Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
Pilegrimsfedrene på Mayflower og deres puritanske bakgrunn. Hekseprosessene i Salem, Massachusetts.
”God bless America” sier den amerikanske presidenten når han avslutter en viktig tale. Uttrykket peker tilbake på de religiøse flyktningene som en gang kom fra Europa og la grunnlaget for Amerikas forente stater.

Da pilegrimsfedrene, den harde kjerne av engelske puritanere, forlot Plymouth 6. september 1620 på ”The Mayflower” til Amerika, døde to av dem under overfarten. Den ene hadde bannet og svertet så mye at da han ble tatt av bølgene, ble episoden betraktet som Guds inngripen.

Puritanerne var en engelsk reformatorisk bevegelse som oppstod som en del av de antikatolske strømninger inspirert av Luther og Calvin. Som navnet sier, tilstrebet de renhet. De var bibeltro, asketiske, gammeltestamentlige og strenge. De ville avskaffe alle rester av katolisisme, også presteklær. De troende skal følge Guds lov så det svir og synes. De forsøkte å forandre den engelske kirken, men fikk motstand. I 1640-årene ble et politisk parti stiftet med den karismatiske profet og politiker Oliver Cromwell som leder. Hans rytteravdeling av bønder slo tallmessig overlegne hærer, vendte opp ned på maktforholdene og henrettet kongen. Cromwell ble kortvarig diktator.

De 102 på ”Mayflower” orket ikke vente på dette. Før de gikk i land på østkysten av det nåværende USA skrev mennene under på Mayflower Compact, som påla alle å adlyde lederne og gjorde det klart at de var der på vegne av Gud Herren og den engelske kongen for å spre den kristne tro. De rettroende hadde kommet til Amerika. Juledagen 1620 gikk de i land i Massachusettsbukten, slo seg ned på restene av en indianerlandsby utdødd etter pest – og kalte stedet Plymouth Plantation. De neste 23 årene kom 20 000 etter, de fleste trosfeller.

Kolonistene trengte mer land. De levde i en ubalansert våpenhvile med pequotindianerne, og det ble krig med massakrer på begge sider – fra puritanernes side som bevisst taktikk for å skremme. Koloniens andre guvernør, William Bradford, skildrer et angrep på en pequotlandsby (fra The Mayflower Papers, Penguin Classics):

”De som unnslapp ilden, ble drept med sverd; noen ble hugget i småbiter, andre gjennomboret med kårder, så de ble raskt ekspedert, og meget få slapp unna. Det ble anslått at man således drepte om lag 400 i dette tilfelle. Det var et grusomt syn å se dem steke i ilden og blodstrømmene som slukket dem, og grusom var lukten og stanken derfra (…)”

Puritanerne formet regler for korrekt vandel og førte streng kustus overfor avvikere. Noen ble utvist på grunn av sine meninger om bibelen eller kongen av England. Hekseprosessene i Salem, Massachusetts, den gang en nybyggerlandsby, er den mest beryktede hendelsen i puritanernes historie.
I januar 1692 tordner sogneprest Samuel Parriser ut sine prekener om nødvendigheten av å holde Satan på avstand. Så skjer at hans egen datter Elisabeth og hennes kusine Abigail, ni og elleve år, blir syke, begge med oppkast, besvimelser, delir og spasmer. Landsbylege William Griggs har aldri vært borti noe lignende og etter mye hoderysting konkluderer han med diagnosen FORHEKSELSE. Barna er besatt av Satan og hans ånder.

Parris fikk dermed medisinske bevis for at Satan hadde inntatt bygda, et utfordrende høydepunkt i hans karriere. Han spurte småjentene om de kunne se plageåndene. Ja, de så heksene og særlig så de hjelpedemonene deres, som hadde form av hunder, katter og fargesterke fugler. Som hekser pekte jentene ut tre kvinner, deriblant Tituba, en husholderske presten selv hadde brakt med seg hjem som slave fra Barbados. Hun hadde underholdt jentene med fryktelige historier om hekser og spådd om fremtiden; Elisabeth og Abigail skal ha blitt betatt. Før de altså ble angrepet. To andre kvinners navn kom også frem: Sarah Osborne, en eldre kvinne, som ikke hadde vært i kirken på år og dag, og Sarah Good, som tigget ved dørene og sa noe stygt hvis hun ikke fikk noe. Disse tre hadde lav status og dårlig rykte, djevelen allierte seg med kvinner som ble uglesett av folk flest.

Med ett var alle på vakt mot hekser. Mistenksomheten tok av. Flere unge jenter fikk symptomene til Elisabeth og Abigail. To forhørsdommere kom for å etterforske hekseriet. De to jentene og seks andre skrek og skalv og navnga personer som hadde sparket og slått og stukket nåler i dem, de kunne vise frem blåmerkene. Begge Sarahene bedyret sin uskyld. Tituba derimot innrømmet at ikke bare hadde hun kontakt med Satan, men, den onde hadde instruert henne i å plage jentene, og hun var ikke i tvil om at det var derfor de var syke. Hun snakket om røde rotter, katter som kunne snakke og en sortkledd mann. De tre ble tatt med til fengselet der Sarah Osborne døde etter to måneder og Sarah Good ble hengt i juli. Fem andre kvinner ble også hengt for hekseri, ytterligere ti i september – og mange mistenkte døde i fengslet. Titubas liv ble derimot spart. Tilståelsene reddet henne.

Elisabeth og Abigail skal ha hatt et virus som angriper både fysisk og mentalt. Salem har nå eget heksemuseum, og turister skaffer stedet gode penger. Arthur Miller skrev et skuespill om disse hendelsene i 1953, en tid i USA med mange og omfattende prosesser mot venstreorienterte og liberale som ble mistenkt for å stå i ledtog med den tids Satan, den internasjonale kommunismen. Ordet ”heksejakt” har for lengst fått et politisk innhold.

Indianeren Squanto skal ha hjulpet nybyggerne å overleve den første strenge vinteren. Det ble en god høst med en fin maisavling. Dermed beordret guvernør Bradford høsttakkefest med det beste måltidet som kunne oppdrives der og da: kalkun med stuffing, søtpotet og tranebærgelé. 150 år senere erklærte Abraham Lincoln den fjerde torsdagen i november som Thanksgiving Day. Det er et nasjonalt ritual og et minne om at de som seilte fra Europa med Mayflower 6. september 1620 og slet seg igjennom kulde, epidemier, kriger, hekseprosesser og sprekker i samholdet, klarte å overleve. Og ikke bare overleve, de ble verdens mektigste nasjon. Etterkommerne kom seg helt til månen og tilbake. Gud har belønnet sine trofaste puritanske undersåtter.

Amerikanere flest setter fortsatt sin tillit til den høyere makt. Troen svekkes riktig nok noe, om enn langsomt: Statistikere kan fortelle at i 1944 trodde 99 prosent av USAs befolkning på Gud, i dag er dette tallet sunket til 86 %. Troen er sterkest i krisetider. ”God bless America” sier den amerikanske presidenten når han avslutter en viktig tale. Det har han ikke alltid gjort. Det var Richard Nixon som startet denne tradisjonen i 1973, midt under Watergateskandalen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160906

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no