Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
Kristendommens og misjonens spede begynnelse. Myten om den storslagne, totale omvendelsen.
I dag, 25. januar, feires apostelen Paulus’ omvendelse. Festdagen har sin opprinnelse i Frankrike på 500-tallet i forbindelse med overføringen av noen av apostelens relikvier, men nevnes i skrifter også før den tid. 25. januar er merket av på gamle norske primstaver som ”Pålsmesse.”

Paulus ble født i Tarsus, en hellenisert by med universitet og teater. Han var fariseer, og sønn av en fariseer, og hadde fått streng oppdragelse på synagogens skole. Fariseerne, en mektig bevegelse blant jødene, trodde sterkt på rettferdighet, på engler og ånder som mellomledd mellom Gud og mennesker – og på oppstandelse. Men de nektet å gjøre opprør mot det romerske styret – hadde Gud ordnet det slik, var det vel en mening med det. Jesus fordømte deres smålige forhold til skikkene og utvendigheten overfor Moseloven. Selvgode virker de også: Fariseerne kommer ikke godt ut av det i evangeliene, men det er politiske motstanderes røster vi hele tiden hører.

Som ung mann dro Paulus til Jerusalem for å studere teologi. Der brukte en Stefanus skriften til å underbygge at Jesus var Messias. Det var uhørt. Paulus, som da ennå het Saul, deltok i forfølgelsen. Stefanus ble steinet og drept og Saul var ”enig i mordet på ham,” står det i Apostlenes Gjerninger. Ypperstepresten av Jerusalem ga Paulus i oppdrag å reise til Damaskus og arrestere alle opprørske elementer han kunne finne. Paulus dro − fast besluttet på å knuse kjetteriet. Rett utenfor byen ble han blendet av et himmelsk lys, falt til jorden og hørte Jesus tale til seg.

Blind og hjelpeløs føres Paulus inn i byen og faster i tre dager. Hans liv får en ny retning. Han hevder at den som hadde fått ham omvendt var den oppstandne Kristus.

Paulus så aldri Jesus i live, nevner knapt hans liv og lære, men er desto mer opptatt av hans død og oppstandelse. Han laget en teologi av sakramentene, dåpen oggangen – som skulle bringe den kristne kirkes medlemmer innvielse og næring ved Den Hellige Ånd. Guds løfte til Abraham var blitt oppfylt ved Kristi oppstandelse. Gud kommer til mennesker ved Jesus, slik han kom til Paulus. Paulus tillot seg å bli leder og forkynner i kraft av sin opplevelse. Dette vakte skepsis blant Jesu opprinnelige disipler. Paulus dro for å møte Peter og også Jakob, Jesu bror. Barnabas sikret at han ble godtatt. Men han skapte uro og disiplene fant det tryggest å sende ham bort igjen. Antiokia i Syria ble hans hovedkvarter. Motstanderne begynte å bruke det nedsettende ordet ”kristen.” Paulus tok det som en hedersbetegnelse. Det ble hungersnød, og menigheten i Antiokia samlet inn til menigheten i Jerusalem. Paulus og Barnabas overleverte kollekten og diskuterte hvordan tro og lære skulle tilpasses ikke-jøder. Paulus aksepterte tilhengere uten at de måtte ta på seg alle Moselovens forpliktelser. Jesu liv og lære skulle få universell betydning.

Paulus og Barnabas reiser, danner menigheter og er stadig i livsfare. Paulus taler der han kommer til og ett sted helbreder han en krøpling. Det blir ikke noen forutsetning å holde seg strengt til moseloven for å bli kristen, med andre ord Paulus’ linje vinner. Han fortsetter. På nordvestkysten av Lilleasia får han en visjon om en makedonier i nød. Da tar han et skip over Egeerhavet til Europa, kommer til Filippi og omvender de første europeere. Etter suksess i Thessaloniki stormer en mobb huset de bor i. Paulus unnslipper i mørket og reiser til Aten, hvor han opprøres over avgudsdyrkingen, men holder en berømt tale:

”Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så deres helligdommer, fant jeg et med denne innskrift: «For en ukjent gud». Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg.”

Ettertiden har undret seg. Det var mangee i Athen, men intet med innskriften «For en ukjent Gud». Egil A Wyller tolker det som om det er et i åndens verden, i den platonske lære om det ukjente Ene. Om det høyeste kan vi ikke vite, sa Sokrates. Platons tanker kunne til en viss grad forenes med oppfatningen om en altomfattende Gud.

Paulus arbeidet utrettelig og uredd. Etter flere års fengsel i Jerusalem ble han sendt til Roma der han satt i husarrest og skrev sine berømte brev. Her slutter sporene. Den første kirkehistoriker Eusebius forteller at han ble drept under Neros kristendomsforfølgelser i 67, Tertullian at han ble halshugget, Gregor at henrettelsen fant sted langs Tiberen og at hodet hans spratt tre ganger og slik forårsaket tre kilder.

Paulus erkjenner den oppstandne som Messias sendt av Gud for å forløse menneskene fra synd og død. Omvendelsen etablerer et forhold av mystisk fellesskap med Kristus. Kristus taler i ham, sier han, og antyder at han ble rykket bort, ja, at han ble en annen.
Paulus oppildnet til helbredelse, profetier og tungetale. Beruset av nye evner mente noen at de nå var hellige og dermed hevet over morallovene og dermed frie til å kunne tillate seg for eksempel prostitusjon. Da tordnet Paulus:

”Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.”

Paulus liv og lære skapte myten om omvendelsen − den totale selverkjennelse og snuoperasjon − sentral i alle karismatiske vekkelsesbevegelser og selve motoren i kristendommens appell: Uansett hvem vi er og på hvilke håpløse stier vi vandrer, er det mulig å snu, ja selv når veien går til den mørkeste av alle gjerninger, selv på veien til Damaskus.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no