Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EKEKO LYKKEBRINGEREN
Om en lykkefigur fra boliviansk folklore, inkamyter og det uoversettelige begrepet huaca.
Ekeko er en indiansk gud for velstand og vekst. Han blir æret i dag, 24. januar, med en årlig messe som kalles ”Alacitas” i La Paz i Bolivia.

Ekeko var en gang hugget ut i stein. Nå for tiden er han kjent som en seks tommer lang dukkemann laget av leire og bekledd som Andesindianer med en fargesterk poncho ikke ulik den Clint Eastwood bruker i ”The good, the bad and the ugly” og tradisjonell boliviansk lue. Ekeko kommer bærende med sekker med mat, børst, godteri, sigaretter og ting. Han er en reisende handelsmann som gir bort varene, en skrytepave som snakker sant, en gullgraver som gir bort gullet sitt, for det er alltid mer der det kommer fra. Ekeko er et fordelaktig bekjentskap, en lykkebringende tulling. Festivalen for ham begynner i dag, varer i to uker – og til slutt ser alle ut som Ekeko.

Han er den håndfaste drømmen om rikdom og velstand som slentrer rundt i Bolivias og det nordlige Argentinas folklore. Det er vanlig å ofre sedler og mynter til ham med ønske om penger, og litt mat for å sikre seg velstand i det store og hele. Mange har ham på en hylle eller som amulett i en nøkkelring. Han har gjerne en åpning i munnen med plass til en sigarett.

Vi stusser veldig. Ekeko minner i litt for stor grad om et miniatyrjuletre av plast til å kunne kalles en gud. Han kunne vært funnet opp av et reklamebyrå og prydet logoen til Rema 1000 som pengeglad og selvironisk handelsmann. Det er ikke det vi forbinder med en guddom. Men tross alt befinner vi oss i inka-land, og dermed er det umulig å la være tenke på fenomenet ”huaka”. Kanskje vi i dag stusser like mye over Ekeko som de spanske misjonærene en gang gjorde da de støtte på det.

Med sentrum i Cuzco i Peru dominerte inkariket en gang hele Andesområdet fra Quito i nord til Santiago i sør. De var først jordbrukere som dyrket mais i fjelldalene og rotvekster i høyden. Først 100 år før spanjolene kom, da de på 1400-tallet var samlet under sin Pachacuti Inca, slo de inn på ekspansjonspolitikk. Det var keiseren som het inka. For europeerne kom det noe unøyaktig til å bli en betegnelse på hele sivilisasjonen.

Inkaene kjente ikke skrivekunsten, men etter hvert som riket utvidet seg, ble bedriftene registrert av en innretning kalt quipu, et sett av kulørte trådknuter som tjente som hjelpemiddel for hukommelsen. Dramaer, sanger og fortellinger om døde inkaers bedrifter ble forfattet av en egen klasse quipu-spesialister. Fra denne kilden kommer de legendariske sagaene om inkadynastiet. Beretningene avspeiler kriger, politiske allianser, rikets utvidelse og dynastiets videreføring. Her er saftige historier om inkaenes helter, som den fjerde riksstyreren Mayta Capac, et skikkelig mannfolk. Hans far inkaen var gammel og svak og hadde gitt opp håpet om en arving, men til slutt fant han en høvelig kvinne, og en sønn ble født. Det ble en underfull fødsel. Barnet lå bare tre måneder i morsskjødet og kom til verden med en tann i munnen. Da Mayta Capac var to år, påførte han store gutter skade i kamp. En dag han lekte med noen fra en annen stamme, brakk han beinet på høvdingens sønn. De andre angrep, men Mayta Capac kverket to av inntrengerne og jaget resten på flukt. Gammelinkaen skjente på sønnen for ha forårsaket en hel krig, men lillegutt stilte styrkene ompp, og inkaene vant.

Legendene er frodige, men de spesifikke mytene er få. ennesker blir til stein, kampesteiner til krigere når det trengs som mest, bønner rettes mot spesifikke fjell og de døde kommer på besøk. Og spanjolene hørte altså om noe hellig som ble kalt huacaer. De oversatte det som idoler, for noen huacaer ble laget av tre eller stein. Men ordet innbefatter også steder. En huaca kunne være hva som helst som satte i gang religiøs undring. For Andesfolkene var verden beåndet. Huacaer kunne også ta form av personlige talismaner lamaer eller små mennesker av stein til å plassere på en nisje i huset. Og enda en form for huaca: I disse strøkene er det blitt drevet naturlig mumifisering i 5000 år. Liket ble tatt opp til høyfjellet eller ørkenen ved kysten for å bli tørket. Noen familier ville oppbevare sin døde far eller mor hjemme, kle dem ut og ta dem med i paraden på de dødes dag. Flere døde kunne ved spesielle anledninger sitte sammen i grupper på hovedgaten i Cuzco. Lykkeamuletter, røyser, statuer og døde, alt er huaca.

Det VAR huaca. Spanjolene brente, knuste og jevnet alle huacaer med jorden. En enkelt misjonær skrøt av at han hadde ødelagt 30 000 idoler som han kalte det, og 3000 mumier.

Legender kan ikke ødelegges på samme måte. Ved kysten ble det fortalt om kjemper som hadde kommet eller skulle komme vestfra, kledd i dyreskinn og i sivbåter store som skip. De slo seg ned og oppnådde velstand, men lokalbefolkningen led og ble misunnelige. Så en dag kom en engel fra himmelen med et flammende sverd og spiste alle kjempene, det lå bare hodeskaller tilbake.

I virkelighetens verden kom kjempene fra øst, og ikke var de så store heller, men ødeleggelseskraft hadde de. De fant at lokalbefolkningens verden besto av små, hellige natur- eller menneskeskapte ting, kalt huacaer. De er borte for lengst nå, verden er ikke hellig lenger, og det er ikke en eneste huaca igjen, jo forresten én. Den erobrerne fra Europa ikke hadde hjerte til å ødelegge, Ekeko, velstandens gud, den lille heldige landsbytullingen, meglerens og lottomillionærens drøm, personifikasjonen av knitrende pengesedler. Det kunne aldri falle noen europeisk eller nordamerikansk erobrer å kalle en slik figur hedensk og brenne ham, for han har sjarm. Derfor finnes han, og feires han i dag, 24. januar, i to uker til ende i La Paz, slik han stort sett feires de fleste andre steder stort sett hele tiden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no