Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HILDEGARD FRA BINGEN
Hildegards liv og visjoner, hennes innsats som forfatter, naturforsker, komponist og posisjon som tidens store lege.
Da Henrik 4. var konge i Romerriket, levde der i østre Gallia en Jomfru, opphøyd ved sin edle byrd så vel som ved sin fromhet. Hennes navn var Hildegard.

Slik, med en eim av eventyr, begynner den første biografien om dagens hovedperson; en tysk abbedisse, visjonær, profet, forfatter, komponist, urtemedisiner og naturforsker. Hun het von Bermersheim, men ble oppkalt etter byen hvor hun var benediktinerinne og grunnla to abbedier: Bingen am Rhein, to mil vest for Mainz . Bingen har nå 24 000 innbyggere og ligger i en elvesving med veldyrkede vinmarker midt imot.

Hildegard gikk ikke akkurat inn i klosteret frivillig. Hun ble gitt bort til det, åtte år gammel, som betaling av familiens kirkeskatt. De hadde ni andre barn, dessuten mente foreldrene at hun hadde vist evner som passet mye bedre i et kloster enn hjemme. Hildegard skrev senere om denne tiden at hun gråt og var redd mennesker, og at den unge nonnen Jutta, som passet på henne, var den eneste i verden hun var nær. Nonnen var veileder for henne i 30 år, lærte henne sang, søm, husstell, urtemedisin og latin. Da Jutta døde, ble Hildegard ble valgt til abbedisse. Så begynte det å skje ting:

” Jeg strakk meg i skjelvende lengsel og skuet det største lys. I dette lys ble en stemme fra himmelen til – den talte til meg. (…) Skrøpelige menneske, aske av aske, jord av jord, tal og skriv hva du ser og hører! (…) I året 1141 etter at Guds sønn, Jesus Kristus, ble menneske, da jeg var 42 år og 7 måneder gammel, kom et ildglimt som et lyn ned fra den klare himmel. Det gjennomstrømmet min hjerne og gjennomglødet mitt hjerte og mitt bryst som en flamme, som riktig nok ikke brente, men varmet på samme måte som når solen varmer en gjenstand som dens stråler faller på. Nå åpnet seg plutselig meningen med skriftene.”

Ti år bruker hun på verket Scivias – Kjenn veiene. Første del omhandler skapelsen, Lucifers fall og syndefallet, andre del dreier seg om Sønnen og frelsesmysteriet. Her spiller Maria en vesentlig rolle, og kirken, som Kristi legeme. Tredje del handler om Den hellige ånd. Hun ser hele menneskehetens historie. På den siste dag når universet sin fullendelse.

” Ilden stråler uten grådighet liksom morgenrøden, luften er ren og lysende, vannet gjennomsiktig og stille, jorden skjønn og grønn. Sokrates(…) Nattens mørke er forbi. Det er dag uten ende.”

Et sted sier Gud om seg selv:

” Jeg lyser i vannene, brenner i solen, vekker månen og stjernene til skinnende liv, jeg sammenholder alt. I det grønne og i blomstene lar jeg luften leve, vannet lar jeg flyte som hadde det liv. Vindene er mine vinger.”

Hun fikk rykte som et Guds orakel. Store menn skrev til henne for å få råd og hjelp. Hun bygde et kloster til, med rennende innlagt vann, en sensasjon i samtiden, og et mønsterbruk av et hageanlegg med urter. Visjonene fortsatte:

”Jeg så en meget vakker kvinne. Hennes skikkelse rakte fra jord til himmel. (…) Hun var kledt i en lysende kjortel av hvit silke og en kappe brodert med kostbare stener – smaragd og safir og med små og store perler. På føttene bar hun sko av onyx. Men hennes ansikt var overstrødd med støv, hennes kjortel revet i stykker på høyre side. Også kappen hadde mistet sin sjeldne skjønnhet, og hennes sko var oversmurt med skitt. Denne kvinne er Kirken, Kristi brud, som prestene skulle tjene.”

Paven sendte en kommisjon for å undersøke hva hun holdt på med, og gav henne lov til å fortsette å offentliggjøre sine opplevelser. Fra klosteret i Bingen sendte hun ut sine orakler og åpenbaringer, skrev et moralsk skuespill, femti allegoriske prekener og 77 hymner som hun også komponerte musikk til. Hun skrev til Europas mektige personer og irettesatte dem. Hun kunne bli oppfarende, mange av hennes nærmeste ble usikre. Med dårlig helse men ved godt mot reiste hun Tyskland rundt i ti år, talte i de store kirkene og stakk innom keiseren og sa ham et alvorsord. Hun skrev ytterligere to bøker med visjoner, kommentarer til evangeliene, helgenbiografier, skrifter om blodsirkulasjon, svimmelhet og melankoli, studier av reptiler, mineralogi, botanikk, fysikk og astronomi. Mengder strømmet til henne for å få åndelige og medisinske råd. Hun ble var sin tids store lege.

Hildegard hyllet musikken som noe hellig, som

”et halvt glemt minne om en primitiv tilstand som vi har mistet siden Eden - symbol på harmonien som Satan har brutt, som hjelper mennesket med å bygge en bro av hellighet mellom denne verden og den verdenen av all skjønnhet og musikk. De som derfor, uten god grunn, pålegger stillhet i kirker hvor man pleier å høre sang til Guds ære, fortjener ikke å høre det herlige englekoret som priser Herren i himmelen.”

Hildegard døde 17. september 1179 i Rupertsberg. I en tid da kirken var opptatt av å forsvare den ene rette lære med sverd, var hun et åpent innpust. Det ble fattet ny og stor interesse for henne sent på 1900-tallet. I 1982 ble hun gitt ut på engelsk, og de sise tretti år har det bemerkelsesverdige skjedd at hun er blitt nesten like berømt som hun var i sin egen samtid. 10. mai 2012 ble Hildegard offisielt kåret til helgen for hele verdenskirken, og 7. oktober samme år opphøyd til Doctor Communis Ecclesiae, kirkelærer, som den fjerde kvinne i historien.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no