Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PAN
Skogsguden og naturånden Pan og hans hjemområde Arkadias kulturhistorie. Hamsuns og naturtilbedernes Pan.
”Mange ting forekom mig også så fordreiede, året hadde tolv måneder, men nat blev dag og aldrig var det en stjærne at se på himlen. Og de folk jeg møtte var særegne og av en anden natur end folk jeg kjendte fra før; nu og da var en nat nok til at få dem til å springe ut fra barn av i all deres herlighet, modne og fuldt voksne.” Slik beskriver Knut Hamsuns hovedperson Thomas Glahn sin naturmytiske opplevelse i romanen om nordlandssommerens evige dag. Romanen har navn etter den greske guden Pan.

På denne dagen æret grekerne guden Pan. Dette særegne vesenet i mytologien ble født med geiteben og horn, og det sies at moren stakk av i redsel ved synet, derfor vet ingen hvem hun er. Men Hermes, faren, likte sitt avkom, tok gutten med seg og viste ham frem til de andre gudene på Olympen. Men tilværelsen blant betydelighetene der oppe passet ikke Pan. Han valgte å bosette seg i fredelige Arkadia, hvor han gjette dyr og passet på bikuber, nøt fjellet og skogen, sang og danset med nymfene og tipset jegerne om viltet. Mest av alt likte han ettermiddagsluren hjemme i grotten. Da skulle han ikke forstyrres, og om noen likevel gjorde det, hevnet han seg ved å skrike så håret reiste seg på hodet til stakkaren som hadde bråkt. Hans skingrende hyl var så inntrengende at folk i nærheten kunne bli slått av plutselig, handlingslammende skrekk, derfor kunne han også brukes i krig. Han skal ha skreket slik i slaget ved Marathon i 490 f. Kr. og skremt perserne vekk. Etter det fikk denne slags skrekk navnet “panikk”.

Pan skrøt av at han har ligget med alle Dionysos’ menader da de var på sitt mest berusede. Med nymfen Ekko fikk han datteren Lynx (gaupe). Eufeme, musenes pleierske, fødte ham også en sønn. Pan var så jentegæren at noen av nymfene løp bare de så ham, blant dem Syrinx; som flyktet fra høyfjellet ned til elven Ladon, men der kunne hun ikke komme over og skapte seg om til et strå. Pan klarte ikke å skille henne fra resten av sivet, plukket noen rør og limte dem sammen med voks i rekkefølge etter lengden. Så pustet han i sivet og det kom musikk ut; søtladen, enkel musikk som passer der skogen møter elven. Det nye blåseinstrumentet ble kalt pan-fløyte.

Hans enkle levesett, kåthet og bråsinne betyr ikke at han var noen ubetydelighet. Gudene på Olympen foraktet riktig nok hans livsstil, slik byfolk ser ned på odølinger eller slik høykultiverte mennesker forakter countrymusikk. Men Apollon lærte spådomskunsten av Pan, og flere av gudene der fikk også tak i fløyta hans, og lot som om det var de som hadde funnet den opp. Pan tok det med stor ro og lo av dem. Han er lysten, livsglad og så knyttet til skogen og det landlige at han har fremstått som en ånd, en ivaretager av den guddommelige egenverdien det er å være en del av naturen.

Arkadia er ikke bare et mytisk, men også et virkelig landskap, midt på Peloponnes, hvor man i dag kan leie et stort hus med seks sengeplasser til 10 000 kroner uka. Arkaderne levde av jakt og småfehold og folk fra mer urbane strøk forestilte seg dette som et godt og rolig liv. Det er bakgrunnen for at ordet arkadisk betegner landlig idyll. Pastoralen eller hyrdefortellingen oppsto i senantikken: Et par elsker hverandre i kultiverte, landlige omgivelser der guddommelige og eventyrlige undere er en selvfølgelig del av virkeligheten.”Et in Arcadia ego”, også jeg har vært i Arcadia, var tittelen på to renessansemalerier av Nicolas Poussin (1594–1665), som avbilder hyrder rundt en grav. Tolkere er uenige om hvorvidt det skal bety at også døden befinner seg i Arkadia, eller om det er den døde som formidler at han også har fått sitt av livets gleder. Filosofen Bernard de Fontenelle uttalte at grunnen til at pastoralen står såpass sterkt i kulturhistorien er at den kombinerer menneskets to sterkeste pasjoner: latskap og kjærlighet.

På slutten av 1800-tallet skrev Knut Hamsun til sin forlegger: ”Tenk på Nordland i Norge, samenes område, mysteriene, de store overtroiske forestillingene, midnattssolen, tenk på Jean Jacques Rousseau i disse områdene, hans møte med en nordlandsjente, det er min bok. ”

Jegeren og løytnant Thomas Glahn i en drakt av dyreskinn bor sammen med hunden Æsop i en hytte. Han har en Pan-figur gravert inn i krutthornet og ånder inn naturen.

”Det begyndte å bli ingen nat, solen dukket så vidt skiven ned i havet og kom så op igjen, rød og fornyet, som om den hadde været nede og drukket. Hvor det kunde gå mig forunderlig om nætterne; ingen mennesker tror det. Sat Pan i et træ og så på mig hvorledes jeg vilde bære mig ad?”

Men verken livet eller Glahn passer inn i tiden, og kjærlighetsforholdet mellom ham og Edvarda ender i død og fordervelse. Men med denne romanen puster Hamsun nytt, guddommelig liv inn i norsk natur.

Pan eksisterer fortsatt, ikke minst vi nordmenn vet det, selv uten bøker, med vår tradisjon av naturtilbedelse forkledd som helsebringende turgåing og hytteliv.

Pan har flyttet ut av Arkadia og holder til i Arizona, Schwarzwald og Trysil. Han har neppe geiteben og horn, snarere cowboyhatt og rånerbil med ekstra påklistrede lister. Men han eksisterer – så lenge det fins byfolk som lengter etter landet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160902

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no