Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
AUGUSTIN
Augustins vei fra manikeismen gjennom sin berømte omvendelse til posisjon som den vestlige kirkens far.
Mennesket er syndig i sin natur. Arvesynden tar form av seksuelt begjær. Bare Guds nåde kan påvirke deg til å ville det gode. Gud virker gjennom historien, som er en kamp mellom det onde og det gode der det gode vinner til slutt.

Den som utformet disse tankene, blir kalt den vestlige kirkes far, og er blitt helgen med minnedag 28. august. Men til forskjell fra helgener før ham er beretningene om ham ikke basert på vandrehistorier og legender, men på historiske dokumenter, teologiske skrifter og ikke minst hans egen berømte selvbiografi.

Aurelius Augustinus ble født 13. november 354 i Tagaste i romersk Nord-Afrika, nå Soukh Arras i det nordøstlige Algerie. Romerriket var kristnet og hovedstaden flyttet til Konstantinopel. Augustins mor, Monica, en svært troende kristen, prøvde tålmodig å omvende sønnen. Da Augustin var 17 år gammel, traff han en ung, afrikansk kvinne og levde i samboerskap med henne til han var 31. Konkubinatet, som det het, var en anerkjent ekteskapsform. De fikk sønnen Adeodatus, som Augustin oppdro med omsorg. Han hadde studert i Kartago og begynte nå som lærer i retorikk i hjembyen. Keiserne kjempet mot hedenskapen med lover og forbud. Augustin, påvirket av klassiske forfattere, fattet større interesse for manikeernes religion, og i ni år var han manikeer.

I manikeismen er menneskeånden en gnist av guddommens lys, fanget inne i materien, målet er å frigjøre den. Perseren Mani sier at Storhetens Far fører mennesket tilbake til lyset ved hjelp av frelsere, som Kristus. Mennesket er i kraft av sin natur trukket inn i striden mellom onde og gode makter – og har derfor ikke ansvar for sin synd. Manikeerne dyrket streng forsakelse for å frigjøre seg fra den syndige materien. Fra 400-tallet ble de forfulgt av de kristne, og i løpet av de neste 300 årene forsvant de. I Sør-Kina eksisterte manikeismen frem til 1600-tallet. Manikeerne dyrket streng forsakelse, noe som gjorde inntrykk på Augustin.

Moren ville beholde ham i hjembyen, men som 29-åring dro han til verdensmetropolen Roma for å forelese. Moren kom etter. Han ble ansatt som professor i retorikk i Milano. Moren kom etter dit også. Nå ble han kjent med nyplatonikerne, som betonte sjelens og ideenes eksistens og mente at en åndelig kontakt med det guddommelige var mulig. Dette ble Augustins bro over til kristendommen.

Tidens store predikant var Ambrosius, en karismatisk forsvarer av kirken. Gjennom ham fikk Augustin innblikk i østlig teologi. Etter press fra moren skilte nå Augustin seg fra sin afrikanske konkubine. Men til morens skuffelse innledet han straks et forhold til en ny kvinne. Mens disse konfliktene pågikk, fikk Augustin for første gang høre om eremitten Antonius, som hadde gitt bort alt han eide til de fattige og streifet omkring i ørkenen sammen med andre eremitter og inspirerte til dannelsen av de første kristne klostre. En venn forteller Augustin hvordan han ble omvendt av å lytte til fortellingen om Antonius’ liv. Augustin skriver, med Gud som adressat:

”Uten å vite det, kastet jeg meg ned under et fikentre og lot tårene få fritt løp. Og jeg sa til deg. ”Hvorfor skal det ikke bli slutt på min elendighet i denne time?” Da hører jeg fra nabohuset en røst som synger om og om igjen: ”Ta og les!” Jeg kunne ikke forklare det på annet vis enn at det var et bud fra Gud. Jeg åpnet Apostelskriftene og leste avsnittet øynene først falt på: ” Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen. La oss leve sømmelige som ved høylys dag; ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, i strid og misunnelse. Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekkes begjær.” ”

I den katolske kirkes helgenkalender antydes at dette er historiens viktigste omvendelse nest etter Paulus. Augustin bryter opp med alle kvinner unntatt moren, og sammen med sin sønn blir han døpt påskemorgen 387. Fire år senere blir han prest og senere biskop i Hippo i Nord-Afrika. Han oppfordres til å skrive ned sine opplevelser. ”Bekjennelser” ble fullført i 398.

”Øynene elsker skjønne, skiftende former og strålende, fine farger. Men dette skal ikke eie min sjel. Den skal Gud ha.”

Ifølge Augustin har menneskeheten ikke bare syndet gjennom Adam, men vi er ikke i stand til annet heller. Vi er falne, så vi ønsker å synde, vi velger det. For den frie viljen er underlagt arvesynden. Guds nåde kan imidlertid vinne vår sjel slik at vår vilje blir omvendt og samarbeider med nåden.

I 410 ble Rom invadert av gotere. Det ble tolket som at de gamle romerske guder var sinte fordi de ikke ble dyrket lenger, invasjonen var de kristnes skyld. 14 år brukte Augustin på å skrive ”Om Gudsstaten” – som et svar på disse beskyldningene. Han forklarer at hedenske guder verken bringer jordisk eller himmelsk lykke. Og heller ikke kristendommen, hevder han, bringer noen dennesidig lykke. I annen del av verket følger beskrivelsen av de to stater eller byer, den verdslige byen elsker seg selv og forakter Gud, den himmelske består av det usynlige samfunn som er forutbestemt for frelse.

Augustin var aldri munk, men den asketiske ånden fra den egyptiske ørken sammen med Det nye testamentets skrifter nådde ham og gjorde ham til patriarken blant kirkefedre. Han døde idet vandalene beleiret hans bispestol og det romerske riket falt sammen. Men det var ikke så farlig som før, det var mer eller mindre som det skulle være. Augustins Gudsstat skulle jo vinne til slutt, alt på denne jorden er bare midlertidig.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160902

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no