Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
Om norske helgener, Sigrid Undsets *Saga of Saints*, Norge som enhet i kirkesystemet og Eysteins forhold til Hellige Olav.
Olav den hellige (Mytekalender 29. Juli) er den mest vidgjetne norske helgen noensinne, slik katedralen som ble oppført på stedet hvor hans lik ble gravd ned etter slaget på Stiklestad ubestridt er landets mest praktfulle helligdom. Men både HelligOlav og Nidarosdomens berømmelse ville vært utenkelig uten en skikkelse gjemt i historiens skygge.

Det fins ikke så mange norske helgener. Alle av betydning er omtalt i Mytekalenderen: Sankt Sunniva (8. juli), Hallvard (15. mai), Magnus Orknøyjarl (16. april) og Sankt Torfinn biskop av Hamar (8. januar). Da mangler det bare en – erkebiskop Eystein. Han feires i dag, 26. januar.

I 1152 ble Norge en egen kirkeenhet i det internasjonale kirkesystemet med sentrum i Roma. Det hadde nå oppstått en norsk kirke. Den måtte ha en ledelse, og dermed ble det etablert et erkebispesete i Nidaros. Den første erkebiskopen vet vi lite om. Nummer to var Eystein Erlendsson.

Eystein var trønder og nedstammet på morssiden fra Erling Skjalgsson, lendmann på Sola, legendarisk drept av Olav den helliges menn. Dette var en spenningstid, flere sloss om kongsmakten. I striden tok Eystein parti med Erling Skakke, som hadde fått tilnavnet etter et sår i kamp mot maurerne i det hellige land, og hans sønn Magnus. Disse tapte, for dette var tiden da selveste kong Sverre kom og feide vekk alle konkurrenter, Eystein hadde satset på feil hest og ble tvunget i landflyktighet. Han oppholdt seg i England i tre år. Det var ikke hans eneste kontakt med utlandet. Han studerte også i Frankrike som ung og foretok en reise til Roma for å motta bispevielsen og palliet (ullbåndet som var embetstegnet) av paven, trolig sensommeren 1159.

Det er vanskelig å få øye på noe virkelig bemerkelsesverdig ved Eysteins liv og gjerning, vel og merke målt med helgenmål. Ikke ofrer han liv og helse for en god sak, ikke står han for noe han er alene om i samtiden men som i ettertid viser seg å være det eneste rette – og ikke dør han noen spektakulær eller heltemodig død. Det lyser heller ikke av hans embetsgjerning som erkebiskop: Han måtte inngå kompromisser og forsone seg med kong Sverre, som han hadde lyst i bann.

Men uten historisk betydning var han så menn ikke. Hans år i England skulle bli avgjørende. Her oppholdt han seg ved forskjellige kirkesentre og var en tid vikar for abbeden i klosteret Bury St. Edmunds. Katedralen i Lincoln hadde brent ned 40 år tidligere, restaureringen pågikk for fullt og Eystein hentet inspirasjon fra bygningsarbeidene til praktbygget som snart skulle reise seg i Trondheim. Takket være Eysteins eksil i England ser altså Nidarosdomen ut som den gjør. Stilen arbeidene ble utført i, kalles ”gotisk.” Gotisk arkitektur betegner fellestrekk ved store monumentale byggverk i byggeperioden som dominerte Vest-Europa fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er basert på konstruktive prinsipper: Spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer ble kombinert på en ny måte. Utfordringene man sto overfor for å sikre det bærende ble raffinert med estetiske løsninger inntil det nesten sublime. Gotikken (som kommer av “goter”, et navn den italienske kunsthistorikeren Vasari brukte om germanerne) begynte i Frankrike. Tyskland og Storbritannia kom snart etter og stilen, takket være Eystein, nådde derfra Norge og Nidarosdomen. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.

Like viktig er det trolig at Eystein forfattet en hovedkilde i Olavstradisjonen: ”Passio et Miracula Olavi,” Hellig Olavs liv og undergjerninger. Brorparten av dette arbeidet ble også utført i England.

Det oppsto raskt mange legender om Olav den Hellige, og på 1000- og 1100-tallet spredte dyrkelsen av ham seg over hele Europa. Blant miraklene forteller Eystein om et han selv kom ut for. Han skriver i tredjeperson:


Eystein inspiserte byggearbeidene på Domkirken, men falt ned fra et stillas og ble mer eller mindre livløs brakt til sengs. Det var tre dager før Olsokfesten, som han selv som biskop skulle lede, og mange pilegrimer var ventet fra nær og fjern. ”Da jeg lå i slik pine på kropp og sjel, tydde jeg i min bønn til min beskytter, den hellig Olav, full av tro, selv om jeg ikke stolte på mine egne gode gjerninger. Og jeg kom til å sanne at han ikke glemmer sine når de roper på ham.” På Olsokdagen lot han seg avkreftet bære til kirken for i hvert fall å følge Olavsmessen med hele folket. Da han kom til kirken, følte han seg straks bedre. Han ba Olav om krefter til å delta i prosesjonen, skjønt han ikke kunne stå på beina, og fikk det. Ja, han våget endog å ta ordet i all korthet – og mens han talte, vokste kreftene, og han holdt uventet en lang preken, som han pleide. Litt etter litt følte han seg helt frisk.


Helgenlegendene gir oss tro på at det usedvanlige kan skje også i vår tid og med vårt liv. ”Helgener åpner seg for Guds nåde, slik at nåden kan få virke uhindret i dem,” står det i et katolsk skrift. Eystein Erlendsson var en kristenmann i sin samtid, fylte sitt embete som erkebiskop, allierte seg med de han trodde på, ble sendt i eksil, lot seg inspirere av engelsk arkitektur og skrev hengivent om sitt store forbilde og sine egne opplevelser. Hans arbeid i det stille skulle få store ettervirkninger.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no