Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BERNHARD AV CLAIRVAUX
Bernhard, klosterreformene og cistercienserbevegelsen. Bernhard som mystiker.
Kirken og klosterlivet i Europa hadde problemer: Korstogene, forfølgelsen av annerledes tenkende, pavekirkens enorme verdslige makt, forfallet i geistligheten og et endeløst, maskulint ordkløveri om begreper preget det religiøse liv. Det trengtes kjærlighet, inderlighet og ny, åndelig næring. Den skulle komme, ikke minst med utgangspunkt i det kvinnelige elementet i kristendommen, Guds mor, som langsomt fikk mer innflytelse.

Reform-idéer kommer gjerne fra ildsjeler som ikke er særlig praktiske. De som overtar og viderefører ideene foretar så modifikasjoner og tilpasninger de tror er nødvendig for å få idéene gjennomført, og før noen merker det, har reformene forsvunnet. Men det finnes nytenkende mennesker som kombinerer indre kvaliteter med organisatorisk sans. Det har kommet godt med i kirkens og klostervesenets historie.

Bernhard ble født rundt 1090 i en adelsfamilie på et slott i Burgund. Han var begavet og veltalende og hadde sans for litteratur. Da han var 15 år, døde moren, og i sorgen over henne bestemte han seg for å vie sitt liv til Gud. Han ble munk i det mektige klosteret Cluny, grunnlagt i 910 som en reaksjon mot forfallet i tiden. Munkene der hadde gått tilbake til den opprinnelige klosterregel slik den en gang ble utviklet av Benedikt av Nursia. Bernhard opplevde i Cluny at munkene holdt seg til regelen, men likevel søkte et komfortabelt liv, han rapporterte at de spiste maten som regelen foreskrev, men på sølvtallerkener, de sov så lite som regelen tillot, men under en brokadebaldakin. Dette ble sett på som unødvendig luksus som ikke sømmet seg en som skulle vie hele sin tanke og gjerning til Gud.

En dag så Bernhard Jesusbarnet i en visjon. Da bestemte han seg for å gå inn i klosteret Cîteaux, på latin Cistercium, grunnlagt 15 år tidligere i et forsøk på å gjeninnføre enkelheten, men nå med så liten oppslutning at det holdt på å bli nedlagt. Bernhard overtalte familiemedlemmer og venner, og med 31 ledsagere dro han påsken 1112 til det fattige, nesten tomme klosteret. Abbeden hadde ikke fått nye medlemmer på årevis og tok imot dem med åpne armer. Tre år senere ble Bernhard sendt ut for å grunnlegge et nytt kloster i Champagne, cisterciensernes fjerde. Tolv munker fulgte ham. Bernhard forandret navnet på dalen det lå i til Lysets dal, CLAIRVAUX og ble abbed der – 25 år gammel.

Han var en streng klosterleder. Maten besto av brød og kokte bøkeblader med salt, botsøvelsene var harde. Det gikk på helsa løs. Biskopen grep inn for å få askesen mildnet. Bernhard innrømmet sine feil. Maten ble mer variert og øvelsene lettere. Cistercienserbevegelsen fikk vind i seilene. Bernhard sendte ut munker som grunnla datterklostre i Nederland, England, Tyskland og Italia – foruten i Frankrike. Han restaurerte ordensregelen, betonte verdien av manuelt arbeid og gikk inn for enkel arkitektur uten utsmykninger for ikke å trekke betrakterens oppmerksomhet bort fra Gud. Som ung skrev han ”Nåden og den frie vilje,” der han som Augustin fastholdt at våre gode gjerninger er Guds Nådes verk og samtidig et resultat av vår frie vilje. Og om Ydmykhetens og Stolthetens stadier:

Ydmykhet er den dyd ved hvilken et menneske setter seg selv lavt fordi det har stor selvinnsikt. Du vil ikke kunne ha virkelig overbærenhet med et annet menneskes svikt før du vet og forstår at den samme svikt finnes hos deg selv. Den stoltes øyne er lukket for alt som avslører hans egen usselhet eller andres utmerkelser, men de er vid åpne for alt som gir ham ros. Hans hensikt er verken å lære deg noe eller selv å bli lært av deg, men kun å vise hvor mye han kan. Han ønsker ikke så mye å forbedre seg, som å gi inntrykk av at han har forbedret seg.

På et konsil i Troyes trakk Bernhard opp konturene til regelen for Tempelherreordenen, med formål å skaffe hengivne riddere for å slåss for Kirken og vie seg til pleie og omsorg for de syke og pilegrimene. Ordenen ble et ideal for den franske adelen. Etter solid diplomatisk innsats for paven i Italia vendte han tilbake til Clairvaux. Endelig fikk han tid til fordypning. Bernhard var mystiker, kalte seg selv ”Marias trofaste kapellan”. En gang skal jomfruen ha vist seg for ham og klemt melk ut av sitt bryst som dryppet på ham. Alle cistercienserkirker siden ble viet til Maria.

Bernhard skrev nå prekener for munkene i Clairvaux med utgangspunkt i Salomos Høysang, om karakteren av Guds tilstedeværelse:

Jeg oppfattet hans nærvær, jeg husket etterpå at han hadde vært hos meg; av og til hadde jeg en forutanelse om at han ville komme, men jeg var meg aldri bevisst at han kom eller at han forlot meg.

Bernhard oppfordret paven til å finne tid til refleksjon og meditasjon, for sin egen skyld, men også for å tenke på de som sto under ham og de som sto over ham. Og han advarte mot pavelig tyranni: ”Det fins ingen farligere gift for deg, intet mer dødelig sverd, enn lidenskapen etter å herske.”

Bernhard var både en mystiker som oppmuntret til bønn og en praktisk organisator som utviklet cistercienserordenen til en massebevegelse. Han døde på klosteret i Clairvaux 63 år gammel. Da talte cistercienserordenen 400 hus over hele Europa. Hans minnedag er dødsdagen 20. august. Han avbildes ofte i hvit cistercienserdrakt sammen med Jomfru Maria. På noen avbildninger fukter Maria hans lepper med melk fra sitt bryst. Et bedre symbol på tidens tiltrengte åndelige næring kan knapt tenkes.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160826

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no