommelig kjærlighet som omfattet alt menneskelig, prekt av de kristne som dukket opp i nabolaget et halvt årtusen senere.

Den rasjonelle vitenskapsmann Hippokrates sverger ved Apollon, Asklepios, Hygieia og Panakeia. Apollon var den store gud for liv og død. Panakeia, (universalmiddel) og Hygieia (jfr. ordet hygienisk), var sunnhetsgudinner, døtre av Asklepios, selve legeguden. Hippokrates kom fra en gammel legeslekt, og de kalte seg asklepiader. Dette er fortellingen om Asklepios fødsel.

Kongsdatteren Coronis bodde ved en innsjø som hun pleide å vaske føttene i. Guden Apollon så henne og ble hennes elsker. Da han reiste fra henne for å skjøtte oraklet i Delfi, satte han en kråke med hvite fjær til å vokte henne. Coronis ble gravid med Apollon. I løpet av graviditeten forelsket hun seg i en annen og inviterte ham til sitt leie. Kråka kom til Delfi og sladret. Apollon sa: ”Men hvorfor stakk du ikke ut øynene på henne?” Og han forbannet kråka for ikke å ha gjort det. Forbannelsen gjorde kråka sort, og det har den vært siden. Apollon klaget til sin tvillingsøster Artemis. Hun hevnet seg på vegne av broren ved å drepe Coronis med piler. Da Apollon så liket, ble han fylt av anger, men heller ikke en gresk gud kan skru tiden tilbake og vekke døde til live. Apollon ba en annen gud, Hermes, om hjelp. Coronis døde men Hermes skar i siste øyeblikk ut et levende barn av Coronis’ skjød, en gutt, som Apollon kaller Asklepios. Navnet betyr Den som gir til andre uten stans.

Asklepios ble den mytiske helbreder. Gudinnen Athene ga ham to medisinflasker med uhyret Medusas blod, Medusa kunne forstene med blikket, blodet i den ene flasken var hentet fra hennes venstre side, med det kunne Asklepios redde liv, med den andre, fra den høyre, kunne han drepe. Medusa hadde også slangehår. Slangen er fylt av død og liv og fornyer seg med å skifte skinn. Asklepios er som oftest avbildet med en stav omgitt av en slange. Staven forteller at han reiser hvor som helst der han trengs, slangen at han er alliert med det helbredende vesenet i slekt med liv og død, symbolet på visdom. Denne staven pryder fortsatt apoteker verden rundt.

Den klartenkende Hippokrates har sine mytiske røtter i en fortelling om en fødsel ledsaget av et drap, monsterblod og slangemystikk. Det rasjonelle henger her sammen med det mystiske, det vitenskapelige med det mytiske. Grekerne har et nært forhold til sine guder, samtidig som de finner opp eksperimentet, den offentlige åpenheten og demokratiet. Ingen er mer religiøse, og nettopp her oppdages selve fornuften. Dette kan virke som et paradoks for oss som er vant til at både religionen og vitenskapen krever hvert sitt monopol på hele sannheten. Grekerne bekymret seg ikke over paradoksene, det kan tvert om virke som om de likte dem.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no