Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
STABAT MATER DOLOROSA
Om Marias syv smerter og andre dramatiske fortellinger om sorg og smerte i mytologien.
Stabat Mater Dolorosa - stod der moren, fylt av smerte. Slik begynner en katolsk hymne fra 1200-tallet. Det var under korset der sønnen hennes hang, hun sto. Hymnen skildrer Marias lidelser, og er tonesatt av blant andre Haydn, Dvořák, Rossini, Pergolesi, Verdi, Scarlatti, Vivaldi og Arvo Pärt. 15. september er en av den katolske kirkes mange dager til feiring av hele menneskehetens beskytter, Guds mor, og i dag er det hennes smerte, den sørgende mor, Mater Dolorosa, som minnes.

Menneskets forhold til sorg og smerte har satt dype spor i mytologien, med dramatiske fortellinger om prøvelser og sterke bilder i grenselandet mellom liv og død. Den fromme og rettsindige Job fra landet Uz var den rikeste mannen i Østen. Satan fikk overtalt Gud til å sette ham på prøve ved å ta fra ham alt. Hans okser og esler og kameler ble stjålet, hans tjenere drept, hans sauer brant opp og barna hans omkom i en stormvind som feide bort huset de satt i. Da rev Job av seg klærne, skar av seg håret, kastet seg ned og lovet Herren. Men Satan mente han ikke var prøvet nok og slo ham med byller. Job var fortsatt from, og hans venner drøftet en mulig årsak til ulykken. Job gikk i rette med Herren, som svarte med å påpeke sin egen makt, og Job trakk tilbake sine anklager og ble belønnet med nye barn og rikdommer.

Det som gjør inntrykk i denne fortellingen, er at lidelsen er uten mening. Job har ikke gjort noe galt. Men har vi noen rettigheter til livet? Nei, sier Job, ”Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet”. Men da han blir fratatt helsen, klarer han ikke å være like ydmyk. For de fleste har torturen en absolutt smertegrense.

I Hellas ble det fortalt, at i en hule på fjellet bodde Kheiron, den eldste og viseste av kentaurene, halvt hester og halvt mennesker. Mange av dem var usiviliserte, men Kheiron snakket menneskespråk, spilte harpe, visste alt om helbredende urter og om hva stjernenes plass på himmelen betydde for menneskene på jorden. Berømte menn sendte sine barn til ham, og han oppdro dem til å bli kloke, modige, sterke, høflige og kunnskapsrike. En gang ble Kheirons venn Herakles overfalt av ville kentaurer. Kheiron reddet livet hans ved å stille seg foran ham og fikk dermed en pil gjennom låret. Det førte med seg en grusom smerte han måtte leve med, for han var halvt guddommelig og dermed udødelig. Han prøvde ut nye legemidler mot smerten uten at de hjalp, men eksperimentene fikk betydning for andre sårede. Kheiron holdt imidlertid ikke ut i lengden, og bad til slutt Zevs om å få dø, og Zevs forbarmet seg over ham.

Promethevs stjal ilden fra gudene og gav den til menneskene, for dette straffet Zevs ham ved å lenke ham til en klippe i Kaukasus, der en ørn kom og torturerte ham hver dag. Sangeren Orfeus fra Thrakia elsket sin Evrydike så høyt, at da hun ble bitt av en slange og døde, sang han så vakkert sorgfullt at dødsrikets porter åpnet seg og han fikk se henne igjen. Da korngudinnen Demeter mistet sin datter, sørget hun så intenst at verden ble gold. Smerter og sorg har en voldsom og intens kraft.

Festen for Marias smerte stammer fra høymiddelaldere. Det ble etter hvert regnet opp syv smerter, som skulle markere viktige begivenheter i Marias liv: Den første refererer seg til hennes fremstilling av barnet Jesus i templet, da den profetiske Simeon sa til henne ”Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.” Den andre smerten kommer under trusselen om at barnet skal bli drept av kong Herodes. Josef, Maria og barnet la på flukt til Egypt. Dette er angsten for å være mor på flukt fra døden. Her finner vi også bakgrunnen for at Maria er flyktningenes skytshelgen. Den tredje smerten kommer under letingen etter Jesus som tolvåring; han er søkk borte, men de finner ham til slutt i templet. Den fjerde er hennes møte med sønnen på vei til Golgata, den femte griper henne mens hun står under korset, den sjette mens hans legeme tas ned fra korset, fremstilt i kunsten som Pietà – og den syvende er Jesu begravelse. I ikonografien illustreres disse syv smertene med syv sverd eller kniver som peker mot Marias hjerte.

På slutten av 1600-tallet hadde festen spredt seg til hele Europa. Kunstnerne fremstiller Maria alene, ofte i halvfigur og med mørk koloritt, med tårer i øynene og syv kniver i hjertet. Hun bærer sin sorg, underkaster seg sin lidelse uten protester. Det er en relativt moderne Maria som slik er tatt bort fra sin familiesammenheng og avbildes alene med sin sorg. Sorgen er ensom. Smerten bærer mennesket til syvende og sist alene. Og de hellige fortellingene om smerte gir ingen annen trøst enn at om du klarer å bære den helt frem, har den i enden av natten en forunderlig, forvandlende virkning. Job fikk livet tilbake, Kheiron fikk fred og Maria ble opptatt i den himmelske sfære. Mytene forteller, at smerten, hvor merkelig det enn kan høres, er en vei til det guddommelige.


::nettmesters musikktips:
Stabat Mater Dolorosa (Pergolesi)




I St. Peterskirken i Roma står skulpturen “Pietá” hugget ut av enkelt marmorblokk i 1498-1499 av Michelangelo Buonarotti (1475-1564):
Denne forestiller Jesu mor som holder sønnen etter korsfestelsen.
Klikk her for å se "Pieta"
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160929

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no