Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
Hva mente Nietzsche med at Gud er død, og hvorfor brukte han den gamle persiske profeten Zarathustra som talerør?
”Gud er død.” Hva mente filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche med det?

Selv døde han 25. august 1900, 56 år gammel. Da hadde han vært sinnssyk, pleietrengende og i søsteren Elizabeths varetekt i 11 år. Hun redigerte hans verker på en slik måte at dagens biografer snakker om forfalsking. Hun bidro til å skape den feilaktige forestillingen om Nietzsche som antisemitt og tysk nasjonalist. Da hun selv ble medlem av nazipartiet, gjorde hun det hun kunne overfor Hitler for at broren skulle opptas som nazifilosof.

Hadde det ikke vært for den danske kritikeren Georg Brandes, som ble kjent med ham året før sykdommen satte inn og bidro til å utbre kjennskapet til ham, ville han praktisk talt ha vært oversett i sin samtid. Men NÅ er han på mote. Miljøødeleggelsen, verdenskrigene og atombombene har gjort Nietzsche til presis profet.

”Det moderne menneske står høyt og stolt på spissen av verdensprosessens pyramide. Mens det legger sluttstenen av sin erkjennelse på plass, ser det ut til å rope til den lyttende natur omkring: ”Vi er ved målet. Vi er ved målet. Vi er den fullendte natur.” Hovmodige og stolte europeer av det 19. århundre, du raser som en gal! Din viten fullender ikke naturen, men dreper bare din egen natur.”

Han ble født som prestesønn i nærheten av Leipzig, begynte selv å studere teologi, men fikk problemer med troen og gikk over til klassisk filologi. Han kastet seg over filosofien, og særlig antikkens tenkere før Platon. Karriere og privatliv mislykkes. Han hadde perioder med sterk hodepine. I Roma i 1882 ble han lidenskapelig forelsket i russiske Lou von Salomé, nær venn og samtalepartner. Han fridde, men fikk nei. Søster Elisabeth lite henne ikke og bidro til at hun ble skjøvet ut av hans liv. Han kom aldri over det.

Han fikk ideen til verket ”Slik talte Zarathustra”, fire bøker, på en spasertur i de sveitsiske alper i august 1881. Neste januar begynte han, det var da han tok livet av Gud. Salget gikk så dårlig at forleggeren hans forlot ham. Kritikerne forsto ikke teksten. Den fjerde og siste Zarathustra-boken ga Nietzsche ut selv i 40 eksemplarer. Han ga bort syv til venner og stuet bort resten. I dag kan en hel verden tittelen på den.

Den originale Zarathustra, den persiske profeten, hadde en kolossal innvirkning på åndshistorien. Han innførte det dualistiske prinsipp, som ble adoptert av jøder, kristne og muslimer, av Platon, Augustin og Marx og alle andre som baserer seg på motsetningen mellom mørke og lys, godt og ondt, himmel og jord. Dualismen er persiske Zarathustras nyvinning. Nietzsches Zarathustra er av omvendt, han er kommet for å rette opp denne feilen. Det skal bli ja til alt. Dette er et skritt i retning av en dionysisk filosofi. I ”Tragediens Fødsel” beskriver Nietzsche apollinsk og dionysisk som to urdrifter. Apollinsk er drøm og visjon, harmoni og orden. Dionysisk er alt som drives av lidenskap. I det dionysiske kjenner mennesket seg ett med verdens skapelsesprinsipp. Uten livskraften dette frigjør, vil kunsten og kulturen tørke inn. I vår kultur har moralismen og verdensforakten undertrykt lidenskapene, slik at vi har mistet kontakten med de skapende krefter. Nietzsches Zarathustra stiger ned fra fjellene for å forkynne læren:

En gang var den største bespottelse å spotte Gud. Men Gud døde, dermed døde også disse gudsbespottere. Nå er den største bespottelse å forakte jorden.

En gang så sjelen foraktelig på legemet, og den gang var denne forakt det høyeste. Den ønsket å se det magert, heslig og utsultet. Slik trodde den å kunne unnslippe sitt legeme og slippe bort fra jorden.
Å, denne sjel var mager, heslig og forsulten, og grusomhet var denne sjels vellyst.

Hva er det største vi kan oppleve? Det er selvforaktens store time. Den time da din egen lykke blir deg vammel, og fornuft og dyd en vemmelse.
Den time da du utbryter: ”Hva betyr vel min lykke? Fattigdom, urenslighet og lummer vellyst! Men min lykke skulle rettferdiggjøre selve tilværelsen!”
Den time da du utbryter: ”Hva betyr vel min fornuft? Hungrer den etter viten som en løve etter levende føde? Den er selv fattig, tilsmusset og selvtilfreds!”
Den time da du utbryter: ”Hva betyr vel min dyd! Ennå fødte den ingen storm i meg. Både mitt ’godt’ og mitt ’ondt’ kjeder meg! Alt sammen er bare fattigdom, urenslighet og lummer selvtilfredshet!”
Den time da du utbryter: ”Hva betyr min rettferdighet? Jeg kan ikke se at jeg noensinne var glødende kull. Men den rettferdige er glødende kull.”

Mennesket! Ikke dine synder – din beskjedenhet er himmelropende. Selv gjennom dine synder roper din smålighet mot himmelen!

Gud er død. Det innebærer at også opplysningstankens optimisme er død. Vitenskapen har intet å tilby på det dypere plan. Mennesket må nærme seg det dennesidige. Det er bare mulig for overmennesket. Overmennesket var en idé, et perspektiv, noe å strebe etter. Ennå, skriver Nietzsche, er intet overmenneske født. Den platonske idéverden og kristendommen må erstattes med jorden. Viljen til makt er tilværelsens skapende prinsipp. Lever du på en slik måte at du kan si ja til verden som den er, helhjertet og uten forbehold?

Ikke en hvilken som helst Gud, men de faste sannheters og trygge autoriteters gud, han som sto for orden i tilværelsen, tok vare på oss og lovte oss en eller annen form for utvikling, en mening, samme hvilken, han som var de bokstavtro kristnes, kulturoptimistenes, de skråsikre ateistenes og den sannhetsmonopoliserende vitenskapens gud, han døde en vinterdag i 1882 i det mellomeuropeiske høylandet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160826

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no