Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
En jødisk og en nordisk fortelling om skriften. Platon om farao som advarer mot uheldige sider ved skriften da guden Thot gir ham den.
Alfa og omega, første og siste bokstav i det greske alfabetet, ble skapt av skjebnegudinnene og symboliserer verdensaltets begynnelse og slutt. I Johannes Åpenbarings første kapittel står: ”Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.

8. september er FNs internasjonale dag til fremme av lese og skriveferdigheten. Det blir som rimelig er, spesielt fokusert på analfabetismen, men det må også være en grunn til å feire at det nå finnes mer enn fire milliarder lese- og skriveføre mennesker. Vi bindes sammen i et fellesskap, kunnskapsnivået og muligheten til å ta del i skriftkulturen har nådd høyder det for kort tid siden var umulig å forestille seg.

Skrift, nedtegning av ord med betydning til bruk i kommunikasjon eller som erindring, har oppstått i forskjellige kulturer, først som billedskrift. Noen holder selve skriften hellig, som sikhene med sin bok Adi Granth. Også jødene har et inderlig forhold til skriftrullene. Ærefrykten reflekteres i opplesningsritualer, men også i en rekke legender der alfabetet og de enkelte bokstavene lever sitt eget sjelfulle liv. Bokstaven Alef, av hunkjønn, kommuniserer med Vårherre om bokstaven Beth og sin egen betydning i skapelsesberetningen.

Skriftspråkets kraft og makt reflekteres også i en nordisk myte. Guden Odin ofrer seg selv, henger døende i verdenstreet, for å få tak i runene, eller kunsten å skrive og tyde runer. De befant seg nemlig i jotnenes rike, i en magisk verden utenfor gudenes kontroll. Odin overskred grensen til døden for å hente kunnskapen om runene hjem til guder og mennesker.

Jeg vet at jeg hang
I det vindkalde tre
Ni hele netter,
(…)
Tok så opp runer,
Tok dem med skrik,
Og fra treet falt jeg.

En gud ofrer seg for å gi en stor gave. Det er kulturen som blir erobret, som den gjør da Promethevs stjeler ilden fra gudene, gnisten som starter sivilisasjonen. Også han ofrer seg, blir torturert og straffet for sin oppførsel.

I dialogen Faidros presenterer Platon et tankevekkende og kritisk perspektiv på skriften – i mytologisk fokledning. Det er Sokrates som snakker (lett forkortet og omskrevet for sammenhengens skyld):

Guden Thot var den første som oppfant tall og regnekunst, geometri og astronomi, brettspill og terningsspill – og skrifttegnene. Konge over Egypt var den gang Thamus. Han bodde på det øvre landområdet i den store byen som egypterne kaller Theben. Til ham kom Thot og viste frem sine kunster og sa at de burde overrekkes det egyptiske folk. Thamus spurte ham da ut om nytten av hver enkelt kunst, og på Thots redegjørelse utdelte han ros og kritikk alt ettersom han fant det bra eller ikke. Da så turen kom til skrifttegnene, sa Thot: ”Denne kunnskap, o konge, vil gjøre egypterne visere og gi dem bedre hukommelse. For den er oppfunnet som et middel for visdom og erindring.”
Da svarte Thamus: ”Min gode Thot. Denne oppfinnelse vil inngi glemsel i lærlingenes sjel, for nå vil minnet neglisjeres. Av tillit til skriften vil de sette sin lit til hukommelsen i de ytre, fremmede tegn, ikke til seg selv. Så ikke et hukommelsens, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du gir ikke lærlingene visdommens sannhet, men dens skinn. De vil nå få vite mye uten undervisning, og vil tro at de kan mene en hel masse. Og de vil bli ubehagelige å omgås, da de ikke er blitt vise, men skinnvise.”

Med andre ord: Skriften er en velsignelse, men la oss ikke bli forledet til å tro at den kan erstatte tanken. Diskusjonen og kritikken minner ikke lite om noen av de innvendinger og den skepsis som er reist i forbindelse med moderne informasjonsteknologi.

Hjerneforskeren Gary Small skriver i boken ”iBrain” at bombardementet av fragmenter av informasjon vi blir utsatt for når vi surfer på nettet, gjør oss flinkere til å holde fokus på flere oppgaver samtidig, men dårligere til å konsentrere oss om en enkelt oppgave, gå i dybden. Et resultat av dette ligner på sykdomstilstanden som kalles ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelse ved hyperaktivitet. Small kaller en effekt av internettkulturen for ”digital ADHD”, som eksempelvis arter seg slik: Du googler for å finne ut av noe, blir så distrahert av et popupvindu, som leder deg videre til et annet vindu, og etter 20 minutter har du glemt hvorfor du lette i utgangspunktet.

Men saken er at alle store nyvinninger i kulturen har tvilsomme bieffekter. Det betyr ikke at de ikke er fremskritt. Men legender som den om Thot og farao, og meninger som Garry Smalls, overdrevne eller ikke, er nødvendige korrektiver til disse fremskrittene.

Etter disse advarslene er det på plass å avslutte med uhemmet skriftglede. Den hellige Isak av Syria skildrer opplevelsen ved stille lesning:

”Jeg leser i taushet, slik at de versene jeg leser og ber kan fylle meg med fryd. Og når gleden ved å skjønne dem gjør meg stum, går jeg som i en drøm inn i en tilstand hvor mine sanser og tanker er konsentrert. Når jeg så har forlenget tausheten en stund, stilner minnenes tummel i mitt hjerte, og mine innerste tanker sender uavbrutt gledesbølger gjennom mitt sinn; disse stiger så plutselig til en fryd i mitt hjerte, langt større enn jeg hadde forventet.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160909

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no