Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SLAGET VED MARATHON
Seieren over perserne som bakgrunnen for *Det greske mirakel*. Herodots historie.
Besøker man Marathon om våren, vil man nå finne villmark med valmuer, prestekraver, myrter og sypresser. Her lå det i oldtiden en by som alltid skal bli husket for ett enkelt slag. Den tyske forskeren Philipp August Boeckh regnet i 1855 ut at det foregikk 12. september 490 f.Kr.

Dramatikeren Aiskhylos må ha holdt sin deltakelse i slaget ved Marathon som det viktigste i sitt liv, for han ba om det skulle bli inngravert på gravstenen hans. At han var med på å skape den greske tragedie, at han i det hele tatt skrev drama, er ikke nevnt, enda så ærefullt det var, også i samtiden. Det forteller noe om hvor avgjørende grekerne holdt dette slaget for å være, som om de var sin skjebne bevisst: De måtte vinne for at den vestlige kultur kunne bli født.

Fønikerne hadde brakt grekerne skriftspråket og skipsfarten, samhandelen med Asia hadde gitt ny kunnskap. Folketallet steg. Athen, den ledende bystaten, koloniserte og ekspanderte. Den største trusselen ble perserne, som gjorde det samme østfra. Kong Dareios underla seg Trakia og Makedonia og slo ned en oppstand i Lilleasia, et opprør Athen deltok i. Felttoget mot Hellas var en straffeekspedisjon for dette, og Persia var ute etter å sikre sin vestlige grense.

Det meste vi vet om slaget, kommer fra Herodot. Han levde i en tid da det det ennå var i alles minne. Her er et utdrag, forkortet og noe omskrevet for sammenhengens skyld.

Miltiades, som to ganger så vidt hadde unngått døden, var athenernes feltherre, folkevalgt strateg. Atheneren Filippides ble sendt som herold til Sparta, og etter hva han selv fortalte, møtte guden Pan ham da ved fjellet Partenion. Pan ropte og ba ham spørre athenerne hvorfor de var så likegyldige med Pan, som alltid hadde hjulpet dem. Athenerne trodde på dette, opprettet et tempel for Pan utenfor Akropolis og hedret fra da av guden med årlige ofringer og fakkelløp. Spartanerne ville gjerne hjelpe athenerne, men det var umulig for dem, for det var den niende dag i måneden, og det var ennå ikke fullmåne, dermed ville det blitt brudd på deres egne regler om de hadde rykket ut.

Da perserlederen Hippias lot barbarenes skip kaste anker ved Marathon, begynte han plutselig å nyse og hoste unormalt kraftig. Han var en eldre mann, tennene begynte plutselig å klapre på ham, og en av dem falt ut under et heftig hosteanfall. Tannen lå i sanden og han lette ivrig. Men den var og ble borte, og han sukket: ”Dette land tilhører ikke oss, og vi vil ikke få det i vår makt.”

Hos athenernes feltherrer var meningene delte, noen var mot kamp, fordi de hadde for få tropper, mens andre – som Miltiades – var for. Miltiades vendte seg til krigslederen som athenerne velger ved loddtrekning og sa: ”Nå avhenger det av deg, enten vil du bringe Athen i trelldom, eller sikre byens frihet og etterlate deg selv for all tid et berømmelig minne. For så lenge det har vært athenere, har de aldri vært i større fare. Hvis de bukker under for perserne, vil de opplagt lide; men klarer byen seg nå, vil den bli den første av alle byer i Hellas.”

Det ble besluttet å kjempe. Athenerne sto oppstilt, og styrtet på gitt tegn i stormløp mot barbarene. Perserne gjorde seg klar til å møte dem. De trodde at athenerne var grepet av en ulykksalig galskap, når de, så få de var, stormet frem uten støtte fra ryttere eller bueskyttere. Men i nærkamp leverte de en bemerkelsesverdig innsats. De kjempet lenge ved Marathon. I sentrum seiret barbarene og forfulgte sine motstandere innover i landet. Men på de to fløyene seiret athenerne. Og da de hadde seiret her, lot de barbarene slippe unna, forente sine fløyer og gikk til kamp mot dem som hadde brutt gjennom i sentrum. Athenerne seiret her også, og forfulgte perserne helt ned til kysten. I dette slaget falt det rundt 6400 barbarer og bare 290 athenerne.

Det tildro seg også en forunderlig hendelse, nemlig at Epizelos midt i sin tapre kamp ble blind, og det uten at han var såret eller rammet, og fra da av var han blind resten av sitt liv. Han skal selv ha fortalt at han syntes det kom mot ham en kjempekriger med skjegg som skjulte hele skjoldet; en som gikk forbi ham, men drepte han som stod ved siden av.

Andre historikere fargelegger videre. Skribenten Plutark kan berette at athenerne så sin mytiske helt Thesevs i fullt kamputstyr lede dem i stormangrepet. Reiseskildreren Pausanias beskriver flere gjenferd som deltok. Romeren Aelian forteller at en hund fulgte sin herre til slaget og angrep perserne ved sin herres side.

Fortellingen om kureren som sprang til Athen for å melde om seieren og døde, legenden som ligger bak maratonkonkurransen, er kommet til senere. Ved det første moderne maratonløpet under de olympiske lekene i Athen i 1896 var distansen 40 km, omtrent avstanden til Marathon, litt avhengig av ruten. Ved lekene i London i 1908 ble distansen tilpasset for at den britiske kongefamilien skulle få god tilskuerplass, så det er fra England de 42,195 kilometerne stammer fra.

Pan og Thesevs til tross – Det var den væpnede, kloke, mektige krigerstrateg gudinnen Athene, som sørget for at krigen ble vunnet. Slaget ved Marathon er bevis. Grekerne takket ved å oppvise skjønnhet. De bygde et tempel til ære for henne på Akropolis, en bygning som mange i fullt alvor fortsatt regner som verdens vakreste. Athenerne slo de tallmessig overlegne perserne, hvilket førte til en konsolidering av demokratiet i Athen. Etter dette begynte det greske miraklet vi kaller Antikken. Athene stod bak alt dette. Dermed fikk byen, uten protester, navnet Athen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160913

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no