Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
Meso-Amerika som kulturelt begrep. Den norske oppdageren Carl Sofus Lumholtz. Huicholindianerne og deres myte om hvordan solen ble til
I 1521, bare 27 år etter at Columbus hadde seilt inn i Karibien, nådde Hernán Cortés i spissen for sin spanske erobringshær det som i dag heter Mexico City, atztekenes by. Spanjerne tilrev seg makten særdeles voldelig og holdt den oppe ved hjelp av autoritære styringsformer og misjon. De hadde dessuten brakt med seg en rekke epidemiske sykdommer,som bidrog til å svekke motstanden. Cortés benyttet Mexico, som han kalte Det nye Spania, som base for videre erobringer og befolkningen som slaver til å grave opp gull og sølv.

Ved hjelp av kirken og føydalismen ble folket holdt nede. Men kristendommen kan være en tvilsom ideologi til bruk i langsiktig undertrykkelse. Opprøret kom snaut 300 år senere, og kalles den første meksikanske revolusjon, Mexicos uavhengighetskrig mot Spania ble startet av en prest, fader Miguel Hidalgo y Costilla, 16. september 1810. Noen måneder senere ble han tatt til fange og henrettet. Etter ytterligere 50 år og en revolusjon til fikk landet sin frihet. 16. september er i dag Mexicos nasjonaldag og Hidalgo en legende. En delstat og en asteroide i verdensrommet er oppkalt etter ham.

”Meso-Amerika” defineres som et kulturområde som omfatter mesteparten av Mexico og det øvrige nordlige Mellomamerika. Her hadde mayaer, aztekere, olmekere og toltekere sine storhetstider over en periode fra rundt 1000 år før Kristus. Folkene snakket forskjellige språk, men hadde kontakt. De hadde egne skriftsystemer som ble forbudt av spanjerne. De skulle lære seg det latinske alfabetet, alle spor etter egenart utslettes. Men dominikanermunken Ximenes fant og oversatte quiché-indianernes Popol Wuh, rådsforsamlingens bok. Den forteller om verdens og menneskenes tilblivelse og quicheenes egne pionerer og heroer. Chilam Balambøkene fra Yucatán inneholder profetier og sagn. Enkelte munker samlet inn opplysninger om skikker for å kunne beskrive den lokale kulturen. Misjonæren Sahagun ble spesialist på aztekernes trosforestillinger. Sahaguns assistenter snakket både spansk, latin og nahuatl, det dominerende språket i området. Målene var å avsløre demoniske skikker og kjenne til den gamle troen for å kunne preke den nye bedre. Etter hvert overtok etnografene innsamlingsarbeidet. Og spanjerne klarte ikke å ødelegge alt, fortsatt blir det funnet originalmanuskripter fra tider lenge før Cortés.

HUICHOLFOLKET er maisdyrkende småbrukere med kyr, sauer og esler – og jakt og elvefiske som binæringer. I 2004 talte de 18 000. De har bevart store deler av sin religion og spedd den opp med katolisisme. Den som har bidratt aller mest til kunnskapen om huicholfolket, er en nordmann. Carl Sofus Lumholtz ble født i Fåberg i Oppland i 1851 og døde i New York i 1922. Han utdannet seg til teolog, men hadde stor nysgjerrighet på det verdslige, og 29 år gammel fikk han støtte av de naturhistoriske museene i Kristiania til å dra til Australia for å samle planter og dyr. Han identifiserte flere hittil ukjente pattedyr . En kenguru, dendrolagus lumholtzi, ble oppkalt etter ham. Enda mer interessert var han i urbefolkningen, og som første europeer levde han sammen med australske jegere og sankere ved Herbert River i Queensland. Han utvekslet gaver med dem og vant deres fortrolighet, men truet dem også med skytevåpen, trolig av frykt. Han må ha blitt tryggere etter hvert, hans beretninger røper at han i stadig større grad betrakter dem som medmennesker.

Senere dro han til Amerika. Han bodde i årevis sammen med huicholindianerne. I 1903 kom hans bok ”Blant Mexicos indianere”. Rapportene gjorde ham til en anerkjent vitenskapsmann på et da temmelig nytt felt. Han skrev flere bøker og avhandlinger, og særlig verkene om kunst og symbolikk skaffet ham ry som pioner innen antropologien. Og fra å true australske aboriginer med pistol, gikk han etter hvert så langt at han begynte å tvile på den europeiske kulturs overlegenhet:

”Det er menneskelig å elske sin egen slekt høyere enn andres, og det er naturlig, at vårt eget fedreland er oss mest dyrebart. Men vår kjærlighet og interesse bør likevel omfatte det store fedreland som samler alle raser, uansett farve, ansiktsvinkel, religion og språk. Vår oppgave er tross alt å forsøke å være til nytte for alle medbeboere av den planet, som fører oss gjennom verdensrommet.”

Lumholtz reiste ut i verden med det samme grunnsynet som Cortés, og kom tilbake som en opplyst mann. La oss derfor feire Mexicos nasjonaldag og ære huichol-indianerne som opplyste ham med en huichol-myte om lys:

I begynnelsen var det bare månelys. De fremste menn holdt rådslagning om hva som kunne gjøres for å opplyse verden bedre. De bad månen om å låne dem sin eneste sønn, en svak gutt som bare kunne se på ett øye. De fikk låne ham, og kledde ham opp i festdrakt, med sandaler, fjær, pil og bue – og malte ansiktet hans. De kastet ham så i en stekeovn der han ble fortært Så våknet han til nytt liv, løp under jorden, og fem dager senere stod han opp som solen. Solen strålte sitt lys over verden. Men nå ble jaguarene og fjelløvene, coyotene, grårevene og slangene, alle dyrene som skjulte seg og jaktet om natten, rasende, og skjøt piler etter gutten. Men de ble blendet av de strålene og slått ut av varmen og flyktet og gjemte seg i huler, dammer og trær. Likevel hadde de forårsaket så mange problemer for solen at den ikke kunne reise over himmelen. Da stod det to dyr frem og forsvarte solen, det var det grå ekornet og kjempehakkespetten. De ville heller dø enn å la solen bli skutt, og i vest satte de frem mais-øl til solen, for å gi den kraft. Jaguaren og ulven drepte det grå ekornet og kjempehakkespetten. Men helt til denne dag gir huicholene disse to heltegudene offergaver, og kaller ekornet for far.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no