Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EPLETS MYTOLOGI
Hesperidene voktet eplene som skaffet gudene ungdom og evig liv - som Idunn i nordisk mytologi. Eplets mytiske status i kulturhistorien.
”Epleøya” het den i middelalderdiktingen – keltisk: Avalon. Dit kom Arthur og hans riddere etter døden. Eplet står for kjønnslige, overjordiske og evige gleder. Det pryder markene i det greske lykkeriket Elysium, det skjenkes av skjebnegudinnen til heltene i det hinsidige, det vokser i hellige lunder i alle paradisene vi vet om helt tilbake til yngre steinalder. Hva er det med eplet som gjør det til et så gjennomgående symbol til alle tider?

Hesperidene er døtre av kjempen Atlas og nymfen Hesperis. De vokter sine frukter i den vestligste del av verden der solen går ned i en hage grodd frem av grener som Gaia, Moder Jord, gav i bryllupsgave til himmeldronning Hera da hun giftet seg med Zevs. Disse eplene sørger for gudenes evige liv. 5. september er siste dag i hesperidenes måned. Det sies at søstrene en tid hadde appetitt på ungdomseplene selv. Dragen Ladon fikk da i oppgave å passe treet, men gjorde jobben sin så godt at nå ble de helt utilgjengelige. Da ble kjempen Herakles sendt for å gjøre det av med dragen, noe han kunne bokføre som det niende av sine tolv underverk.

Den nordiske gudinnen Idunn rådde over ungdomseplene i våre forfedres tro. En gang tok jotnene Loke som gissel, og befridde ham mot å få Idunn og eplene. Gudene ble gråhårede og gamle og truet og lokket Loke for at han skulle bringe Idunn tilbake. Han forvandlet seg da til en falk, fløy til Jotunheimen, fant Idunn, skapte henne om til en nøtt og brakte nøtta hjem. Så kunne Idunn igjen dele ut epler til gudene, og verdensbalansen var gjenopprettet.

I Høysangen synger den unge, forelskede kvinnen:

Som et epletre blant skogens trær,
slik er min venn blant unge menn.
Å sitte i hans skygge er min lyst og glede,
hans frukt er søt for min gane.

Gudinnene Afrodite, Athene og Hera slåss om hvem som er den rettmessige eier av gulleplet med innskriften ”Til den vakreste”. Afrodite vinner fordi hun er den slueste, det utløser Trojanerkrigen og herav avfødes uttrykket stridens eple.

Astrid Lindgren skriver i Mio min Mio om den ensomme Bo Wilhelm. En kveld står fru Lundin i døren til fruktbutikken. Hun spør om han vil ha et eple og ber ham å poste et kort. Det lyser og skinner som ild av eplet, og på kortet står “Til Kongen i Landet i det fjerne. Han som du så lenge har lett etter, er på vei nå. Han reiser gjennom natt og dag, og han bærer tegnet i sin hånd, det gylne gulleplet.” Dette er en forbilledlig beskrivelse av eplets transformasjon fra frukt til hellig gjenstand. Eplet skinner og lyser og dermed dikter vi det inn i en annen dimensjon.

Ikke minst har eventyrdikterne forsynt seg godt av fatet med gullepler. En konge er i besittelse av et helt gullepletre, eplene blir stjålet av en mystisk gullfugl, og de tre kongssønnene legger ut på en dramatisk jakt. Kongsdatteren i ”Kari Trestakk” sitter på en stut som rir henne gjennom skogen som eies av trollet med ni hoder. Kvistene slår henne og plutselig sitter hun på oksen med et gulleple i hånden. Hun er redd, men stuten ber henne ta vare på det. Trollet blir forbannet fordi noen har stjålet fra skogen, og braker sammen med stuten, som senere ber henne drepe seg og pakke eplet sammen med et sølvblad inn i oksehuden og legge den innunder en bergvegg. Fortvilet gjør jenta det hun blir bedt om. Det viser seg å være en del av et magisk puslespill som hjelper henne til lykke.

Her nærmer vi oss eplet som tegn på makt. Hos romerske keisere symboliserte eplet jordkloden. Et sentralt rikssmykke var et eple med seiersgudinnen Nike på toppen. I senmiddelalderen og renessansen finner vi flere avbildninger av Jesusbarnet med eple. Det har vært diskutert om frukten da symboliserer verdenssynden som Jesus tok på seg allerede som barn, eller om det er et tegn på Jesu kongelige status.

Deler av kristenkulturen bestemte at frukten Eva lokket Adam til å spise av i hagen, var et eple, enda eplet var totalt ukjent i nærorienten. Men forbudt frukt i seg selv har sin logikk: Kunnskapens tre er også maktens tre. Den som i Midtøsten hadde hage, var velstående og mektig. For nomadene var en flekk fruktbar jord livets mål, og et dyrket frukttre var hellig.
Det finnes altså noen fornuftige grunner til at eplet står sterkt i symbolhistorien. Det fins også en annen og enkel grunn, så opplagt at den er lett å overse. Eplet kan lett sammenlignes med et kvinnebryst, og skjærer man det tvers over, kan kjernehuset minne om de ytre kvinnelige kjønnsorganer. Og hva finner vi lenger inn? Frø! Det er ikke merkelig at denne runde, glinsende, saftige frukten står for erotikk. Og erotikken holder, via seksualiteten, som kjent menneskeslekten i live ved at vi formerer oss, holder oss unge, om ikke i bokstavelig, så i slektshistorisk forstand. Herfra er det kort vei til fortellingen om eplets foryngende kraft. I tillegg er eplet en viktig næringskilde, godt å holde i, godt å spise. Dets substans og saftighet er tiltrekkende. Det kan dyrkes i stort monn i områder der man ikke kan dyrke så mange andre spiselige frukter. Alt dette gjør at vi kaster oss over eplet og tryller det inn i en høyere dimensjon.

Slik vi tegner linjer mellom stjernene og dermed skaper vesener av lysende prikker, skaper vi også gull av gravensten. Det tilhører den menneskelige beskaffenhet å guddommeliggjøre verden ved å skape fortellinger om den.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160907

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no