Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. sep GANESHA – GUDEN MED ELEFANTHODET
2. sep DIONYSOS OG ARIADNE
3. sep RICHARD OG ANDRE LØVEHJERTER
4. sep MOSES
5. sep EPLETS MYTOLOGI
6. sep MAYFLOWER – BEGYNNELSEN PÅ AMERIKA
7. sep KAREN BLIXENS VERDEN
8. sep ALFABETISMENS MYTER OG GLEDER
9. sep CHONGYANGFESTIVALEN
10. sep MYSTERIENE I ELEUSIS
11. sep DAVID HERBERT LAWRENCE
12. sep SLAGET VED MARATHON
13. sep JOHANNES GULLMUNN
14. sep DANTE OG KJÆRLIGHETEN
15. sep STABAT MATER DOLOROSA
16. sep LUMHOLZ OG HUICHOLFOLKET
17. sep HILDEGARD FRA BINGEN
18. sep DEN FLYVENDE HELGEN
19. sep HIPPOKRATES
20. sep ALEKSANDER DEN STORE
21. sep H. G. WELLS - MANNEN SOM FANT OPP TIDSMASKINEN
22. sep SUNDJATA SOM GRUNNLA MALI
23. sep SNORRE STURLASON
24. sep PARACELSUS
25. sep LYRIKK FRA DØDSCELLEN – FRANÇOIS VILLON
26. sep T. S. ELIOT OG GRALSLEGENDEN
27. sep KLOSTERLASSE – NORSK JESUITT, 60 ÅR I EKSIL
28. sep IFIGENEIA
29. sep MIKKELSMESS
30. sep DERVISJEN RUMIS DANS

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MOSES
Freuds teori om Moses som innførte enguderiet inspirert av Akhnaton. Papyruskisten, tornebusken, landeplagene og ørkenvandringen.
Farao Amenhotep 4., som styrte Egypt før 1350 f. Kr., fratok sin mektige yppersteprest makten og skiftet navn til Akhnaton, den som tjener solen. Han grunnla en ny hovedstad hvor han fikk bygget templer uten tak slik at den hellige solen skulle få skinne fritt – og lot seg avbilde i hagen mens han lente seg til en stokk, en farao gjengitt i all sin skrøpelighet, enestående i kunsthistorien. Reformen ble kortvarig.

Sigmund Freud hevdet i ”Moses og monoteismen” at Moses var en egyptisk adelsmann, en Akhnaton-følger, inspirert av teorien om én eneste gud. Han fikk jødiske tilhengere, som ikke holdt ham ut i lengden, men slo ham i hjel. Lederskapet ble overtatt av en prest som dyrket den arabiske vulkanguden Jahve. Men Moses’ lære fortsatte å arbeide i folks sinn, slik ble Jahve mosaisk. Freud mente at dette forklarte Jahves natur som en barbarisk gud knyttet til slangedyrkelse, etter hvert snudd til slangehat – og en universell lovbygger.

4. september feirer den ortodokse kirke ”Moses, Profet og Gudeskuer”.

Best huskes historien om spedbarnet Moses, født i hemmelighet av en levittisk pike som gjemte ham til hun ikke kunne holde ham skjult lenger, tettet en papyruskiste med bek og tjære, la ham oppi og satte kisten ved Nilbredden. Faraos datter fant ham. Guttens søster hentet guttens mor. Kongsdatteren sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.”

Fortellingen om at et usedvanlig barn blir reddet på en elv går igjen i Sumer, Hellas og Roma.

Moses gifter seg med en prestedatter. ”Så gikk det lang tid, og kongen i Egypt døde”, står det, og: ”Israelittene sukket og klaget under trelldommen, og deres nødrop steg opp til Gud”. Var det Akhnaton som døde, og hans reform som ble knust?

Moses gjeter buskapen da han får se en brennende tornebusk. Da taler Gud til ham og ber ham føre sitt folk ut og til et land som flyter av melk og honning. Moses tviler og spør hvem som snakker. ”Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.”

Forskeren Meek hevder: Navnet Jahve var fremmed for hebreerne, og de forsøkte å oversette det med hãyãh, som betyr ”å være” og kommer fra arabisk hwy, ”å blåse”. Ånd er på flere språk, også på norsk, beslektet med ordet vind. En annen tolkning er at Jahve knytter seg til historien: Jeg er − underforstått − selv om alt annet kommer og går.

Moses og broren Aron samler Israels eldste. Folket bøyer seg og tilber Jahve. Brødrene går til farao og ber om å få lede sitt folk bort: ”Vi vil ut i ørkenen og tilbe vår Herre.” Farao oppfatter det som uhørt. Undertrykkelsen blir verre. Da griper Herren direkte inn i historien ved å hjemsøke Egypt med plager, men lar israelittene i fred. Aron og Moses berører Nilen med staven, elven blir til blod og fiskene dør, vannet blir udrikkelig. Frosker sprer seg og kryper opp i faraos seng, bakerovner og trau. Mygg og klegg plager alle levende, det kommer sykdom på husdyrene, byllepest, haglstorm, gresshoppesvermer og tre dagers mørke. Dette er ni av de ti landeplagene, men den siste er verst. Herren befaler at ved kveldstid den fjortende dagen i måneden skal hver israelittfamilie slakte et lam eller et kje til et offermåltid. Den natten vil han gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte men spare israelittene. Dette er utgangspunktet for jødenes påskefeiring. Massakren begynner, og farao sender bud på Moses og Aron og ber dem å reise straks.

Så bærer det ut i ørkenen. Solen brenner og kulden biter. Moses ordner mirakuløst med drikkevann. En morgen er marken full av manna, en arabisk avart av tamariskbusken, som om den stikkes av skjoldlus, utsondrer en sukkerholdig væske som drypper på bakken, stivner og blir spiselig. Moses bygger et steinalter med tolv søyler for de tolv stammene, ofrer en okse og stenker offerblodet på folket som et tegn på pakten. Så forsvinner han i fjellet i førti dager og kommer tilbake med to steintavler påskrevet med guds finger. I mellomtiden har folket smeltet gull og laget en kalv de danser rundt. Moses knuser tavlene i raseri, beordrer at gullkalven males til støv, blander støvet med vann, tvinger folket til å drikke det og henretter flere av avgudsdyrkerne. Igjen blir han borte i 40 døgn. Han kommer så ned med to nye tavler med ti bud. Det første lyder: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”

”Dansen rundt gullkalven” er blitt et begrep for grådighet. Men oksen var et symboldyr i Midt-Østens mytologier i tusener av år, et bilde på tjenestevillighet, kraft, styrke og nytte. Den gamle store gudinne var knyttet til månen oksen. Ekstatisk dans ble praktisert i Babylon og Hellas. Moses’ oppgave var å samle, underkastelse av andre autoriteter var farlig, enguderiet nødvendig for hans legitimitet som leder. ”Du skal ikke lage deg noe bilde ...” heter det i bud nummer to. Avbildning kan bety at hvem som helst kan forme en gud som han vil. Nei, Moses måtte bestemme, han alene hadde sett Gud.

Et opprørsforsøk mislykkes, de tre familiene som ledet opprøret, slukes av jorden. Bror Arons stav spirer med mandelblomster. Folket tør ikke annet enn å lyde.

Moses får et glimt av det lovede land før han dør, men har for lengst pekt ut den nye lederen for invasjonsstyrkene. Moses’ gjerning er utført, om inspirert av Akhnaton eller ikke. Enguderiet er innført. Krigen kan begynne.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160907

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no