Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KLEOPATRA
Den siste ptolemeers eventyr med to betydelige romere, hennes innvirkning på verdenshistorien og hvordan ettertidens forfattere har skapt en mytisk skikkelse av henne.
Kleopatra 7. Filopator begikk selvmord på dagens dato, 39 år gammel, år 30 før Kristus. Hun hadde da vært farao av Egypt siden hun var 18. Hun var den siste herskeren i det ptolemeiske dynasti, og hun var og er fortsatt verdenshistoriens mest berømte dronning.

Makedoneren Aleksander den store erobret Egypt i 332 f.Kr. Kort før hans død ble Ptolemaios, sønn av en av hans generaler, provinsguvernør i landet. I år 304 tok han kongetittel og grunnla dermed det ptolemeiske dynasti, som varte helt til Kleopatra tok livet av seg.

15 gresktalende konger bar det makedonske navnet Ptolemaios. Under dem ble residensbyen Alexandria sentrum for handel, religion, litteratur og vitenskap.
Kleopatra tok tronen da hennes far døde, formelt hersket hun sammen med sine to brødre. Hun var hustruen til den ene av dem, akseptabel praksis i det egyptiske kongehus, og det fortelles at hun forgiftet ham. Da hun var 21, fjernet den andre brorens rådgivere henne fra makten og tvang henne til å flykte. Samme år seiret Julius Cæsar i Roma, og hans rival Pompeius søkte tilflukt i Alexandria. Kleopatras bror, Ptolemaios 13., fikk da Pompeius myrdet for å innynde seg hos Cæsar, som kom på besøk to dager senere. Ptolemaios smilte og viste frem det avhogde hodet. Det var en tabbe. Pompeius var riktignok Cæsars politiske motstander, men han var også hans svigersønn. Julius Cæsar hærtok byen og fikk Ptolemaios 13. druknet i Nilen.

Kleopatra besøkte Julius Cæsar og ankom rullet inn i et persisk teppe. Det syntes Cæsar var så morsomt at han gjeninnsatte henne på tronen. Dessuten kunne han ikke motstå henne. De fikk en sønn som ble kalt Cæsarion, ”lille Cæsar”. Men i Roma var hun ikke populær. Etter attentatet på Cæsar møtte Antonius henne for å sjekke ut hennes lojalitet. Igjen ankom hun storslagent og sjarmerende og igjen ble hun gravid – denne gang med tvillinger. Fire år senere slo Antonius seg ned i Alexandria. Barna deres ble gjort til medherskere og fikk titler. Antonius var tiltrukket av kvinnen, byen, Egypt og luksuslivet. Romerne så dronningen og de romerske lederne som hadde latt seg lokke av henne som en sammenhengende skandale. Oktavian overtalte senatet til å føre krig mot Antonius, seiret og invaderte Egypt. Antonius’ styrker ga opp og deserterte, og Kleopatra og Antonius begikk begge selvmord. Kleopatra skal ha forgiftet seg med en slange 30. august år 30 før Kristus. Cæsarion ble henrettet av Oktavian, som senere tok navnet Augustus, hersket over Romerriket i mange tiår og innførte en langvarig fred på romerske betingelser, senere kalt Pax Romana.

Kleopatra var en dreven politiker med store kunnskaper og skal dessuten ha hatt enorm utstråling som kvinne. Romerne hatet henne med stor styrke. En skriver at lyden av hennes skingrende musikk forgiftet Kapitol med galskap, og at hun var feig nok til å bruke trolldom i sin maktkamp. Det ble spekulert at hun en gang oppløste sine perle-øreringer i eddik og drakk blandingen for å gjøre inntrykk på ektemannen.

Den nåtidige biografen Lucy Hughes-Hallet finner trekk hos henne som minner om den gamle Moder Jord-gudinnen: Hun gir generøst av sitt overflødighetshorn, hennes elskere suger næring av henne, hun dreper selv når hun vil og slangen, visdomsdyret, er hos henne på slutten.
Bernard Shaw lar henne i ”Cæsar og Kleopatra” fra 1900 utbryte maktberuset til ham:

”Jeg elsker deg for at du gjør meg til dronning. Jeg vil få alle mennene jeg elsker til å bli konger. Jeg vil ha deg til konge. Jeg vil ha mange, små konger, med runde, sterke armer og når jeg blir trett av dem, vil jeg piske dem til døde men du skal alltid være min konge: min elskelige, snille, kloke, gode, gamle konge!”

Og Cæsar svarer:

”Å, mine rynker! Og mitt barns hjerte. Du kommer til å være den farligste av alle Cæsars erobringer.”

Shakespeare lar henne i ”Antonius og Kleopatra” selv kommentere til sin tjener Iras, hvordan hun kommer til å bli portrettert i ettertiden (Bjørn Alex Herrmans oversettelse):

”Jo vær trygg, Iras. Skamløse liktorer vil klå på oss som luddere, sangere vil skråle om oss. Kvikke klovner vil improvisere oss og våre fester i Alexandria Antonius blir fremstilt full, og jeg må se min storhet bli hvint frem av en gutte-Kleopatra utmaiet som hore.”

Men de skal få litt å bryne seg på, de som vil håne henne, for hun har regissert det meste selv, og gjør det fortsatt i det store, avgjørende som nå står igjen, hennes egen død. Også her triumferer hun:

”Gi meg min kappe. Kronen og. Jeg har udødelige lengsler i meg. Aldri skal saften av Egypts druer igjen få fukte disse lepper. Skynd deg, Iras. Jeg syns jeg hører at Antonius kaller. Jeg ser han springe opp og lovprise min edle handling jeg hører ham håne Cæsars hell, det som guder gir som påskudd for vrede siden. Ektemann, jeg kommer!”

Noen av de egyptiske faraoene kunne gå langt når det gjaldt å fremstille seg selv som guddommer. Kleopatra var intet unntak. Men hun er den eneste av dem som fortsatt blir dyrket.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160902

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no