Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BARTOLOMEUSNATTEN
Apostelen Bartolomeus, det apokryfe evangeliet som bærer hans navn og Bartolomeusnatten i 1572.
Bartolomeus var en av Jesu tolv apostler. ”Bar Tolome” indikerer at han var sønn av Tolmai, plogdrageren. Eksperter hevder imidlertid at han er samme person som evangelisten Johannes omtaler som fiskeren Natanael, som Jesus karakteriserer som ”en sann israelitt, en mann uten svik”.

Det fins et ”Bartolomeusevangelium” overlevert i få eksemplarer på diverse språk. Det er ingenting som tyder på at det har med apostelen Bartolomeus å gjøre, men han spiller en hovedrolle i teksten, som skal være fra 100-tallet. Jesus forteller ham her om sitt besøk i dødsriket. Her kommer det frem at djevelen, med ansikt som lynild og stinkende røyk fra neseborene, en gang hadde vært engel, men da han en gang ble beordret å falle på kne for guds skaperverk, mennesket, nektet han, for det var skapt av leire mens han selv var skapt av ild. Derfor var det han ble styrtet ut i mørket og forvandlet til Satan.

Legendene forteller at Bartolomeus misjonerte i India, Armenia, Etiopia og Arabia, og at han helbredet mange, blant annet den besatte datteren til den armenske kongen, noe som førte til hele kongefamilien omvendte seg. Fortellingene om helgenens relikvier er delvis motstridende. En av de mer håndfaste går ut på at relikviene hans hviler i kirken San Bartolomeo dell'Isola, øya på Tiberen i Roma. Apostelen skal ha blitt myrdet ved å bli flådd levende, hvilket har ført med seg at hans symbol i kunsten er en slaktekniv. Han er gjerne avbildet med sin egen hud over armen og en kniv i hånden. Hans minnedag 24. august er avmerket på primstaven med en kniv, et symbol som i de mer fredelige nordiske områder har blitt til et tegn på at det i dag er på tide å slakte bukkene.

Den franske kong Henrik 2. døde i 1559. Sønnene hans overtok tronen etter tur, men i praksis styrte enken Katarina av Medici mest. På denne tiden hadde kalvinismen fått stor utbredelse i Frankrike. Kalvinismen lærer, som Luther, at Bibelen er Guds lov, som heller ikke paven kan rokke ved. Og: Noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til fortapelse. Dette kan vi ikke forandre, for vi er prisgitt Guds nåde. Vi må handle for å tro og bli frelst, men denne lydigheten i troen er Guds gave. Dette innebærer et absolutt avhengighetsforhold til Gud gjennom alt vi gjør i livet. Dette fører med seg et inderlig forhold til religion. De franske protestanter var overveiende kalvinister. De ble kalt hugenotter (det franske huguenot var avledet av tysk Eidgenosse [forbundsfelle] og opprinnelig et skjellsord som betegnet at de franske protestanter hadde bånd til de sveitsiske). Spenningen mellom hugenottene og katolikkene var stor. Fra januar 1562 kunne de holde gudstjeneste, bortsett fra i byene. Men bare to måneder senere ble en hugenottmenighet på 1000 mennesker i landsbyen Vassy hugd ned av en katolsk hertug. Dette ga støtet til en 30 år lang krig mellom hugenotter og katolikker. Kampen ble hardere etter hvert som flere fra adelen og også folk som var misfornøyd med tingenes tilstand i sin alminnelighet sluttet seg til hugenottene, som ble en væpnet makt i nasjonen, holdt visse byer og trykket opp egen mynt. På katolsk side kom en motreaksjon i form av Den hellige liga med egne hærer.

Katarina manøvrerte mellom de to partiene. Som ledd i manøvreringen skulle hennes datter gifte seg med overhodet for Bourbon-slekten, ledende blant hugenottene. En mengde mennesker var samlet til bryllupet, da hugenottleder admiral Coligny, ble forsøkt drept av en snikmorder på oppdrag av nettopp Katarina, fordi han politisk var hennes farligste rival. Hugenottene ropte på hevn. Om kvelden 23. august 1572 påsto hun overfor sønnen, den formelle kongen Karl 9., at hugenottene hadde planlagt opprør, og at det var viktig å slå til først. Karl lot seg overbevise, og klokken tre om morgenen 24. august ringte kirkeklokkene i Paris som et tegn på at nå kunne klappjakten begynne. Den spanske ambassadøren var øyenvitne og skrev hjem:

”Mens jeg skriver dette, dreper de alle, de kler dem nakne og sleper dem gjennom gatene. De plyndrer husene og skåner ikke et barn. Lovet være Herren som har omvendt de franske fyrstene til sin sak.”

Titusener ble drept. Massakrene spredde seg til andre byer. Og bryllupet? Jo, brudgommen, Henrik, reddet sitt liv ved å gå over til katolisismen i siste liten. Om de så levde lykkelige alle sine dager, er uvisst.

Det er dette som kalles BARTOLOMEUSNATTEN, et uttrykk som er mer kjent enn selve apostelen, et ord som lukter massedrap utført i begeistringens rus.

Djevelen i Bartolomeusevangeliet var opprinnelig en engel som ikke ville falle på kne for det mennesket Gud hadde skapt i sitt bilde. Det kan kalles å holde et menneskeliv for hellig. I så fall gir det mening å si at det nettopp er djevelen som går igjen i Paris 24. august 1572, som han senere gjør det i My Lai, på Kambodsjas dødsmarker, i Auschwitz og Srebrenica. Han har ikke lenger ansikt som lynild og stinkende røyk fra neseborene, han følger med i tiden. Det er en av hans spesialegenskaper, for å få oss til å tro at han ikke fins.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160826

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no