Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
NEMESIS
Bakgrunnen for hevngudinnen Nemesis. Myten om Nemesis og Narcissus.
I en direkte linje fra Athen til Marathon og videre gjennom det nordlige Attika finner man i dag, ved kysten Rhamnus, et utgravningssted. En gammel legende forteller, at den persiske hæren, før det berømte slaget mellom persere og grekere, brakte med seg en kolossal marmorblokk hit. Den skulle brukes til å hugge ut et minnesmerke over deres seier, som de altså holdt som sikker. Men det var grekerne som vant slaget, og en elev av billedhuggeren Fidias hugde ut en statue av en gudinne av den selvsamme steinen. Billedhuggeren tenkte på en nymfe, en kvinnelig naturånd tilbedt i området ved navn NEMESIS. Etter 500 før Kristus ble et tempel bygget rundt statuen i Rhamnus. Slik ble en lokal guddom en verdensberømt skjebnegudinne. Restene av templet ligger der fortsatt.

Mens budbringeren Feidippides brakte nyheten om grekernes seier ved å løpe til Athen (mer om slaget ved Marathon 12. september), ble steinen fraktet motsatt vei, fra Marathon til Rhamnus.

Tyche er Zevs’ datter, som han har gitt makt til å bestemme hva slags skjebne hvert dødelige menneske skal få. Noen skjenker hun mengder fra sitt overflødighetshorn, andre tar hun fra det lille de har. Hun porsjonerer ut lykke mens hun sjonglerer med en ball for å statuere tilfeldighetenes usikre spill. Men dersom en som hun har favorisert med store midler, aldri ofrer noe til gudene, stepper Nemesis inn og ydmyker ham.

Nemesis bærer en apalgren i den ene hånden, et hjul i den andre og en sølvkrone på hodet. Hun er havstrømmen Okeanos’ datter og har noe av Afrodites skjønnhet ved seg. Det fortelles at Zevs en gang forelsket seg i henne og forfulgte henne over hele verden. Selv om hun stadig forandret form, fikk han tak i henne til slutt, ved selv å skape seg om til en svane. Han fikk sin vilje med henne og hun la et egg. Egget ble funnet av prinsessen Leda, ut av egget kom Den Skjønne Helena som Leda da ble fostermor til. I en annen og vel så kjent versjon er det Leda Zevs forfører som svane. Akkurat denne pussigheten har sin forklaring. Nymfen Nemesis fra Rhamnus het et annet sted i Hellas Leda. Dette har igjen sitt opphav i førhellensk tid da kongen, etter å ha regjert en periode, symbolsk eller reelt skulle ofres og spises. I de tidlige varianter av fortellingene om kjærlighetsjakten var det Nemesis, som den gang var en månegudinne, som forfulgte den hellige kongen mens han forvandlet seg til hare, fisk, bie og mus, eller hare, fisk, fugl og hvetekorn – og til slutt fortærte hun ham. Ved patriarkatets seier snus dette forholdet; det er nå den maskuline Zevs som forfølger gudinnen, forvandler seg til forskjellige dyr, og til slutt, ikke spiser henne, men befrukter henne.

Nemesis har utviklet seg til å bli begrep for en langsiktig rettferdighetens hevn. ”Det går en Nemesis gjennom livet,” sier vi når vi skal henvise til en urett som endelig er gjort godt igjen ved skjebnens inngripen. Grekerne tenkte seg en balanse i alt; medgang og motgang veier opp for hverandre. Det største av alle lovbrudd er hybris, overmot, det å utfordre gudene. Da blir gudene hatefulle, og Nemesis er deres utøvende makt, alltid er klar til å utjevne forbrytelsen med en porsjon ulykke.

Nemesis dukker opp som selvstendig vesen i fortellingen om Narsissus. Han var en vakker yngling som nymfen Ekko avstandsforelsket seg i. Men gutten la ikke en gang merke til henne, derfor bleknet hun i sin kjærlighetssorg, som så mange ulykkelig forelskede gjør, til en skygge, og kunne til slutt bare gjenta det andre sa. Slik fikk all gjenlyd navn etter henne.

Vi ville kanskje si at Narsissus ikke hadde noe skyld i hennes skjebne, han var bare ikke oppmerksom nok. Men hevngudinnen Nemesis spør ikke om slik. Hun så bare at den vakre unge mannen hadde forårsaket en nymfes elendighet. Det er uverdig av en dødelig å nekte en kvinne kjærlighet, men å overse henne er det bare guder som kan tillate seg. Ja, Narsissus hadde i sin tankeløshet i praksis vært overmodig. Nemesis ledet ham til å drikke av en viss kilde nær musenes, fjell, og idet han drakk, fikk han øye på sitt eget speilbilde. Han ble håpløst forelsket i dette bildet, og siden han ikke kunne nå det med omfavnelse, ble han liggende der ved kilden til han råtnet. Av komposten etter hans døde legeme vokste en ny blomst, narsissen.

Nemesis gjør seg usynlig gjeldende i samtlige greske tragedier. Har de klassiske dramaene om Antigone, Elektra og Oidipus noen gjennomgående tråd, er det beskrivelsen av de menneskelige vilkår, fremstillingen av vår begrensning, kortsiktighet og manglende evne til utsyn. Vi må erkjenne, forstå, akseptere og handle deretter. Ellers er Nemesis der. Kong Agamemnon, hellenernes general i toktet mot trojanerne, begikk en ungdomssynd, drepte en hjort i en hellig lund som tilhørte jaktgudinnen Artemis, uten å be om tillatelse og uten å bote. Han førte den greske flåte mot Troja, men en dag fikk de ikke vind og kom ikke videre. Det var gudinnen Artemis som holdt naturkreftene tilbake, og det gjorde hun til krigerkongen hadde ofret det kjæreste han hadde, sin egen datter. Og ulykkene baller på seg fordi kongen er vaklevoren og smålyver og gjemmer seg og er ute av stand til å ta en avgjørelse. Konflikten forplanter seg gjennom flere generasjoner og blir beskrevet i hele fem skuespill. Det er Nemesis som er på ferde, gudinnen som aldri kan glemme.

23. august mintes grekerne henne. Det er ubehagelig å forestille seg at hun eksisterer, en mørk, stille, langsomtgående skjebnens styrelse som ingen slipper unna. Men det er om mulig enda mer ubehagelig å tenke seg at hun ikke eksisterer.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160826

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no