Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MYSTERIENE I ELEUSIS
Om det hemmelige under i Eleusis, mysterienes historie og gudinnen Demeter som sto i sentrum for ritualene.
Det er mørkt i Telesterion, den store hallen uten vinduer. Plutselig høres en enorm klokkelyd, hallen lyses opp av ild og en prest roper: ”Den store gudinnen har født et hellig barn!” Så, i uutgrunnelig stillhet får de innvidde der og da innblikk i den andre verden. De så noe som de lovet aldri å røpe til noen. Hva var Eleusis’ hemmelighet?

I to tusen år ble mysteriene i Eleusis helligholdt, fra rundt 1500 år f. kr. Ritualene trakk opp til 30 000 deltakere fra hele den gresktalende verden. De samlet seg i Athen, til bad og annen renselse, vandret så pilegrimsveien i nordvestlig retning, omtrent 25 km å gå.

Mysteriene døde ut i kristen tid, og templet ble ødelagt i år 396. Det skal ha blitt hevdet at gudinnen selv, Demeter, ville legge området øde dersom de sluttet å ære henne, og regionen er virkelig preget av industriell mishandling. Men ruiner etter helligdommene fins fortsatt, og et museum. Å gå denne pilegrimsveien i dag i selskap med tungtrafikk og fartsglad ungdom, er trolig farligere enn på de mytiske monstrenes tid. Men det går buss fra Athen.

Ved fullmånetid i Boedromion måned begynte mysteriene. Noen har beregnet dette til cirka 10. september i vår kalender.

Ritualene er basert på myten om korngudinnen Demeter og hennes datter Kore. Kore (=ung pike eller jomfru), plukker blomster på markene og blir trukket ned i jorden av underverdenens hersker Hades. Det viser seg at hans bror og alles overhode Zevs, som også er Kores far, har gitt sin tillatelse til kidnappingen. Hades vil ha Kore som sin hustru og dronning av underverdenen under navnet Persefone. Demeter forlater sin guddommelige trone for å lete etter henne, og forkledd som en eldre jordisk kvinne kommer hun til Eleusis der hun får bygget et tempel til sin ære. Ingenting på jorden gror lenger når korngudinnen ikke styrer, og Zevs forsøker å få henne til å innta sin trone igjen, men hun nekter så lenge hun ikke får sin datter tilbake. Mektige Zevs må gi seg, og får henne hentet. Det ender med en overenskomst: Kore skal tilbringe en del av året i underverdenen og en del hos sin mor. Det blir vår og jorden fylles igjen med frø. Gudinnen åpenbarer seg igjen i Eleusis, samler folket og innvier dem i kunsten å utføre de hellige ritene for at jorden fortsatt skal bære frukter.

”Velsignet var de menneskene på jorden som først fikk vite noe om slike ting. De som ikke vet, lever i skyggenes rike”, skrev dikteren Pindar. “Himmelen danser,” skrev dramatikeren Evripides, “til ære for jomfruen med den gylne krone og hennes hellige mor.” “Mysteriene i Eleusis,” skrev komedieforfatteren Aristofanes, “er en blanding av veldig tøysete og veldig alvorlige ting.” Noen snakker om død, andre om gjenfødelse, atter andre om en naken jomfru. Alvorlige menn fra antikken skriver med tyngde at den som har sett de innerste ting i Eleusis, aldri har noe mer å frykte; verken før eller etter døden, mens de som ikke er innviet i det samme, er fortapt. Hva var det de så?

Demeter er etter alt å dømme en eldgammel gudinne, dyrket i Mykene og på Kreta, som livets og dødens kornmor, en av mange uttrykk for Moder Jord. I versjonen som senere ble fortalt i antikkens Hellas er hun omskrevet til Zevs’ søster og elskerinne, men hennes livgivende og dødbringende egenskaper er beholdt. Hun bringer grødens gaver. Hun har gjort alt liv avhengig av seg og truer menneskehetens eksistens ved å holde gavene tilbake. En annen myte om Demeter forteller at da en fremmed begynte å hugge trær i hennes hellige lund, overhørte hennes anmodning om å holde opp og truet henne med øks, fordømte hun ham til å lide av evig sult, uansett hvor mye han kom til å spise. Han åt stadig mer, ble tynnere og tynnere, og siden det ikke var mulig å gi ham nok mat, endte han som en avfallsspisende tigger i gatene.

Kornmoren handler i Store Mors tradisjon. Hevnen over tømmerhuggeren er nådeløs. Der menneskene begynte å dyrke jorden, oppstod en mytologi der fortellingen om et drap kom til å stå i sentrum. Beskjæring av avlingene, bevisst, kontrollert inngripen i livet, er nødvendig for overlevelsen. Persefone eller Kore symboliserer planten som må dø for å komme opp igjen, frøet som bevarer sin spirekraft under jorden. Død fører til liv. Som det står i Johannesevangeliet: ”Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.”

Demeter er gyllen, gavmild og grusom. Deltakerne badet i Athen og gikk til Eleusis der de drakk blandingen av bygg, vann og mynte, det samme som Demeter inntok under sin sorg over tapet av datteren. I et rundt fat ble det båret frem hvite valmuer, bygg, belgfrukter, viker, okra, linser, bønner, spelt, havre, honning, olje, vin, melk og uvasket saueull. De ofret frukt til jorden. Og en natt samlet de seg i mysteriehallen der de ventet i stillhet.

Jordbruket utløste sivilisasjonen. Uansett hva de opplevde, må det ha vært et uttrykk for det dyrkede kornets mirakel: hele menneskehetens skjebne samlet i det kornet Demeter omsider hadde latt bære frukt og dermed gjort fremtiden mulig; fremtiden med stjernekikkerter, dampbåter, oppdagere, helgener, imperier, atombomber, forfengelighet og kveldsnytt. Kanskje det var dette de så: Et enkelt korn som det faktisk er. Et mirakel.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160912

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no