Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KAREN BLIXENS VERDEN
Karen Blixens Afrikareise, ulykkelige kjærlighetsliv, gjennombrudd med Seven Gothic Tales og fortellinger om menneskeskjebner.
”Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong. Selve ekvator strakte seg ut over høylandet 25 mil lenger nord. Men min farm lå to tusen meter over havet. Midt på dagen kunne man nok kjenne det som om man hadde kommet høyt opp og nær solen, men ettermiddagene og kveldene var klare og svale og nettene var kalde.”

Med denne skildringen løfter forfatteren farmen, Afrika, fjellet, luften og livet opp en dimensjon: Slik er verden; så forunderlig, så skjebnetung, så sanselig.

Karen Christenze Blixen ble født på en herregård på østkysten av Sjælland i 1885. Hennes far Wilhelm Dinesen, tidligere offiser, eventyrer og godseier, hengte seg på et pensjonat da Karen var ti. Det ble spekulert i syfilis og depresjon.

Karen tegner og fabulerer tidlig; fortsatt finnes utkast til fortellinger hun skrev som barn. Som 19-åring begynner hun på kunstakademiet i København. Samtidig får hun noen tekster på trykk i tidsskrifter, men skribentvirksomheten dabber av. I 1909 blir hun ulykkelig forelsket i halvfetteren, baron Hans von Blixen-Finecke. Tre år senere forlover hun seg med baron Bror von Blixen-Finecke, tvillingbroren til Hans. Han kjøper en svenskeid kaffefarm i det som da het Britisk Øst-Afrika (Kenya). Karen kommer til Mombasa vinteren 1914 og gifter med Bror. Hun får tittelen baronesse og et nytt hjem nær Nairobi.

I august bryter verdenskrigen ut. Karen og mannen driver kurertjeneste for engelskmennene. 33 år gammel møter hun den engelske militærflyveren Denys Finch Hatton. Karen og Bror blir separert i 1921 og skilt fire år senere. Hun vil gjerne ha barn med Denys, men blir ikke gravid. Det blir krakk på Wall Street, kaffehøsten slår feil, og farmen ikke står til å redde. Karen tar opp igjen skrivingen. I 1931 selges farmen ved tvangsauksjon. Denys styrter med sitt private fly og blir drept. Karen har utkast til noen fortellinger, men lykkes ikke å overbevise noen forleggere. Hun flytter inn til sin mor 46 år gammel, ruinert. Men fortsetter å skrive. I London treffer hun en forlegger som ikke en gang ser på manuskriptet. Men det havner etter hvert hos et forlag i New York, som kikker nærmere på det, foreslår omarbeidelser og gir det til slutt ut under tittelen ”Seven Gothic Tales” av ”Isak Dinesen.”

Blixen tar oss med inn i en fortelling som viser seg som en dør til en ny fortelling, som igjen er full av åpninger som i et uoversiktlig slott. Her er ingen formeksperimenter, ingen usikker lek. Man blir trukket inn, og Blixen har hele verden som sin arena.

”En fullmånenatt i året 1863 var en dhow underveis fra Lamu til Zanzibar, og seilte langsmed kysten en sjømil ute. Med seilet fylt gikk den jevnt frem for monsunen. Den var lastet med elfenben og horn av neshorn. Dette siste står så høyt i ry som et sansepirrende middel at handelsmenn helt fra Kina kommer for å kjøpe det på Zanzibar. Men dessuten hadde skipet en hemmelig ladning som skulle komme til å sette sterke krefter i sving, og de sovende land som skipet gled forbi, visste ingenting om den.”

Menneskenes skjebne står i fokus. Vi har vår rolle, vår mulighet, men må selv finne frem. Forutsetningene er lagt, men vi lever våre liv med egen vilje og egne drømmer som rettesnor.

”I Norge er der en lang, trang fjord mellom høye fjell. Den heter Berlevågfjorden. Ved foten av fjellene ligger Berlevåg by, som en leketøyby av små byggeklosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. For femogseksti år siden levde det to gamle søstre i et av de små husene, begge var over den første ungdom. Hele sitt liv hadde de levd i lykkelig uvitenhet om motens krav og tyranni, ja til og med om dens eksistens, og de hadde gått ærbart og stillferdig kledd i grått eller svart. De var døpt Martine og Philippa etter Martin Luther og hans venn Philip Melanchton.”

Babette kommer dit,, som et varmt pust fra sanselighetens rike og tilbereder, for søstrene og resten av den lokale menigheten, skilpaddesuppe og Veuve Clicquot fra 1860, i et gjestebud som virker åndelig transformerende:

”De husket bare at rommet hadde vært fylt med himmelsk lys, som om mange små glorier var smeltet sammen til en stor stråleglans. Fåmælte gamle mennesker tok imot tungetalens gave, tunghørtes ører ble opplatt. Tiden selv rant sammen til en evighet. Det strålte fra vinduene i huset til over midnatt, og sang strømmet ut i vinternatten.”

”Syv fantastiske fortellinger” kommer i 1935 og to år senere hennes erindringsbok ”Out of Africa.” Dermed er hun en verdenskjent forfatter. Hun reiser og skriver, og da verdenskrigen sperrer henne inne i Danmark, som hun uttrykker det, er hun ute av stand til å dikte. Resten av tiden lever hun som feiret forfatter og kulturpersonlighet til hun dør 7. september 1962.

Etter en krigsvinter skriver hun at det ikke var selve krigen hun ville komme til å huske, men ”planetenes forunderlige stilling på vesthimmelen, den enestående konstellasjon av de store stjerner, som kveld etter kveld overrasket og nesten forferdet tilskueren.” Hennes fokus er ikke rettet mot de dramatiske verdensbegivenheter, men mot stjernehimmelen. For det var baronesse og forfatter Karen Blixens egen rolle: med et språk fra tradisjonell fortellerkunst å beskrive verden for at vi skal kunne se våre egne liv i et større perspektiv.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160907

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no