Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
Hvorfor malte Munch himmelen rød i sitt berømte Skrik? Mytiske og vitenskapelige tolkninger av vulkanutbrudd, jordskjelv og flodbølger.
Krakatau (eller Krakatoa) er en vulkan på en øy mellom Java og Sumatra. 26. august 1883 hadde den et utbrudd med en styrke tilsvarende 200 megatonn TNT, 13 300 ganger kraftigere enn Hiroshimabomben. Det fremkalte den høyeste lyden som noensinne har blitt rapportert. Eksplosjonen skal ha blitt hørt 5000 km unna, det tilsvarer avstanden fra Nigeria til Oslo. Askesøylen steg flere mil opp i atmosfæren. 36 417 mennesker omkom. En del av øya på nordsiden kollapset og utløste en tsunami som nådde Sumatra samme ettermiddag og drepte tusenvis også der. Dagen etter sendte en ny eksplosjon sjokkbølger syv ganger rundt jordkloden. Vulkanutbruddet medførte sterkt rødoransje solnedganger over hele verden i månedsvis. Den britiske kunstneren William Ashcroft lagde fargeskisser av dem sett fra England. De må også ha vært synlige i Norge. I 2004 kom tre forskere fra Texas State University med en teori om at den blodrøde himmelen i Edvard Munchs Skrik fra 1893 reflekterer dette vulkanutbruddet.

Munch selv sier om maleriet:

– Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.

Den britiske forfatteren Simon Winchester hevder at vulkanutbruddet bidro til et nasjonalt muslimsk opprør mot de nederlandske kolonimaktene og indirekte til staten Indonesias selvstendighet. Det er ikke så vilt fundert som det kan virke. Naturkatastrofer av dette omfanget fører gjerne til elendige avlinger, hungersnød og epidemier. Politiske konflikter kan bli skjerpet og i sin tur skape omveltninger. Pinsebevegelsens grunnlegger Frank Bartleman så på jordskjelvet i San Fransisco i 1906 som et varsel fra Gud om jordens undergang, og fikk tilslutning. Ytterliggående islamister i øst og kristne i vest tolket tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2005 som Guds straffedom, blant annet den kristne avisen ”Norge i dag.”

Midt under høymessen på allehelgensdag i 1755 ble Lisboa rammet av et jordskjelv som fikk 17 000 av byens 20 000 bygninger til å kollapse. Skjelvet satte i gang branner, en tørr vind f spredte ilden g og satte fyr på det kongelige palasset med et bibliotek med 70 000 dokumenter. En flodbølge druknet hjemløse mennesker som hadde samlet seg på åpne plasser. Tallene på døde varierer fra 20 000 til 70 000. Engelske prester mente at skjelvet var Guds straff over katolikkene, mens katolikkene i Lisboa skyldte på at det var for mange protestanter i landet.

Dette skjedde midt i opplysningstiden, bevegelsen som fremhevet fornuften som rettesnor og med røtter i det vitenskapelige verdensbildet. Opplysningsfilosofene var optimister og festet tillit til det menneskelige fremskritt. Filosofen Kant skrev ”Opplysning er menneskets utgang av dets selvforskyldte umyndighet.” Den nye tankestrømmen i Europa tydet jordskjelvet, ikke som Guds straff, men som et tilværelsens blinde og uprovoserte angrep, som det vi fortsatt bruker som begrep i dag, en ”naturkatastrofe”. I Lisboa kom krangelen mellom opplysningstanken og den religiøse bevegelsen til åpen konflikt. Statsministeren med ansvaret for byens gjenoppbygging benyttet anledningen til modernisering gjennom Europas første alvorlig forsøk på byplanlegging. Samme år utga jesuitten Gabriel Malagrida en bok som argumenterte for at jordskjelvets årsak var portugisernes synder og laster. Jesuittene ble fordrevet, og noen av de ødelagte klostrene ble ikke bygd opp igjen.

Mytologien vrimler av guder som lager lyn, torden og jordskjelv. Greske Poseidon har tilnavnet jordrysteren. Mestersmeden Hefaistos var vulkangud, og bevisstheten om ildens destruktive kraft men også teknologiske potensial, gjorde at han samtidig var gud for smeder, håndverkere og metallurgi. På Hawaii heter vulkangudinnen Pele, henne fortalte jeg om for fem dager siden. Mytologen Karen Armstrong beskriver en hypotese om at den gammetestamentlige Jahve opprinnelig var en vulkangud. Moses må være på fjellet alene for å få sine steintavler med bud, og Jahve er stadig forbundet med ild. Uansett skapte han tidenes ”naturkatastrofe” med syndfloden. Men den var et ledd i en plan, en totalstraff for menneskehetens udugelighet.

I dag er ser vi på disse mytene som naive forklaringer på naturkrefter. Men de var ikke bare forklaringer. De satte de uhyrlige katastrofene i en sammenheng som gjorde det følelsesmessig mulig å forstå dem. I dag når mennesket er uten gud, og naturen viser seg uhyrlig, grotesk, destruktiv og uforståelig brutal, har vi ikke et forklaringsproblem, det tar vitenskapen seg av, men vi har et problem med å sette opplevelsen i noen som helst sammenheng. For når ild, aske, flodbølger og eksplosjoner tar kommandoen som i Krakatau, går også språket i stykker. Uten guder og demoner fins det ikke lenger noe navn på hjelpeløsheten. Den fortvilede opplevelsen av at vi er underkastet så umiddelbart uforståelig kolossale krefter, har ikke noe uttrykk, vet vi ikke lenger hvem vi er.

Nå er det nok temmelig usannsynlig at det var utbruddet i Krakatau som forårsaket bakgrunnshimmelen i Munchs berømte bilde. Kunsthistorikere generelt avfeier teorien ved å påpeke det faktum at Skrik ble malt ti år etter katastrofen. Men kan synet av himmelen som plutselig ble ”bolig rød”, være et minne fra 1883? Svært lite trolig. Melankoli, naturmystikk, erotikk og død, indre, ikke ytre konflikter, fyller hans verden. Dessuten led han av paranoia og overdrevent alkoholforbruk. Det virker bortimot uhørt at han skulle kommentere et vulkanutbrudd på andre siden av jordkloden – eller latt seg inspirere av det uten å nevne det eller uten å vite det.

Men ville teorier kan iblant være fruktbart i seg selv. For VI kan se en sammenheng. Det er naturen som skriker, skriver Munch selv. Vi hører ikke til i den lenger. Maleriet er blitt stående som et sinnbilde på det moderne menneskets eksistensielle angst. Angsten blir bare tydeligere når katastrofen bringer oss til en fortvilelse der vi ser at reglene, mønstrene, kommunikasjonen, språket og identiteten bare er en menneskelek, at bak den er det ingenting, bare en fremmed, blodrød himmel. Det skriker, vi skriker som da vi kom ut av mors liv, frarøvet all trygghet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160826

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no